Helt konge!

Da Otumfuo Osei Tutu II nylig besøkte Norge, ble han plutselig norsk rikskjendis som offer for tyver som stjal hans medbragte gull og juveler. Men det er verken kriminaliteten i Norge eller stjålede verdigjenstander han ønsker å snakke med pressen om. Det er økonomisk utvikling for folk flest på eget kontinent.

– Stemmene til folk på landsbygda i Afrika vil ikke kunne bringes til taushet. Vi som er «tradisjonelle
ledere» bærer deres ambisjoner, sier Ashanti-kongen.

Han er representant for en lang tradisjon, den 16. kongen i rekken. Ashanti-kongedømmet oppsto på begynnelsen av 1700-tallet og omfattet deler av både dagens Ghana, Sierra Leone og Benin. I dag er kongen betraktet som en øverste leder for såkalte «traditional leaders». Han er en vel ansett offentlig person, særlig på landsbygda, men har ingen offisiell politisk rolle i demokratiet Ghana. 

Like fullt blir han brukt av landets politiske ledelse til å representere landet i ulike sammenhenger. Internasjonalt fronter regjeringen ham som en talsmann for investeringer og samarbeid med et moderne næringsliv. Nasjonalt er han opptatt av at utdanningssystemet må styrkes, og at bøndenes røst må bli hørt.

Eventyr

– Som tradisjonelle ledere spiller vi en viktig rolle i utviklingen av landet. Vi er med på eventyret det er å legge grunnlaget for vekst i Afrika. Ghana er en del av den nye afrikanske fortellingen, sier han.

Til vanlig bor kongen i Manhyia-palasset i den tradisjonelle kongsstaden, Kumasi, nordvest for hovedstaden Accra. I løpet av de 13 årene han har sittet på tronen har Ghana blitt et stabilt demokrati, og landet er Afrikas raskest voksende økonomi. Ghana viste gode økonomiske veksttall på rundt fem prosent selv før landet oppdaget olje utenfor kysten. 

Den store utfordringen i Ghana er at mens fattigdommen har gått ned sør i landet, langs kysten, har de nordlige områdene blitt fattigere. Der er det ikke like gode veier, hus eller næringsliv. Det er disse menneskene kongen mener verden ikke må glemme i begeistringen for Afrikas vekst.

Kongen har høy status blant sitt folk. I mange lokalsamfunn på landsbygda veier ordene til høvdingenes og storhøvdingenes aller øverste sjef betraktelig mer enn utsagnene til statens representanter. Fra tid til annen må han refse storhøvdinger for å overse behovene til egne innbyggere. Nylig anklaget han noen av dem for å selge jordområder for egen vinning, istedenfor å satse på utvikling som kan komme ungdommen til gode.

Hans dronning er også en profilert person. Hun går nå i bresjen for å få «dronning-mødrene» i landet til å fordømme praksisen med å gifte bort barnebruder.

Nytt bilde

Når kongen taler til internasjonale forretningsfolk eller politikere understreker han at bildet Vesten har av Afrika som et katastrofeområde må skiftes ut:

– Afrika er ikke en byrde for menneskeheten, men en utfordring for vår kreativitet. Afrikas fattige må betraktes som forbrukere som det er behov for i den globale økonomien, sier Otumfuo Osei Tutu II.

Målet er å trekke flere inn i pengeøkonomien. Ghana har vedtatt en petroleumslov som sier at 70 prosent av landets oljeinntekster skal brukes til å forbedre infrastruktur og modernisere jordbruket.

Selv om han holder seg unna partipolitikk, er kongen kritisk til Den afrikanske unionen og en rekke afrikanske ledere. Han frykter at de ikke legger et godt nok grunnlag for videre vekst. Han tror at afrikanere mangler selvtillit.

– For mange afrikanere er blitt overbevist om at det ikke er noenting å være stolt av i vår historie eller kultur. Det er ikke sant. «Den gylne stol» var en velfungerende stat, sier han – før britiske tropper erobret området.

Selvtillit

– Selvtillit er ikke å vende tilbake til fortiden. Det ville være det samme som å avvise demokrati. Men jeg mener at tradisjoner kan integreres bedre i demokratiske systemer for å gjøre dem med relevant for vanlige folk, sier Ashantikongen.

Han mener mange av de politiske og sosiale problemer som har plaget Ghana under koloniperioden og i ettertid er i ferd med å bli løst.

– Demoner fra fortiden blir gradvis fordrevet, sier han. Nå reiser han rundt i verden og utfordrer investororer å «gå på oppdagelsesferd i Afrika», denne gangen for å se muligheter for å skape vekst og utvikling.