
Budsjettenighet uten bistandsløft: – Vi har prioritert det viktigste
Sosialistisk Venstreparti har gått med på en budsjettavtale uten at bistanden økes, noe Redd Barna reagerer sterkt på. – Vi har prioritert det som er aller viktigst nå: sanksjoner mot folkemordet på palestinerne, sier Ingrid Fiskaa (SV).
Arbeiderpartiet (Ap), Senterpartiet (Sp) og Sosialistisk Venstreparti (SV) er enige om revidert nasjonalbudsjett.
– Vi er fornøyde med å endelig ha fått regjeringen med på å forby handel og næringsvirksomhet med selskaper som bidrar til å opprettholde Israels ulovlige okkupasjon av Palestina, sier Ingrid Fiskaa (SV), som sitter i Stortingets utenriks- og forsvarskomité, til Panorama.
Hun forteller at dette vil innebære at «det ikke lenger vil være opp til selskapenes egen vurdering om de skal følge norsk utenrikspolitikk eller ikke».
Økt bistand var derimot ikke blant sakene SV fikk gjennomslag for i budsjettforhandlingene de siste tre ukene. Forhandlingene har fulgt Arbeiderparti-regjeringen sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett 15. mai – med flere kutt i bistanden.
– Vi skulle selvsagt også gjerne økt bistanden, og har lyktes med det i tidligere forhandlinger. Denne gangen var det ikke mulig. Men vi gir oss ikke på dette, sier Fiskaa.
Redd Barna reagerer
– Vi er skuffet over at budsjettavtalen ikke gjorde noe med kuttet i bistanden. Sammen med 17 andre organisasjoner ba vi om en reversering, sier Redd Barna-sjef Henriette Westhrin.

Hun viser til et innspill organisasjonene sendte til Stortinget og regjeringen 16. mai.
Der kritiserte de at regjeringen foreslo å kutte i bistand brukt på flyktninger og asylsøkeres første år i Norge, uten å omdisponere pengene til andre bistandstiltak. Nå er SV og Sp enige med regjeringen om dette.
– I flere år har Ukraina-bistand og flyktningkostnader i Norge gått på bekostning av annen bistand. Når flyktningkostnadene nå blir lavere, var det en mulighet til å sende noen av disse midlene tilbake til de fattigste, sier Westhrin.
Bistand, utenom støtte til Ukraina og til flyktningkostnader i Norge, utgjorde 0,91 prosent av Norges bruttonasjonalinntekt (BNI) i 2021. I 2025 har denne andelen falt til 0,73 prosent, forteller hun.
– Det viser tydelig hvordan støtten til Ukraina kommer på bekostning av annen bistand, og vi mener at Norge ikke kan sette ulike grupper opp mot hverandre på denne måten.
– Ikke opp til SV alene
På spørsmål om hva hun vil svare bistandsorganisasjoner som er skuffet over at SV ikke har kjempet for et høyere bistandsnivå i forhandlingene, svarer Fiskaa:
– Jeg håper organisasjonene kan glede seg sammen med SV og solidaritetsbevegelsen over at vi har fått et så utrolig viktig gjennomslag for en tøffere politikk – mot krigsforbrytelser, folkemord og okkupasjon.
– Hvorfor har dere ikke brukt pengene som er kuttet i posten «flyktningtiltak i Norge» på andre bistandstiltak i stedet?
– Hvis vi hadde stått for budsjettet alene, hadde vi jo ikke valgt å gjøre det på den måten. Men jeg håper Redd Barna, og jeg vet at Norsk Folkehjelp, er veldig glade for at vi står på for internasjonal solidaritet og igjen har fått viktige gjennomslag på feltet.
– Har bistand og solidaritet i det hele tatt vært tema i forhandlingene med regjeringen?
– Ja, og det har jeg sagt flere ganger allerede: Vi har fått et veldig viktig gjennomslag akkurat på det feltet. Et gjennomslag som ikke hadde vært mulig uten at SV presset på sammen med solidaritetsbevegelsen.
Også Redd Barna-sjefen Westhrin er positiv til dette gjennomslaget.
– Vedtaket er godt, og vi tar det som en selvfølge at når det skal utredes regler for handel og næring, så vil det også gjelde for Oljefondet, sier hun.
– Bistand har vært prioritert
Utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) påpeker at målet om å gi én prosent av BNI til bistand nås i budsjettforliket. Riktignok når støtten til Ukraina og flyktningutgifter i Norge, som Westhrin holder utenfor i tallene hun viser til, inkluderes.

Han understreker at kuttet i støtten til flyktningutgifter i revidert budsjett ikke skyldes en ny politisk prioritering, men at det kommer færre flyktninger enn tidligere.
– Tenker du at bistand har vært en viktig sak for SV og Sp i forhandlingene?
– Det må du spørre dem om. Men både SV og Senterpartiet har, i likhet med Arbeiderpartiet, som mål å nå énprosenten. Så jeg vil tro de er godt fornøyde, sier Aukrust.
– Men har bistand blitt nedprioritert, for eksempel til fordel for forsvar og sikkerhet?
– Nei, tvert imot. Dette har vært en stor prioritering fra regjeringens side. Mitt inntrykk er også at både SV og Sp i stor grad er fornøyde med vår utenriks- og utviklingspolitikk.
Les mer om statsbudsjettet
-
Organisasjoner raser over bistandskutt: – Dette er et svik
-
Revidert bistandsbudsjett: Her er kuttene og økningene
-
Når virkeligheten endres, må også bistandsbudsjettet gjøre det
-
Enighet om 2025-bistanden: – SV har nedprioritert verdens fattige
-
Norges største parti vil kutte FN-støtte, bistand til Afrika og i forvaltningen
-
Slik blir Ukraina-støtten neste år
-
MDG foreslår massiv økning i Ukraina-støtten