Sherpaer i Himalaya er sinte på breforskere

Sherpaene er også misfornøyd med at resultatene fra det mange forskningsprosjektene ikke blir delt med dem. De får bare kjennskap til resultatene fra de internasjonale prosjektene gjennom sensasjonsoppslag i pressen, som skaper panikkstemning i lokalsamfunnene.

Norge har bidratt med økonomisk støtte til minst en av organisasjonene som driver breforskning i Mount Everest-regionen. The International Centre for Integrated Mountain Development (ICIMOD) har fått 12 millioner dollar, snaut 70 millioner kroner, til HICAP-programmet, som studerer spørsmål om klimatilpasning i Hindu Kush-regionen i Himalaya. Norske Cicero senter for klimaforskning og UNEP GRID-Arendal er også partnere i prosjektet.

ICIMOD har også fått 30 millioner kroner i støtte til et program for overvåking av snø- og issmelting i nepalsk Himalaya, effekten av smeltingen på vannforsyningen og faren for større ulykker.

– Vi har fått nok av slike organisasjoner som ICIMOD. De kommer hit, år etter år, gjør sine studier og reiser igjen. Oss ignorerer de fullstendig. Vi vil ikke tolerere dette lenger, det har vi gjort helt klart for dem, sier Ang Nima Sherpa, leder for Everest-regionens Khumbu Alpine Conservation Council, KACC.

– Dersom ICIMOD og andre organisasjoner kommer her og forsøker å gjennomføre slike studier uten å involvere oss, vil vi ikke tillate dem å gjøre det, legger han til.

Risiko

Klimaendringer har redusert enkelte av breene i Everest-regionen kraftig, ifølge rapporter. Slik rask smelting har skapt isbresjøer. Forskere frykter at de vokser så fort at de naturlige isdemningene som holder dem tilbake kan briste. Det har skjedd flere ganger før. I 1985 sprengte bresjøen Dig Tsho vest i Sagarmatha (Mount Everest) National Park seg gjennom isdemningen. Flomvannet kostet et ukjent antall mennesker livet. En kraftstasjon og 14 bruer ble også ødelagt, ifølge ICIMOD. To tilsvarende hendelser i samme region, Tam Pokharisjøen i 1998 og Naresjøen i 1977, krevde også menneskeliv, i tillegg til omfattende materielle ødeleggelser. Det samme har skjedd med bresjøer i nærliggende områder. I 1980 brøt Nagma Pokharisjøen gjennom isdemningen. Flomvannet ødela landsbyer hele 71 kilomenter fra bruddstedet.

– Vi vet at dette er en risiko for oss. sier Ang Chhiri Sherpa. Han leder foreningen for turismebedrifter i landsbyene Pangboche og Dingboche, som ligger langs ruta til Everest base camp.

– Men vi liker ikke å bli minnet om faren hele tida. Hver gang vi begynner å glemme trusselen om utbrudd fra bresjøer, kommer radio og TV med nyheter om nok en studie om denne faren. Dette har skjedd gang på gang de siste 15 årene. I stedet for å frykte døden gang på gang, vil vi heller dø én gang, dersom bresjøen en dag virkelig bryter gjennom, legger han til.

Trenger løsninger

Hans hovedinnvending er at de mange studiene bare beskriver problemet, uten å peke på mulige løsninger.

– Vi ønsker å se forslag til hva en skal gjøre med problemet, i stedet for enda flere studier som bare beskriver faren, sier han.

Sherpaene er også irritert over at det stadig voksende antallet organisasjoner og universitetsstudenter alle retter fokus mot en spesiell sjø i regionen, bresjøen Imja.

– Imjasjøen har blitt ei høne som legger gullegg for mange folk og organisasjoner rundt om i verden, sier Ang Nima Sherpa fra KACC.

– De sikrer seg finansiering til studier av denne høyprofilerte bresjøen, mens andre og farligere isbreer og bresjøer i vår region aldri blir studert.

ICIMOD-direktør David Molden forsvarer organisasjonens arbeid med Imjasjøen.

