Mangler 130 milliarder nødhjelpskroner
En rekke samtidige humanitære kriser gjør at behovet for nødhjelp er enormt. Men pengene som skal betale for hjelpen uteblir.
Hvert år legger FN og samarbeidspartnere fram planer for hvordan man skal dekke de humanitære behovene i kriseområder. Ifølge FN trengs det i år litt mer enn 190 milliarder kroner til å dekke de mest grunnleggende behovene for nødhjelp.
Halvveis inn i året viser regnskapet at kun rundt 63 milliarder kroner er kommet inn. Det betyr at nærmere 130 milliarder kroner fremdeles mangler.
– Pengene som mangler utgjør under en tjuekroning per person i verden. Noen av verdens rikeste personer kan dekke finansieringsgapet på egenhånd. Mange land har mulighet til å ta hele regningen. Derfor er det totalt uforståelig og opprørende at verdens land sammen ikke er villige til å bidra med tilstrekkelig støtte, sier Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland i en pressemelding.
Mange kriser samtidig
En rekke store, samtidige kriser: Syria, Jemen, Sør-Sudan, Tsjad-sjøen og Somalia, gjorde at FN tidligere i år advarte om at verden sto overfor den største humanitære krisen siden 1945. At det er humanitære kriser så mange steder samtidig gjør at finansieringsbehovet er større enn noen gang tidligere.
Samtidig blir en rekke kriseområder «glemt», de når ikke opp i kampen om nødhjelpskronene. FNs appeller om nødhjelp til Den demokratiske republikken Kongo, Sudan, Tsjad, Kamerun og Mali er alle under 25 prosent finansiert.
Må kutte i matrasjoner
I flere land, som Kamerun og Nigeria, har hjelpeorganisasjonene vært nødt til å nedskalere arbeidet sitt på grunn av pengemangel. De må blant annet kutte i matrasjonene de deler ut, dele ut mindre vann og mindre såkorn. Ofte blir barna hardest rammet.
– Når vi ikke lenger kan gi mat til alle de underernærte barna i et område, så må vi gjøre en prioritering. Det er moralsk vanskelig, men vi har ikke noe valg, sier Andre Vornic, talsmann for Verdens matvareprogram til avisa Washington Post.
Jan Egeland frykter at de menneskelige kostnadene vil øke, noe som også kan skape langsiktige problemer.
– Det kan bidra til å destabilisere hele regioner dersom vi ikke handler, sier han.
Flyktninghjelpens generalsekretær vil at Norge, som er blant landene som bidrar mest både regnet per innbygger og i rene kroner og øre, skal gi mer nødhjelp.
– Norge gir under 15 prosent av vår bistand til nødhjelp. Det reflekter ikke de store humanitære krisene vi nå står overfor i en verden som forøvrig har fremgang, sier han.
