Veksten i Brasil reduserer klasseskillene

For de fleste er det i dag umulig å snakke om bærekraftig utvikling uten å inkludere menneskers sosiale situasjon. Det er et av hovedspørsmålene i forbindelse med FN-toppmøtet om bærekraftig utvikling i Rio de Janeiro i juni. Tusenårsmålene er målestokken. Fortsatt vekst og et sosialt sikkerhetsnett for alle, et såkalt ”social protection floor”, anses som metodene for å nå målene. Brasil er et av landene som de siste årene har gått i denne retningen.

– De siste åtte årene har vi ikke bare hatt vekst, men også reduserte klasseskiller, sier Marcelo Neri, økonom ved stiftelsen Getúlio Vargas.

Det er den viktigste forskjellen mellom Brasil og de andre BRIC-landene (Russland, Kina, India), mener han.

Flere fått del

Brasil har rett nok hatt lavere vekst enn de andre framvoksende økonomiene. Men på den andre siden har flere fått del i veksten. Husstandenes inntekter har vokst mindre enn bruttonasjonalproduktet i Kina. I Brasil er det omvendt. Det betyr at ulikhetene har økt i Kina mens de er redusert i Brasil. Brasil har rett nok en lang vei å gå når det gjelder å jevne ut sosiale forskjeller. Med dagens takt vil de ta 20 år før de kommer på nivå med USA i ulikhet. Men det er likevel snakk om et trendbrudd.

– Å redusere ulikhetene i Brasil har virket som en umulig oppgave, sier Marcelo Neri.

At det nå likevel har skjedd forklarer han med økonomisk vekst, økte minstelønner, økt utdannelse og sosiale programmer. Utdanningsnivået har økt fra fem til sju år i gjennomsnitt, samtidig som etterspørselen etter arbeidskraft har økt. Eduardo Fagnani, doktor i økonomi og spesialist på sosialpolitikk ved universitet i São Paulo, mener at regjeringens motkonjunkturpolitikk har hatt betydning. Økte minstelønner er også en viktig del av forklaringen, mener han.

Økt minstelønn

– Fra 2000 til 2011 økte minstelønnen med 100 prosent. Det er utrolig viktig, siden 80 prosent av brasilianerne går på minstelønn, sier Eduardo Fagnani.

Med økt minstelønn øker også de trygdeytelser og sosialstøtte som er koblet til lønnen. Og selv om ingen av økonomene mener de sosiale programmene som ”Bolsa familia” lykkes i å løfte noen ut av fattigdom, reduseres de fattiges sårbarhet - og ulikheten.

Les tidligere saker i serien:

Folkelig mobilisering foran Rio-møtet

Kjøper skolemat direkte fra småbønder

Jordbruk og olje går foran skogvern i Brasil

Pensjonsfond for bærekraftig jordbruk

– Ny skoglov kan gi økt avskoging

Utviklingen er interessant. Det er ingen selvfølge at økonomisk vekst reduserer ulikheten. Forrige gang Brasil opplevde høy økonomisk vekst var på 1960-tallet, og da skjedde det motsatte. De 10 prosent rikeste økte lønningene sine med 70 prosent i løpet av tiåret.

– Det fantes så få med utdanning at de kunne kreve nesten hva som helst i lønn, sier Marcelo Neri.

Kritikere mener utviklingen er lite å skryte av så lenge Brasil fortsatt er blant de mest ulike i verden.

– Vi kan vel ikke være fornøyde når vi er på samme nivå som på 1960-tallet, sier Cándido Grzybowski, en av grunnleggere av Sosialt Forum.

Bedre skole

De siste årene har Brasil økte skolebudsjettene. Og det merkes. Det synes i alle fall 15 år gamle Rebecca Silva, som går på en statlig skole i Peña, en forstad til Rio de Janeiro.

– Tidligere kunne vi ikke få undervisning i alle fagene som sto på timeplanen, for det var ikke nok lærere. Folosofi var et slikt fag som bare eksisterte på papiret, sier hun.

Hennes far, Elias Silva, eier en språkskole i området. Han har merket lønnsøkningene ved at han nå må betale betydelig mer for å få tak i gode lærere.

– For et år siden betalte jeg knapt 50 kroner i timen. Nå må jeg betalt drøyt 70 kroner, sier han.

Men de som har hatt størst prosentvis lønnsøkning er ikke folk med universitetsutdannelse, men ufaglærte. I løpet av 2000-tallet økte de lønnen med 47 prosent, mot 18 prosent for dem med videregående skole.

– Når det er stor etterspørsel etter arbeidskraft samtidig som flere har utdanning er det færre som er villige til å ta den typen arbeid, forklarer Marcelo Neri.

En som har merket det er 30 år gamle Devanil Silva, som er selger i en butikk.

– Da jeg begynte å jobbe for ti år siden fikk jeg minstelønnen på 480 kroner i måneden. Det holdt bare til mat og å sitte hjemme. Nå har jeg 2.800 kroner i månedslønn, sier han.

Det er fortsatt bare litt mer enn minstelønnen, men minstelønnen har økt radikalt. Devanil Silva bort fortsatt hjemme hos foreldrene, men har kjøpt både kjøleskap og en 42-tommers TV. Han har også begynt å studere engelsk på lørdagene, for å bedre sine sjanser på arbeidsmarkedet.

– Å betale for et språkkurs var helt umulig før. Det er det ikke nå.

Ønsker fortsatt vekst

Brasil har klart tusenårsmålet om å halvere fattigdommen og president Dilma Rousseff har lovet å utrydde fattigdommen fullstendig. Flere økonomer tror det vil bli umulig. - Vi kan ikke fortsette med samme type vekst som før, på grunn av miljøet, sier Eduardo Fagnani.

– Men å si at vi ikke kan ha fortsatt vekst er å si til de fattige at de ikke har rett til den utviklingen som andre har hatt, og det er absurd, legger han til.

Han mener løsningen er å øke forbruket hos visse grupper og samtidig redusere det hos andre, noe som best gjøres gjennom skattepolitikken. Brasil har et regressivt skattesystem som er vanskelig å forandre. En måte å gjøre det på kan derfor være å øke skattene og samtidig redusere dem på de nødvendigste matvarene som melk, ris og bønner.

– Men rikere land må forstå at Brasil aldri vil godta redusert økonomisk vekst for å verne miljøet, sier han.