– Skuffet og overrasket over budsjettforslaget

– Vi lager statsbudsjett i en urolig verden, sa Jens Stoltenberg til NRK denne morgenen.

Men til tross for at regjeringens Støre øker bistandsbudsjettet med nesten en milliard kroner fra saldert budsjett for 2026, er en rekke bistandsorganisasjoner kritiske til budsjettforslaget, som utgjør 0,93 av bruttonasjonalinntekt (BNI)

– Skuffet

Grete Herlofson, generalsekretær i Røde Kors skriver i en e-post til Panorama at det er trist at Norge nå føyer seg inn i rekken av land som reelt svekker den humanitære innsatsen.

– Vi er skuffet og overrasket over budsjettforslaget med reelle kutt i disse globale krisetider. Budsjettforslaget betyr en reell nedgang i humanitær innsats, sier hun.

Selv om posten for humanitær bistand (5,9 milliarder) forblir uendret sammenlignet med saldert budsjett 2026, er det en reell nedgang. 

Røde Kors peker på at regjeringen er minst 4,6 milliarder kroner fra å nå 1-prosentmålet. Herlofsen skriver videre at de er sjokkert over redusert støtte til mennesker rammet av krig. 

– Norske myndigheter har vært svært tydelige på at humanitær bistand og beskyttelse av sivile er høyt prioritert. Vi er i en tid hvor antallet væpnede konflikter aldri har vært høyere og det er vanskeligere og mer ressurskrevende å yte hjelp. Det er de samme faktorene som gir oss rekordhøy brutto nasjonalinntekt som driver de humanitære behovene i verden. De må derfor sees i sammenheng, sier Herlofson. 

– Privilegert

Også Raymond Johansen, som blant annet har vært statssekretær i UD, mener Norge bør bruke mer penger på å hjelpe sårbare mennesker i kriser. 

– Norge er i en privilegert situasjon med et oljefond som de senere årene har tjent på krig og konflikt. Det er derfor riktig og viktig å gi noe av rikdommen til de som rammes av de samme krigene, sier generalsekretæren i Norsk Folkehjelp.

Samtidig påpeker Johansen at Folkhjelpa er glade for at regjeringens forslag opprettholder et høyt bistandsnivå, og at dette sender et viktig signal til andre land der det kuttes. 

– Bruk lokale aktører

Sisse Aarak, generalsekretær i SOS-barnebyer, synes Norge allerede fra 2027 burde gitt mer penger til lokale aktører.

– Dette er en tapt mulighet, men vi er positive til signalene om at Norge ønsker å støtte lokalt sivilsamfunn i større grad. Samtidig velger vi å tolke at regjeringen i større grad vil prioritere lokale organisasjoner fremover. 

De er veldig positive til at regjeringen ønsker å bruke bistandsmidler på lokalt påvirkningsarbeid for å fremme barns rettigheter

– Vi ser en nødvendig dreining mot å bruke lokale aktører for å ansvarliggjøre beslutningstakere i eget land. Vi håper dette setter retning.

De ser forslaget til budsjettet som et «ventebudsjett» før stortingsmeldinga neste vår.

– Vi forventer en enda tydeligere fokus på lokalisering i 2028-budsjettet, men ser på dette som positive skritt i retning av å styrke lokale aktører.

– Raserer norsk utdanningsbistand

– Etter flere år med nedbygging av norsk utdanningsbistand velger regjeringen nok en gang kutt. Jeg kan ikke begripe hva det er de holder på med. De raserer norsk utdanningsbistand, sier Henriette Reierson Johnstone, leder i SAIH, i en pressemelding. 

De peker på at kuttene kommer i en tid hvor autoritære strømninger i økende grad retter seg mot utdanningssektoren for politisk kontroll, og nevner blant annet Trumps restriksjoner ved amerikanske universiteter.

I tillegg kritiserer SAIH forslaget til statsbudsjettet for å ikke leve opp til "Vendepunkt"-ambisjonene. 

– Aukrust har sagt at jobb nummer én er arbeid til alle. Da er det vanskelig å forstå hvorfor arbeiderpartiet fortsetter å bygge ned utdanningsbistanden. Hvordan skal flere få arbeid hvis vi kutter i noe av det mest grunnleggende som skal til for at mennesker kan få nettopp den kompetansen som trengs for å komme seg i arbeid? Spør Johnstone.

– Vekk fra fattigdomsbekjempelse

– De fattigste taper i en tid der Norge tjener på verdens kriser, sier generalsekretær Anne Cecilie Kaltenborn i Kirkens Nødhjelp. Hun befinner seg for øyeblikket i Sudan, verdens største humanitære krise.

– Finansiering av flyktningutgifter i Norge og ikke-humanitær støtte til Ukraina er viktig, men når dette tas fra bistandsbudsjettet, endrer det bistandens innhold vekk fra fattigdomsbekjempelse og humanitær nødhjelp, sier Kaltenborn.

Kirkens Nødhjelp mener samtidig at Norge har et særlig ansvar: 

– Samtidig som flere land kutter i bistanden, har Norge tjent store summer på høye energiinntekter i en periode preget av krig og uro. Det gir Norge et særlig ansvar, sier Kaltenborn.