Valgets kvaler i Sør-Sudan

Registreringsprosessen før valget i Sudan har stort sett fungert bra.

Jenifer Aki løfter det tunge metallstempelet og forvandler enda en stein til salgbar grus. Bare en liten halvtime igjen nå, så kan hun ta kvelden. Det vil si, om en halvtime har hun knust sin siste stein for dagen, men så skal hun prøve å få noe å spise til seg og de fire ungene sine.

– Stemme, sier hun, uten å se opp fra arbeidet.

– Jo da, jeg skal stemme. Jeg har akkurat registrert meg og skal delta ved valget til våren.

– Vet du når det er?

–Nei, men det gjør høvdingen. Det var han sa at jeg måtte registrere meg og det er han som skal fortelle meg når, hvor og hvordan jeg skal stemme, forteller Jenifer.

Valg for første gang

Den 11. april 2010 er det valg i Sudan. Dette blir et oppsamlingsvalg, der til sammen 12 ulike spørsmål skal stemmes over. De viktigste er hvem som skal bli president i Sudan og hvem som skal sitte i parlamentet i Kahrtoum, men i tillegg skal ti mindre kandidatur stemmes over, i det som blir det første valget i Sudan siden 1986. Behovet for å høre folkets røst er påtrengende etter 24 år uten valg og det er mange spørsmål som bør avgjøres demokratisk. Men skeptikerne er redde for at valget blir alt for komplisert.

Unifem har regnet ut at hver velger vil trenge i gjennomsnitt 50 minutter på å gjøre sin borgerplikt. En viktig grunn til denne knusende dommen er at mer enn 60 prosent av befolkningen i Sør Sudan er analfabeter.

Jenifer løfter stempelet til neste slag. Hun kan verken lese eller skrive, og vet at hun er helt avhengig av høvdingen eller en annen skriftlærd for avgi sine 12 stemmer.

– Jeg aner ikke hva som skal gjøres når det er valg. Da jeg skulle registrere meg måtte jeg gå til noen folk som førte lister over de som ville stemme ved valget. Siden jeg ikke hadde noen identifikasjonspapirer måtte høvdingen og en annen mann fra landsbyen bevitne at jeg var meg og så var det greit, forteller Jenifer og legger til at selve valget er så langt inne i fremtiden at hun ikke klarer å tenke så mye på det ennå.

– Hvorfor vil du stemme?

– Høvdingen mener at det er viktig at vi viser at vi kan og vil stemme. Dessuten er vi med på å bestemme hvem som skal sitte i parlamentet i Khartoum. Det er nok arabere der fra før, så det er viktig at så mange som mulig av våre kandidater fra Sør-Sudan kommer inn, sier firebarnsmoren, som ble eneforsørger da mannen hennes falt i borgerkrigen.

Hvor mange?

Men både Jenifer og de fleste andre sørsudanesere er tilfreds med at krigen er over, og ser frem til å bygge landet etter demokratiske prinspiper. Men etter mer enn 20 år med borgerkrig er mistroen til alt som kommer fra Khartoum svært stor. Dette kan få direkte følger for valget, blant annet fordi folketellingen, som inndelingen av valgkretsene baserer seg på, ikke er akseptert av regjerningen i Sør-Sudan (GOSS). Det er 270 valgkretser i hele landet, men hvor mange av disse som hører til i sør er fortsatt usikkert. President Salva Kiir mener at 1/3 av Sudans befolkning bor i sør, men folketellingen (the cencus) fra 2008 konkluderte med at bare vel 8 av totalt 39 millioner innbyggere bodde i det sørlige Sudan. I tillegg bor det i følge samme folketelling ca 500.000 sørsudanesere i nord.

Det betyr at Salva Kiirs parti, SPLM ikke godkjenner forutsetningene for det valget de snart skal delta i.

I tillegg til uenigheten om antall valgkretser og dermed antall kandidater fra sør i parlamentet er det også uenighet om hvor grensene for de ulike valgkretsene skal gå. Senest for fire uker siden ble ministeren for skog- og landbruk , Samson Kwaje forsøkt myrdet da han skulle mekle i en konflikt der folk i Wondruba, sør for hovedstaden, protesterte mot at de ble regnet som del av Lainya valgkrets og ikke av Juba.

– Vi burde absolutt hatt mer tid til å avvikle dette valget, sier Ezekiel Lol Gatkuoth, som leder GOSS sitt kontor i USA. Han fyller egentlig rollen til en ambassadør, men ettersom Sør Sudan ikke er noe eget land må han nøye seg med tittelen Head of Missin.

– Men selv om skulle ønsket oss mer tid har vi det ikke, sier Gatkuoth, og tilføyer at han tror den tekniske avviklingen av valget tross alt vil gå greit hvis både FN, NGO’ene og GOSS jobber godt sammen i de månedene som er igjen.

– Det er atskillig mer bekymringsfullt at regjerningspartiet, NCP gjør det de kan for å stikke kjepper i hjulene. Gatkuoth viser til myndighetenes bruk av den forhatte ”National security Act” som gir myndighetene anledning til å slå hardt ned på alt den selv definerer som regimefiendtlig aktivitet. Georgette Gagnon, som er Afrika-direktør i Human Rights Watch er hjertens enig i at loven er et demokratisk problem for Sudan.

– Valget blir på mange måter en demokratisk generalprøve for Sudan. Klarer vi dette valget vil vi nok være klare for folkeavstemingen i 2011der Sør-Sudans skjebne skal avgjøres, sier Ezekiel Lol Gatkuoth. Det vil trolig bli et overveldende flertall for løsrivelse, og det er denne avgjørelsen GOSS ser på som den store milepælen i Sør-Sudans historie.

Boikott

Foreløpig siste politiske krise kom mandag 7. desember da en demonstrasjon for demokratiske reformer ble stanset av politiet i Khartoum, med referanse nettopp til Natinal Security Act. SPLM’s generalsekretær Pagan Amum, SPLM’s nestkommanderende I Nord-Sudan Yasser Arman og Abbas Gumma ble arrestert. Dette førte til at kontoret til regjeringspartiet (NCP) i Kahartoum Wau og Rumbek ble stukket i brann. Selv om politiet slapp de arresterte etter kort tid mener president Salva Kiir at dette bare er nok et bevis på at Nord-Sudan ikke er interessert I demokrati.

– Disse arrestasjonene er ikke bare provoserende, de er også lovstridige fordi bade Sudans grunnlov og fredsavtalen (CPA) slår fast at det skal være lov å flagge politiske standpunkt med fredlige midler, sa Kiir i en uttalelse.

Klimaet for fredelige demokratiske prosesser er ytterligere svekket av at SPLM sine parlamentsmedlemmer marsjerte ut av nasjonalforsamlingen i oktober i protest mot det de oppfattet som bevisst sommel fra Khartoum sin side med å etterkomme kravene i fredsavtalen (CPA).

Speakeren i parlamentet, Ahmed Ibrahim El-Tahir, svarte med å stoppe lønnsutbetalingene til de protesterende sørsudaneserne – en handling som SPLM mener er grunnlovsstridig.

Jenifer Aki har liten kjennskap til de politiske spillet som går for seg i Juba og Khartoum, men hun er likevel sikker på at det vil være feil av henne å ikke delta.

– Men tror du det har noe å si hva du stemmer ved valget?

–Ja, det tror jeg. Vi skal stemme for å få våre folk inn i parlamentet, men det viktigste valget blir selvsagt det som kommer i 2011, når vi skal si ja eller nei til om Sør-Sudan skal bli et selvstendig land.