Zambia går glipp av skattemillioner

Med støtte fra Norge innførte Zambia økte skatter for gruveselskapene i landet. Etter press og som følge av finanskrisa fjernet zambiske myndigheter imidlertid flere av de nye skattene. Nå risikerer Zambia å tape flere hundre millioner kroner i året

Zambia sliter fortsatt med å få full uttelling fra kobberutvinningen nord i landet. Etter råd og støtte fra Norge innførte landets forrige president en pakke med nye gruveskatter i april 2008. Det skulle føre til økte inntekter på over 400 millioner dollar (2,4 milliarder kroner) i året, avhengig av utviklingen i kobberprisen. På sikt ville de økte statsinntektene gjort landet mindre avhengig av bistand.

For flere av gruveselskapene ville det nye skatteregimet medført at den effektive skattebyrden økte fra under 30 prosent til over 50 prosent. Da finanskrisen slo til for fullt stupte kobberprisen, en gruve måtte stenge og arbeidere ble permittert. Etter press fra både gruveselskapene og deler av den nye regjeringen valgte president Banda å trekke tilbake flere av endringene som var innført i beskatningen av gruvselskapene.

Nå peker imidlertid kurvene igjen oppover for Zambia. Sentralbanksjefen, Caleb Fundanga, mener at 2010 vil gi en vekst på sju prosent takket være økt produksjon i gruvesektoren, og nyinvesteringer i jordbruk og byggebransjen. Kobberprisene er også på vei opp. Prisen ligger nå på rundt 7500 dollar per tonn.

– Når Zambia nå ikke lenger har ressursrenteskatten på plass vil landet mest sannsynlig gå glipp av store skatteinntekter i de nærmeste årene. Dette er et stort problem i en situasjon hvor landet kun får inn tilsvarende 3-5 prosent av eksportinntektene fra kobber i skatteinntekter, og hvor kobbeindustrien forbruker det meste av elektrisiteten og mye av annen infrastruktur til langt under kostpris på en slik måte at Zambia høyst sannsynlig står overfor en elektrisitetskrise i årene fremover, sier Olav Lundstøl ved Norges ambassade i Lusaka.

Penger ut av landet.

Lundstøl frykter at Zambia kan gå glipp av store inntekter i årene som kommer.

– Det er imidlertid fortsatt en høyere bedriftsskatt med et variabelt element og en noe høyere royalty betaling enn tidligere i det reviderte gruveskatteregimet fra april 2009, selv om særlig bedriftsskatten er utsatt for bruk av internprising både på kostnads- og inntektssiden, som vil redusere utlignet skatt betydelig. Dette er blant annet et meget aktuelt problem i gruveindustrien i Zambia fordi flere av de største gruvene er eid av utenlandske multinasjonale selskaper via datterselskaper registrert i skatteparadiser, sier Lundstøl.

– Hvis prisen på kobber fortsetter på dagens nivå og produksjonen øker de nærmeste årene i tråd med projeksjonene fra nye prosjekter i landet, kan det være slik at den zambiske staten vil kunne gå glipp av flere hundre millioner dollar i året, dersom de ikke i økende grad klarer å få inn mer ved bedriftsskatten, sier Lundstøl.

Aktivister som tidligere har presset på for å få en ny skattelov i Zambia mener at mye er likevel oppnådd.

– Selv om den zambiske regjeringen har trukket tilbake en del av skattreformene er det fortsatt fire nye skatteformer igjen. Situasjonen er ikke perfekt, men er fortsatt god. Landet får tross alt fortsatt inn en del ekstra skattedollar, sier Chris Hegarty i Scottish Catholic International Aid Fund (SCIAF). De la i fjor sterk press på det største britiske gruveselskapet Vedanta ,som har store Zambia-investeringer, til å akseptere de nye skattereglene.

I Zambia er det likevel stor misnøye blant kirke- og arbeidstagerorganisasjoner etter at gruveskatten ble svekket. De forsøker å mobilisere for å få ressursrenteskatten gjeninnført. Men det er lite dialog mellom disse organisasjonene og den sittende regjeringen. Banda-regimet forsøker å kneble både private organisasjoner og de uavhengige mediene i landet.

– Både organisasjoner og givere må nok innse at beslutningspåvirkning tar tid. Jeg tror at gruvene kan presses til å betale langt mer enn de gjør i dag. Her i landet har myndighetene vært alt for svake, eller de er blitt betalt får å være svake. Vi opplever en økende korrupsjon, sier Oddbjørn Flem, Kirkens Nødhjelps stedlig representant i Lusaka.

Revisjon.

Det er ennå ikke klart hvor mye økt skatt selskapene har faktisk betalt inn etter at det nye skatteregimet ble innført for halvannet år siden. Det er sannsynlig at det fremdeles er flere hundre millioner USD i utestående skatteforpliktelser bare fra perioden april 2008 til september 2008, grunnet at de fleste selskapene ikke betalte ressursrenteskatten i tråd med den gjeldende lovgivningen på det tidspunktet.

Det zambiske skattedirektoratet, bistått av norske konsulentfirmaer, gjennomfører nå en revisjon av tre av de største internasjonale selskapene, for å sjekke de reelle inntekts-, kostnads- og eksporttallene for de senere årene. Dette er en del av et initiativ hvor Zambia er i ferd med å etablere et gruveskattekontor i skattedirektoratet, blant annet med norsk støtte.