Malangatana er død

”Jeg møtte Malangatana første gang i Bairo Aeroporto i Maputo i 1984. Med shorts og sandaler – og sin store mage. Flere ganger i uka arrangerte han samlinger der han inspirerte ungene til å lage bilder og installasjoner i sanden ved hjelp av steiner, pinner, jord og grus. Mosambik hadde vært fritt i ni år og Renamo-opprørerne, støttet av apartheid-staten, hadde begynt sin systematiske ødeleggelse av landet. Det var rasjonering på nesten alle forbruksvarer. Papir og vanlig tegne- og skrivemateriale var ikke å få tak i. 

Malangatana Valente Ngwenya kom som ung mann til hovedstaden i Mosambik (da kalt Lourenço Marques) for å finne seg en jobb. Han startet som hushjelp og barnepasser for portugisere i byen. Han ble så servitør i den portugisiske klubben. Der oppdaget et av medlemmene Malangatanas usedvanlige talent som tegner – og tok den unge mannen under sine vinger. Slik begynte en bemerkelsesverdig karriere – etter hvert som en av Afrikas største kunstnere.

Han var et multitalent utenom det vanlige. Hans malerier finnes i gallerier og museer over hele verden. Jeg husker ham som operasanger, jeg husker ham som danser – og jeg husker ham som historieforteller. Han var et lekende menneske. I 1987 hadde vi en stor mosambikisk kulturuke i Oslo. Det ble hans første besøk i Norge – og det skulle bli mange flere. Malangatana hadde venner i alle samfunnslag. Blant representanter for Europas kongehus, så vel som blant Afrikas fattigfolk. 

Da Mosambik i 2003 lagde sin nasjonale plan for vern av kulturminner, ble Malangatana selv definert som et ”patrimonio nacional”. Nå har han gått ut av tiden – og blitt et virkelig kulturminne. Han døde i Portugal 5.januar, nesten 75 år gammel.”

 I 1997 ble Malangatana utnevnt av UNESCO som "Kunstner for fred".