Liberias president på sanksjonsliste

– Ideen med å ha en Sannhets- og forsoningskommisjon (TRC) var helt ny i Liberia. Derfor var det en utfordring å få folk til å forstå betydningen av den, sier TRC-kommissæren Massa Washington. Han var en av ni kommissærer som arbeidet med TRC i tre år.

– Etter krigen var det mye mistenksomhet og ingen som turte stole på andre. Det var også en kultur av straffefrihet, og tidligere etterforskning hadde aldri ført til noe som helst. Så hvorfor skulle folk plutselig stole på at TRC skulle gi dem en stemme, spør han.

Dokumentere overgrep

Sannhetskommisjonens oppgave var å dokumentere overgrep og krigsforbrytelser fra januar 1979 til oktober 2003. Kommisjonsmedlemmene samlet inn til sammen 20.000 vitneforklaringer.

– Da prosessen vel var kommet i gang fikk TRC støtte blant folket. Vårt mandat var å gi både ofre og overgripere en plattform. Det mener jeg vi har lyktes med, sier Massa Washington.

Ofre fikk vitne om overgrep de var utsatt for, men de fikk også komme med forslag om hvordan landet skulle komme seg videre, heles og gjenoppbygges.

Når det gjaldt overgriperne hadde TRC mulighet til å anbefale amnesti for dem som valgte å fortelle hele sannheten.

Ingen respekt

De første som kom var fotsoldatene.

– Men de store krigsherrene tok seg god tid. Og når de omsider kom til TRC, viste de ingen respekt for prosessen. De fortalte ikke hele sannheten og i stedet for å rekke ut ei hand til ofrene skrøt de av sin krigserfaring. Derfor mener vi de skal tiltales for sine krigsforbrytelser. De forspilte den sjansen de fikk til å vise anger og forsones med ofrene, sier Massa Washington.

Da TRCs uredigerte sluttrapport ble presentert i juli, hadde kommisjonen navngitt til sammen åtte personer som bør tiltales for grove forbrytelser og overgrep under borgerkrigen.

TRC navnga også rundt 50 personer som ikke bør ha noe offentlig embete på 30 år. En av disse er president Ellen Johnson-Sirleaf.

Nasjonalforsamlingen har bestemt seg for å ikke starte behandlingen av rapporten før den redigerte versjonen legges fram. Det skal etter planen skje i slutten av oktober. Spørsmålet er om den vil bli så mye annerledes.

– Noen navn blir nok flyttet fra den ene listen til den andre. Flere navn kommer til og noen vil forsvinne, sier Massa Washington.

Sanksjonslisten

Men større og omfattende endringer av rapporten er ikke ventet og trolig vil presidentens navn bli stående på sanksjonslisten.

Rett nok møtte hun for TRC og vedgikk at hun på et tidlig stadium ga økonomisk støtte til krigsherren Charles Taylor. Men ifølge kommisjonen holdt hun tilbake deler av sannheten. Hun viste heller ikke tilstrekkelig anger.

– Det var en veldig vanskelig beslutning. Presidenten var den siste personen som vitnet, og når hun omsider møtte fram ga hun ikke fullstendige opplysninger. Vi elsker henne, hun har gjort en bra jobb med freden til nå. Men vi kan ikke se bort fra det som har hendt.

Rapporten har skapt et alvorlig dilemma for Ellen Johnson-Sirleaf. Om TRCs anbefalinger ikke følges opp blir hun utsatt for massiv kritikk. Men om anbefalingene vedtas som lov er presidentens politiske karriere over.

Men støtte fra kvinnene kan Ellen Johnson-Sirleaf regne med også i tida framover. Den 39 år gamle sosialarbeideren Grace Jarsor er med i en kvinnegruppe som har bestemt seg for å granske rapporten ut fra et kjønnsperspektiv.

– Det må finnes en måte å gjennomføre TRCs anbefalinger og samtidig la presidenten fortsette. Ingen kan erstatte henne, sier hun.

Forsoning

Men den 370 sider lange rapporten inneholder ikke bare de omtalte listene. TRC har gravd i de underliggende årsakene til konflikten og peker i sluttrapporten på hvordan historiske urettferdigheter skal rettes opp. De kommer med anbefalinger om tradisjonell rettferdighet, sivilsamfunnets oppbygging og rehabilitering av tidligere opprørere og soldater.

– Jeg tror det er altfor tidlig å si hva TRC vil bety for Liberia. Til nå har nesten alt fokus vært på navnelistene og ikke på anbefalingene som skal bidra til forsoning. Jeg tror det kommer til å ta ganske lang tid før man begynner å se på disse spørsmålene, sier Ellen Margrethe Løj. Hun leder FNs fredsbevarende styrke i landet.

Hittil har presidenten lagt lavt når det gjelder rapporten, selv om opposisjonen allerede har oppfordret henne til å gå av.

– Det finnes så klart de som er i opposisjon og vil utnytte rapporten til sine egne politiske formål. Men vi får se hvordan presidenten vil handtere spørsmålet. Det er det for tidlig å si noe om, sier Ellen Margrethe Løj.