Slik vant Moldovas demokrati over Russlands innblanding

Ingunn Bjørkhaug Ingunn Bjørkhaug

Fafo og NUPI

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentenes egne.

Morten Bøås Morten Bøås

NUPI

Mathilde Tomine Eriksdatter Giske Mathilde Tomine Eriksdatter Giske

NUPI og UiO

Valgkampen i Moldova i september var preget av desinformasjon, cyberangrep og svertekampanjer mot sittende president Maia Sandu og hennes parti, Handling og solidaritetspartiet (PAS). Likevel vant PAS foran Den patriotiske valgblokken (BEP). 

Dette reiser spørsmålet: Hvorfor hadde desinformasjonskampanjene så liten effekt i Moldova? 

Moldova burde i teorien være et land der slik påvirkning lykkes. Landet er ett av Europas fattigste, preget av regionale stridigheter, energikrise og stor utvandring – forhold som normalt gir grobunn for misnøye, lav valgdeltakelse og utenlandsk påvirkning.

Kristian Lefdal Kristian Lefdal

NUPI

Valg i motvind

Forsøkene på å påvirke valget var mange. I forkant så vi massive desinformasjonskampanjer og valgfusk til fordel for BEP, som har en mer Russland-vennlig profil og åpner for tettere samarbeid med Moskva. 

Disse var ledet av aktører med interesse av å forsinke Moldovas vei mot et EU-medlemskap, og/eller sørge for at Moldova beveger seg nærmere Russland. Kampanjene var sentrert om kjøp av stemmer, og svertekampanjer mot sentrale PAS-politikere. 

Ironisk nok ser det ut til at kampanjene fikk en utilsiktet konsekvens. I stedet for å undergrave tilliten til systemet, bidro de til å sette valget tydeligere på dagsorden og styrke opplevelsen av at dette var et skjebnevalg mellom Europa og Russland. 

Resultatet ble høyere valgdeltakelse og mobilisering til støtte for PAS. Protestene etter valgresultatet var små, til tross forsøk på mobilisering før valgdagen, og desinformasjonen klarte derfor heller ikke å mobilisere bred motvilje når stemmene var talt opp.

Transnistria og energisjokket

Transnistria-spørsmålet kan ikke settes helt til side, men fikk heller ingen stor effekt. 

Den russiskstøttede utbryterregionen forsynte resten av Moldova med energi og huser landets største gasskraftverk. Da gasstransittavtalen mellom Kyiv og Moskva utløp 1. januar 2025, stanset leveransene av russisk gass gjennom Ukraina til Transnistria. Tidligere hadde regionen mottatt gass gratis, mens regningen ble sendt videre til Chisinau. Resultatet var en alvorlig energikrise som fortsatt preger Moldova. 

EU svarte med en omfattende hjelpepakke, som ble godt mottatt i Transnistria. Samtidig har Russland mislyktes i å sikre alternative energikilder til regionen, noe som har tvunget Moldova til å importere gass fra andre steder – til langt høyere priser. Dette rammer vanlige moldovere direkte gjennom økte kostnader. 

Usikkerheten rundt energikrisen kunne ha hatt betydelig innvirkning på valget. Utfallet tyder likevel på at den, i likhet med desinformasjonskampanjene, ikke hadde avgjørende effekt.

Påvirkning uten maktskifte

Det mest interessante er hvorfor desinformasjonsaktørene har hatt så liten gjennomslagskraft. 

Moldova fremstår som et land der slike kampanjer burde lykkes, men graden av tillit i Moldova er ikke bare høyere enn i flere av nabolandene, den er også langt høyere enn hva man kunne forvente i et så fattig land med mange regionale stridigheter. 

Vi arbeider med tillit og hybride trusler i Moldova, Georgia, Ukraina og på Vest-Balkan. Av disse landene er det Moldova som utmerker seg som landet med høyest tillit. 

Folk har tillit til det politiske systemet, til offentlige institusjoner, og det er under 10 prosent som er skikkelig misfornøyde med viktige samfunnssektorer som helse, utdanning, infrastruktur og sikkerhet. 

Tillit finnes både vertikalt (mellom innbyggere og institusjoner) og horisontalt (mellom folk flest) – også med Transnistria og andre regionale strider i bildet.

Tillit som beredskap

Et samfunns motstandskraft mot hybride trusler – som desinformasjonskampanjer – avhenger derfor av tillit – både mellom folk flest og mellom folk, offentlige institusjoner og den politiske eliten som styrer disse. 

Det behøver ikke bety at folk må være enige i alt de foretar seg og at de ikke kan være misfornøyde med enkeltsaker. Alle som stemte på PAS er neppe enige med Sandu i alt, og tilsvarende er det heller ingen grunn til å tro at de som stemte på BEP ikke nødvendigvis er ofre for desinformasjon eller ønsker å kutte båndene til EU helt og knytte seg nærmere Moskva. 

Gitt valgresultatet, har folk stemt slik de har gjort ut fra hvordan de i all hovedsak selv har definert interessene sine.

Den viktigste lærdommen å trekke fra valget i Moldova er derfor at medisinen mot desinformasjon er tillit, og tillit opprettholdes hvis majoriteten av folket føler at det politiske systemet leverer på det som er viktig for folks hverdag. 

Folk møter staten og politikken gjennom helse, utdanning, økonomi, infrastruktur og sikkerhet. Noen vil alltid ha høy mistillit. Men ifølge våre undersøkelser er denne gruppen i Moldova under 10 prosent – for desinformasjon er det lite å fiske i. 

Det er rett og slett for få som påvirkes. 

Nesten alle har fått med seg de ulike historiene som har blitt spredt via disse kampanjene. Noen har ristet oppgitt på hodet, andre kan ha ledd av det og brukt det til å lage vitser på nettet – men det er neppe mange som lot det påvirke stemmegivningen.

For brorparten av folket har kampanjene fremstått lite troverdige. Man kjente seg ikke igjen i fortellinger om svik og ødeleggelser, for folk er ikke misfornøyde nok med hverdagen.

Hva betyr dette for oss?

Tillit skapes i hverdagen. Skal vi styrke tilliten i Norge og ellers i Europa, må vi over tid arbeide med de delene av staten folk møter oftest – helse, skole, økonomiske ytelser, infrastruktur og sikkerhet. 

Dette er langsiktig arbeid. Blir tilliten for lav, er det for sent; da lar ikke stormene av desinformasjon seg demme opp. Demningen må derfor bygges før stormen inntreffer.

Denne gangen holdt den i Moldova, men vi har ingen garanti neste gang – verken her hjemme eller i andre land som kan havne i stormens øye dersom tilliten glipper.