Kenya koker igjen

Dette er en kronikk. Meninger i teksten er skribentens egne.

Tore Westberg

Nordmann med lang fartstid i Kenya

I januar 2008 sto Kenya i brann etter et svært udemokratisk presidentvalg preget av etniske konflikter. 1400 mennesker mistet livet og om lag 600 000 ble fordrevet fra hjemmene sine.

Etter flere år med politisk debatt om behovet for reformer, var det denne nasjonale tragedien som fikk folk flest til å våkne, og kravene om en ny og moderne grunnlov ble overdøvende.

Dersom en kenyaner var ti år i 2010, da den nye grunnloven ble vedtatt ved folkeavstemning, er hun eller han 25 år nå. Dette er kjernen i den såkalte Gen Z-bevegelsen som markerer seg i folkeopprøret som begynte for ett år siden.

Geoffrey Lugano, professor i statsvitenskap, hevder i The Standard at vi ser mer en kollektiv politisk oppvåkning enn en protest. De har tilgang til informasjon, kan sammenligne seg med andre land, kjenner grunnloven og alle de nye lovene som ble vedtatt senere og de har digitale verktøy.

Politisk hestehandel

Nåværende president, William Ruto, ble valgt gjennom et åpent og transparent valg i 2022. Han lovet arbeid og utdanning og fikk mange unge stemmer, som tre år senere føler seg forrådt. Riktignok fikk de en seier i fjor da en ny skattelov ble forkastet og alle ministre ble avsatt.

Det tok ikke lang tid før den politiske eliten omorganiserte seg. Den aldrende opposisjonslederen Raila Odinga trengte Rutos støtte i sitt forsøk på å bli valgt til formann i Den afrikanske unionen og hadde liten lyst til konfrontasjon på vegne av ungdommen. Da Odinga ikke fikk denne internasjonale toppstillingen, valgte han i klassisk stil å bringe sitt parti ODM inn i en samarbeidsregjering med Ruto.

I en slik situasjon ble opposisjonsarbeidet overlatt til aviser, TV, sosiale medier og Gen Zs spede forsøk på nye demonstrasjoner. Gen Z har imidlertid hatt minst innflytelse fordi staten har kontroll over politiet. 

På ett år, fra høsten 2023 til høsten 2024, økte antallet bortføringer og forsvinninger med over 40 prosent, og det er åpenbart at mye er politisk motivert.

Ny protestbølge i juni

7. juni i år ble Albert Ojwang, en 31 år gammel lærer og blogger fra et småsted nær Viktoriasjøen, arrestert i hjemmet sitt og kjørt den lange veien til Nairobis sentrale politistasjon. Anklagen var at han hadde fornærmet Kenyas nestkommanderende politisjef, Eliud Lagat, på X. Ojwang ble funnet død på cella allerede neste morgen.

Normalt ville den unge læreren bare forsvunnet en mørk kveld, men denne gangen skjedde alt så amatørmessig at saken truer hele hierarkiet i politiet. Alle medier har fullt fokus på saken, og så mye er avslørt at selv landets politisjef har måttet dementere sine egne utsagn om at Ojwang trolig hadde begått selvmord på cella. Dette ble saken som igjen trigget Gen Z til å demonstrere i gatene.

Overvåkningsorgan til eksamen

Dette blir også den store testen for IPOA, landets såkalte uavhengige organ for overvåkning av politiets maktmisbruk. Inntil mandag denne uka har de konsentrert seg om småfisk som stasjonssjefen, cellevakten, en CCTV-tekniker og tre medfanger.

Folket, med full støtte fra mediene, krevde umiddelbart at noen høyere i hierarkiet måtte ofres.

Allerede mandag ettermiddag meldte ovennevnte Lagat at han trår til side under etterforskningen. Dette er noe nytt i landets politihistorie, men folket venter utålmodig på mer radikale konsekvenser.

Regionale tilbakeslag

Det er mye udemokratisk støy fra Øst-Afrika for tida. Tanzanias president Samia Suluhu Hassan slår hardt ned på opposisjonen og saboterer alle forsøk på reelle valgreformer i det som vel kan kalles en ettpartistat. Planen om å kopiere Kenyas grunnlov i 2010 falt fort i fisk. Hun stengte raskt ned X da det ble hett, under påskudd av at det florerte porno der.

Ugandas president Yoweri Museveni fortsetter sin voldelige kamp mot en betydelig opposisjon, og engasjerer i større grad militæret i denne prosessen. Onsdag denne uka har presidenten signert et lovtillegg som gir staten adgang til å anklage sivile borgere inn for militære domstoler, helt i strid med grunnloven.

Det er imidlertid store ulikheter mellom Tanzania og Uganda på den ene siden og Kenya på den andre når vi snakker om grad av demokrati.

Kenyas president har ikke kontroll over mediene, de øverste domstolene, advokatforeningen, valgkommisjonen, sosiale medier og han tør foreløpig ikke engang å tenke på å bruke militærmakt mot eget folk.

Budsjett med sikkerhetsfokus

Regjeringen har imidlertid full kontroll over politiet. I statsbudsjettet som ble framlagt i forrige uke ble posten for sikkerhet den store vinneren med 23 prosent økning, ifølge The Star.

Folk spør seg hva dette dreier seg om siden landet ikke har økte spenninger langs grensene. En mindre budsjettpost er avsatt til å kontrollere internettaktivitet, noe som vil fordre at alle brukere må identifisere seg med sitt nasjonale ID-nummer.

Påskuddet er å hindre falske nyheter, hatkampanjer og annet misbruk, men ingen tviler på at dette også kan gi myndighetene full kontroll over kritikere.

Jakten på nye ledere

Kenya sies å alltid være i valgkampmodus. Selv om neste nasjonale valg er mer enn to år inn i framtida, er allerede avisene i full gang med debatt om mulige konstellasjoner. 

Den «evige opposisjonslederen» Raila Odinga er i ferd med å miste innflytelsen over ungdommen, selv i hans egen etniske gruppe. Andre valgtapere fra fortida prøver desperat å vinne Gen Z sin sympati, men driver stort sett regjeringskritikk uten egen ny politikk.

Et par velkjente navn uten kjente korrupsjonssaker i bagasjen har nylig dukket opp, som tidligere minister Fred Mathiang’i, som blant annet fikk orden på utdanningssektoren under forrige president Uhuru Kenyatta. Den andre er tidligere høyesterettsjustitiarius David Maraga, som er kjent for sin uavhengighet og som noen Gen Z-røster sympatiserer med.

Det avgjørende for videre reformer er at ungdommen faktisk registrerer seg i valgmantallet fram mot 2027 og bruker den enorme potensielle makta de besitter.