– Vitenskapelig overvåking over lang tid, inkludert hyppige reiser til samme sted, er avgjørende for å skaffe pålitelig informasjon om regionens kryosfære (områder med vann i fast form), forklarer han.

– Imjasjøen er et skoleeksempel på en raskt voksende bresjø. Derfor blir den ofte studieobjekt både av organisasjoner og studenter, legger han til.

Men han vedgår også at de mange studiene de siste årene har skapt enkelte problemer.

Dårlig koordinering

– Dessverre mangler det ofte koordinering av studier og deling av kunnskap mellom ulike forskergrupper, og lokalsamfunn er ikke alltid involvert i feltarbeidet i regionen.

Representanter for sherpasamfunnet sier de gjentatte ganger har bedt de gjestende forskerne om å inkludere dem i arbeidet.

– Etter å ha fått nei mange ganger, tilbød vi dem en gang å la en av våre lamaer (lokal buddhistisk prest) be for dem før de begynte feltarbeidet, forteller KACC-leder Ang Nima Sherpa.

– De hørte ikke på oss. Da de forsøkte å gjennomføre seremonien på egen hånd, klarte de ikke engang å tenne røkelsespinnene, selv om de sløste bort tre esker fyrstikker. Etter en stund ble en av forskerne syk og døde, sier han.

Ang Chhiri Sherpa, leder for den lokale foreningen for turismebedrifter, sier det har oppstått rykter om utbrudd fra bresjøer fordi forskerne ikke har involvert folk fra lokalsamfunnene i feltarbeidet.

– Nylig ble vi oppringt sent om kvelden fra en landsby nedenfor Imjasjøen. De var livredde, fordi de hadde hørt rykter om at sirener hadde gått av i nærheten av bresjøen, og spurte oss om det kunne skyldes at sjøen hadde brutt gjennom isdemninger. Vi visste ikke engang om det var installert sirener ved sjøen. Dersom forskerne hadde involvert oss i feltarbeidet, hadde det kanskje ikke oppstått slike rykter, sier han.

I juli i fjor, etter et TV-innslag om faren for utbrudd fra bresjøer i Everest-regionen, var det mange familier i den nedre delen av området som rømte fra husene sine over natta. De hadde misforstått, og fått inntrykk av at utbruddet ville komme umiddelbart.

Hyppige rykter

– På grunn av hendelser som denne vil ikke sherpaene i Everest-regionen lenger høre snakk om klimaendring og global oppvarming. De er frustrert over panikken som skapes av hyppige rykter om utbrudd fra bresjøer i regionen, sier Zimba Zangbu Sherpa, president i Nepal Mountaineering Association.

Representanter for ICIMOD sier de har hatt flere arbeidsmøter i Namche Bazaar, inngangsporten til Everest-regionen. De har også produsert flere brosjyrer på nepalsk for at de lokale sherpa-samfunnene skal få kjennskap til situasjonen.

Inkluderende kunnskap

– Dette er første gang jeg hører om slike klager (fra sherpaene), sier Christian Nellemann, seniorekspert ved UNEP GRID-Arendal, en av de norske partnerne i det norskfinansierte HICAP-prosjektet.

– Hele programmet har et primært fokus på å inkludere kunnskap og kompetanse som allerede finnes i mange lokalsamfunn i fjellområdet, og det har vi gjort i stor grad i Hindu Kush-regionen i Himalaya, sier Nelleman. Han minner om at HICAP-prosjektet, i motsetning til det andre norskstøttede prosjektet, ikke fokuserer på Everest-regionen.

ICIMOD viser til at deres eksperter har spilt en nøkkelrolle i prosjektet for å redusere risikoen for utbrudd fra bresjøen Imja i Everest-regionen.

– Teamet fra ICIMOD, i nært samarbeid med UNDP og offentlige institusjoner, forberedte sluttdokumentet fra prosjektet. Det skjedde etter konsultasjoner med lokalsamfunnene og andre interessenter, sier ICIMOD-direktør David Molden.

Prosjektets mål er å redusere vannstanden i Imjasjøen.

Men det gjenstår å se om det er nok til å tilfredsstille sinte sherpaer i regionen.