Noen få tresorter sørger for gjenveksten i Amazonas
Når raserte deler av Amazonas begynner å hente seg inn, er det naturen selv som tar grep. Et fåtall tresorter starter den viktige jobben, viser ny studie.
Et område på størrelse med Spania er blitt avskoget i Brasil de siste fire tiårene, ifølge en oversikt fra Brasils nasjonale institutt for romforskning (INPE). Å forstå hvordan skogen henter seg inn, er avgjørende for arbeidet med restaurering av skog.
Motstandsdyktig
Forsker Fernando Elias ved Emilio Goeldi-museet i Pará i Brasil forteller at av tusenvis av trearter i Amazonas er det en liten gruppe på 15 til 25 arter som gjør mesteparten av arbeidet med å gjenopprette skogen og lagre karbon.
– Det er fantastisk, fordi skogen viser at den er motstandsdyktig. Disse artene gir skogen en ny sjanse etter de store miljøskadene som skjer når trær felles, sier Elias.
– Når du fjerner en skog, fjerner du ikke bare biologisk mangfold og karbonet som er der. Du fjerner skogens evne til å regulere klimaet, legger han til.
Forstå prosessen
Elias ledet studien som ble publisert forrige måned i det vitenskapelige tidsskriftet Global Change Biology. Målet var å forstå sekundærskogene som vokser fram i raserte områder av brasilianske Amazonas.
Forskeren forteller at enkelte arter har en svært rask evne til å etablere seg. Det er viktig, for de skaper forholdene som trengs for at arter som bare finnes i moden, urørt skog, kan etablere seg igjen. Pionerartene gir blant annet skygge, som er avgjørende for de fleste skogsartene.
Lavere temperaturer
Temperaturen under trekronene til disse få artene kan synke med opptil 6 grader celsius, ifølge Elias.
Pionerartene produserer dessuten store mengder blader som faller til bakken. Det øker det organiske innholdet i jorda og setter i gang skogens gjenoppbygging.
Amazonas strekker seg over ni land. Milliarder av trær lagrer enorme mengder karbon og er en viktig buffer mot global oppvarming.
Sekundærskog
Ifølge studien har Amazonas nå et område med sekundærskog på størrelse med Uruguay.
Sekundærskog vokser fram i forlatte beitemarker, nedlagte gårder eller der grunneiere er pålagt å restaurere skog.
Forskere har brukt data fra slike gjenvoksende skoger i fire regioner i det østlige Amazonas, som til sammen representerer mer enn 25.000 trær og palmer, for å forstå hvordan skogen henter seg inn igjen.
Enkelte sorter hadde vokst til igjen i løpet av bare ett år, andre hadde brukt opptil 60 år.
Viktig kunnskap
Blant de dominerende trærne var Cecropia palmata, med lys grå stamme og store fingerdelte blader, og Inga alba, hvis lange belger inneholder et spiselig, søtt fruktkjøtt.
Palmearter som den høyreiste Inajá og babassupalmen – verdsatt av lokalsamfunn for sine oljeholdige nøtter – har også spilt en viktig rolle i gjenoppbyggingen.
– Hvis vi vet hvilke arter som dominerer karbonlagrene og styrer hvordan disse økosystemene fungerer, kan vi bruke denne kunnskapen til å restaurere skogen raskere, mener Elias.
Vil stanse avskogingen
Under president Luiz Inácio Lula da Silvas regjering falt avskogingen i fjor til sitt laveste nivå på ti år. Regjeringen ønsker å stoppe skogtapet innen 2030.
Brasil har forpliktet seg til å restaurere 120.000 kvadratkilometer land som en del av sine forpliktelser under Parisavtalen.
