Etterlyser Aukrust kannibalisme?

Anne-Cecilie Kaltenborn Anne-Cecilie Kaltenborn

Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

Det er viktig å ha en debatt om norsk utviklingspolitikk hvor svarene ikke er spikret på forhånd. 

Utviklingsministeren mener vi burde foreslå flere kuttalternativer både i egen organisasjon og hos andre i samme sektor.

Han og flere andre har gjennom sommerens debatt også uttrykt at det er for mye «laugsholdning» mellom bistandsorganisasjonene. Jeg vil snu litt på det: 

Vi er ikke et laug, vi er et økosystem

Spørsmålet nå er ikke utelukkende hva som bør kuttes, men hvem som er best egnet til å gjøre hva. Behovene er uendelige. Nå må vi konsentrere oss om effekt.

Alle bør åpenbart ikke gjøre det samme. Når Kirkens Nødhjelp vurderer hva vi skal prioritere, stiller vi alltid spørsmålet: Hva er det vi er spesielt godt plassert og utrustet til å gjøre? Hvordan kan vi, sammen med våre lokale partnere, utfylle det andre allerede gjør?   

Dette er ikke en laugsholdning. Det er en erkjennelse av at vi trenger et økosystem av ulike typer aktører som har ulike roller, samarbeider og koordinerer innsatsen for å oppnå samfunnsendring.

På samme måte verken kan eller bør vi velge mellom bare kortsiktig nødhjelp eller bare langsiktige utviklingsprogrammer. Vi trenger begge deler.  

Det er ikke mangel på kuttforslag

Det Kirkens Nødhjelp gjør i dag, er det som er igjen etter harde prioriteringer og kutt i årenes løp.

Vi har i løpet av vår historie vært til stede i omkring 70 land. I dag er vi til stede i cirka 25.

Behovene har endret seg, det har kommet andre aktører til, og vi har lagt ned prosjekter og faset ut partnere, selv om det var folk der som ville mene at akkurat disse behovene var de viktigste å dekke.

Det samme er helt sikkert tilfelle for andre aktører i feltet.  

Men den viktigste prioriteringsdebatten handler ikke bare om hvilke prosjekter sivilsamfunnet til enhver tid skal drive. Den handler også om hvilke land Norge skal prioritere, hvilke internasjonale institusjoner som skal finansieres, hvilke globale fellesgoder bistandsbudsjettet skal dekke og hvilke oppgaver som best løses av sivilsamfunn, FN-systemet, utviklingsbankene eller statlige aktører.  

Det oppleves som en kortslutning av debatten når de helt reelle kuttene og omprioriteringene vi og andre organisasjoner har pekt på gjentatte ganger, raskt avvises.   

Vi er en organisasjon, ikke et direktorat

Bistandsorganisasjonene kan angi retning, men å forvente at vi skal foreslå å kutte ned på egen og andre organisasjoners virksomhet, ligger ikke i vår natur og er å be om for mye.

Det er ikke vår jobb, og det er ikke hensiktsmessig.  

Vi har ansatte, lokale partnere og langsiktige forpliktelser i noen av verdens mest krevende kontekster. Det forplikter oss til å føre en ansvarlig debatt, også når vi diskuterer hva som bør prioriteres.  

De som kjenner oss, vet at vi ikke er tilbakeholdne med verken tanker om retningen på bistanden eller systemkritikk, men vår rolle er å utfordre systemet og prioriteringene, ikke å rangere enkeltprosjekter i offentligheten.  

Vi har lenge kritisert at én-prosentmålet fylles med stadig flere formål som ikke først og fremst handler om fattigdomsbekjempelse. Dermed blir det en stadig dårligere målestokk på Norges innsats for dem som trenger bistanden mest. Dette burde stå sentralt i debatten om norsk bistand. 

Stappfullt av dilemmaer

Ingen kan være i tvil om at bistandsfeltet er stappfullt av reelle dilemmaer, der ingen av alternativene er fullgode.  

Derfor bør vi diskutere prioriteringer. Men de mest interessante prioriteringene handler ikke først og fremst om hvilke organisasjoner som skal kutte hverandres prosjekter.

Kannibalisme gir ingen fruktbar debatt.  

Vi vil heller anerkjenne at flere hoder i et økosystem tenker bedre enn ett. Et økosystem fungerer ikke ved at aktørene spiser hverandre. Det fungerer når ulike aktører gjør mer av det de er best på, og når de politiske prioriteringene setter retning. Det er den debatten Prosjekt Vendepunkt bør handle om.