Caritas: – Rigget er rasert

– Det er helt åpenbart at det systemet vi har hatt, det kommer ikke tilbake. Du får ikke den tannpastaen tilbake inn i tuben, sier generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys i Caritas Norge til Panorama nyheter.

– Det er utfordrende, men det er også en mulighet. Nå må vi se på hvordan vi rigger oss best for fremtiden, inkludert hvordan FN skal innrette seg. Da mener vi lokalt ledet utvikling er veien å gå, fortsetter Joys.

Caritas Norge lanserer i disse dager et notat der de kommer med sine anbefalinger til hva den norske regjeringen bør gjøre i møte med den krevende bistandssituasjonen.

Caritas mener at:

• Norge må lede en reform i retning lokalt ledet utvikling
• Videreføre norsk bistand på høyt nivå – og prioritere ekstrem fattigdom og humanitær innsats
• Utvikle en helhetlig strategi for fred

– Rigget er rasert med et pennestrøk, fortsetter Joys og peker på Trumps bistandskutt som alene har redusert global bistand med 40 prosent. 

Også andre land har kuttet omfattende i bistandsbudsjettene de siste årene. 

I Sverige har man gått bort fra målet om en prosent av BNI på bistand og har et mål om å kutte 12 milliarder kroner i bistanden for 2025. Også Storbritannia, Frankrike og Tyskland har varslet omfattende bistandskutt de kommende årene.

Rammet brutalt

Caritas Norge har besøk av direktøren for Caritas Kongo, Abbé Edouard Makimba, når Panorama nyheter får presentert notatet.

Caritas Kongo stiller seg bak Cartias Norges notat og stiller krav til at en større del av bistanden skal styrke de mest sårbare gjennom lokale strukturer i det kriserammede landet. Spesifikt ber de om at mer makt flyttes til de 48 bispedømmekontorene i DR-Kongo som jobber med å hjelpe de mest sårbare i hverdagen.

Makimba forteller om hvordan Trumps USAID-kutt rammet brutalt på veldig kort tid.

– Kuttene rammet helsesystemet hardt og kvinner og barn har dødd som følge av dette. Det har fått veldig store konsekvenser fordi bistanden som ble stoppet fra USA, var veldig akutt. Kuttet skjedde veldig brått. Sykehusene har store problemer, kvinner og barn får ikke riktig behandling. 

USAID-kuttene rammet Kongo i en kritisk tid, helt samtidig som opprørere fra M23-militsen gjorde et voldelig kupp av Goma, et viktig knutepunkt for humanitær hjelp og handel. Massiv befolkningsfordrivelse har også skapt et akutt og omfattende behov for bistand. Uten internasjonal bistand kollapser helsetjenester, vannsystemer, vaksinasjonsprogram, skole og nødhjelp. Syv millioner er nå internt fordrevet i Kongo.

– I tillegg ble midler til prosjekter for utvikling, kuttet. De målene er ikke nådd. Det har destabilisert befolkningen. 

Makimba er enig med Joys i at lokalt ledet bistand kan være en del av løsningen.

– Med denne nye strategien kan vi redusere det administrative aspektet, så pengene blir mer rettet mot folkets behov. Dette er veldig viktig, sier han.

– Vonde og krevende grep

Også tankesmien Langsikt har argumentert for at mer bistand må gå direkte til landene som får hjelp. 

De viser blant annet til en rekke studier som finner postive effekter når lokale organisasjoner får en større andel av bistanden direkte.

Over 90 prosent av norsk bistand til sivilsamfunnet går i dag via norske organisasjoner, som deretter sender penger til samarbeidsorganisasjoner i det globale sør.

Caritas mener tiden er moden for å tenke nytt rundt hvordan pengestrømmen innrettes.

– Det må rett og slett gjøres noen litt vonde og krevende grep, og det tenker jeg at Norge kan være i forkant med å lede. 

– Hva mener du med vonde og krevende grep?

– Vi kan ikke fortsette med alt vi har gjort, det er det rett og slett ikke penger til. Det foregår allerede en stor endring og omorganisering av FN. Man kan ikke fortsette å ha store, dyre kontorer i dyre hovedsteder. Makt og penger må flyttes ut der arbeidet gjøres, ut i lokalsamfunnene. 

– Dette har vært diskutert lenge, men det er nå, i krisetid, at systemet er mest mottakelig for endring – det må vi utnytte.

Vil endre FN

Joys legger til at FN har en kjempeviktig funksjon, men at de i fremtiden bør ha en mer overordnet koordinerende rolle.

– Det er riktig at de som har skoen på, vet hvor den trykker og best kan håndtere det. Og så er det mye billigere. 

– Hvordan tenker du at lille Norge skal bidra til det store arbeidet?

– Norge er den nasjonen som i lang tid har vært best i klassen og høy legitimitet på bistandsfeltet. Vi har vært gode på å støtte FN og sivilsamfunnsorganisasjoner. Jeg ønsker selvfølgelig at Norge skal fortsette med det, og det gir også Norge en posisjon og en mulighet til å lede dette arbeidet med å tenke nytt når vi skal rigge det internasjonale systemet på nytt. For det går jo ikke an å gå inn og tenke at vi skal klatre litt her og klatre litt der, så blir det bra. For det er jo en helt ny situasjon også med hva midler angår.

– Vi må prioritere hardere.

Joys peker på at Norge er et av få land som fremdeles gir en prosent av BNI til bistand.

– Vi bør og har mulighet til å spille en sterk rolle på bistandsfeltet. Vi har dessuten økte oljeinntekter som følge av krigen i Ukraina. Det skulle bare mangle at ikke noe av det går tilbake til det globale fellesskapet i en eller annen form. Når vi investerer så mye som vi gjør, må vi være interessert i å gjøre det på best mulig måte. Som gjør at det kommer menneskene som trenger det til gode, og ikke bare til alle mulige strukturer.

Lite makt er flyttet

Det har lenge vært enighet blant givere og bistandsorganisasjoner både i Norge og internasjonalt om at mer innflytelse og bistandspenger skal flyttes til lokale aktører i fattige land. 

Men bistandstenkere som Langsikt har påpekt at lite makt og penger faktisk har flyttet seg fra rike land til organisasjoner i fattige land.

Utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) har gitt sin tilslutning til mer lokal ledet utvikling gjennom internasjonale forpliktelser og sagt det er regjeringens prioritering å styrke «førstelinja» i sør. Samtidig ga regjeringen en milliard til norske aktører for å styrke samarbeidet med partnere i sør.

At norske organisasjoner fremdeles får mye av ansvaret, skyldes i stor grad tillit i samfunnet og på Stortinget, påpeker Langsikt i sitt notat, som Panorama nyheter tidligere har omtalt. 

– Hvordan kontrollerer man best for korrupsjon og svindel dersom man gir fra seg kontrollen over midlene?

– Man er nødt til å ha en helt klar nulltoleranse for korrupsjon, det er bærebjelken i bistandssystemet. Det handler om kapasitetsbygging, bevisstgjøring og systemer som tar sikte på å forebygge og oppdage korrupsjon. Men all verdens kontroller foretatt på et eller annet kontor langt unna, vil jo heller ikke kunne dekke opp for mulig korrupsjon 100 prosent, påpeker Joys i Caritas.