Steile fronter i lagmannsretten: Et viktig arbeid for UD og KLD, eller grovt bedrageri?

Ankesaken i Rhipto-saken startet denne uken i Borgarting lagmannsrett.

På tiltalebenken sitter to menn, på 59 og 49 år. Den hovedtiltalte 59-åringen var daglig leder og styreleder i det Lillehammer-baserte analyseforetaket Rhipto – Norwegian Center for Global Analyses. Den medtiltalte var ansatt og styremedlem. 

Rhipto leverte gjennom flere år tjenester, i hovedsak analyser og rapporter til Utenriksdepartementet (UD) og Klima- og miljødepartementet (KLD). 

I årene 2016 og til 2021 mottok Rhipto, registrert som en forening i foretaksregisteret, til sammen over 56 millioner kroner i offentlige tilskudd over bistandsbudsjettet.  

Men brorparten av pengene ble ikke brukt i tråd med avtalen, mener Økokrim. 

I stedet ble ubrukte midler flyttet til andre kontoer, og blant annet brukt på dyre reiser og kniver, biler og en hytte på idylliske Synnfjell til 3,8 millioner kroner, ifølge tiltalen. 

– En bedragerisak

Ifølge Økokrim villedet de tiltalte KLD og UD slik at departementene ikke forstod at pengene ikke var brukt i tråd med avtalen. 

– Dette er en bedragerisak. Forholdet var at UD og KLD bare skulle dekke de faktiske kostnadene Rhipto hadde. Men foreningen mottok altfor mye penger og skjulte dette for departmentene, sier statsadvokat Henrik Horn til Panorama. 

Da saken gikk i Oslo tingrett på forsommeren i fjor, var det til tider høy temperatur mellom statsadvokaten og de tiltaltes forsvarere . Og allerede de første dagene i lagmannsretten var det tydelig at partene fortsatt ser svært forskjellig på saken. Ved en anledning ba dommeren aktor og hovedtiltales forsvarer om fortsette sin diskusjon seg i mellom mens  med resten av retten tok seg en pause. 

Statsadvokat Horn tror ikke saken i lagmannsretten kommer til å arte seg veldig annerledes enn saken i Oslo tingrett.

– Det kommer sikkert fram noe nytt, noen nye bevis. Det kommer noe fra vår side, og jeg tipper også noe fra forsvarets side.  Men i all hovedsak tror jeg denne saken blir ganske lik, sier Horn. 

I tingretten fikk statsadvokat Horn fullt gjennomslag. Dommen la til grunn at rundt 47 millioner kroner ble brukt i strid med formålet. Hovedmannen  og hans medtiltalte ble begge dømt til ubetinget fengsel, i henholdsvis fem år og ett år og ti måneder. 

 Dommen beskriver Rhipto-sjefens bedrageri fra 2016 til 2021 som «systematisk» og «samfunnsskadelig».

Begge anket tingrettsdommen, og begge nektet igjen straffskyld på alle punkter da tiltalen ble lest opp i Borgarting lagmannsrett denne uken. 

– Pengene som Rhipto mottok, altså samlet cirka 55 millioner kroner, skulle dekke kostnader foreningen hadde med å utarbeide skriftlige rapporter. Foreningen mottok svært mye mer penger enn det den trengte for å lage disse rapportene. Mye av pengene ble brukt på det vi mener er private utgifter og mye av pengene ble stående på konti. Kjernen i denne saken er at de tiltalte skjulte at de mottok for mye penger, at de mottok mye mer penger enn de hadde i kostnader, sa Horn under sitt innledende rettsfordrag.

Tiltalen: Kjøpte hytte for bistandspenger

Ifølge tiltalen statsadvokaten presenterte i lagmannsretten ga den hovedtiltalte UD og KLD  «uriktige og villedende opplysninger», som gjorde at UD utbetalte  26,8 millioner kroner for mye i tilskudd i perioden 2016 til 2020, og at KLD utbetalte 20,9 millioner kroner for mye i tilskudd mellom 2018 og 2021.

Som styreleder i Rhipto, opplyste han i foreningens prosjektregnskaper og «på andre måter» at faktiske utgifter var vesentlig høyere enn realiteten, og at det utbetalte tilskuddet var brukt opp i henhold til tilskuddsavtalen(e), til tross for at en stor del av pengene «var i behold, var brukt til kjøp av hytte, kjøp av biler og til å dekke private utgifter på reiser, hotellopphold, klær, kniver og våpen etc», heter det i tiltalen.

Bedrageriet «er grovt fordi det har hatt til følge betydelig økonomisk skade, det er begått ved flere anledninger og over lengre tid, det er begått av flere i felleskap og har et systematisk preg», heter det i tiltalen fra statsadvokatene ved Økokrim.

– Fra vår side vil denne saken primært handle om hvordan de tiltalte skjulte at de fikk utbetalt for mye penger, hvordan de uriktig fortalte at alle tilskuddsmidlene var brukt opp og hvordan de på andre måter jobbet for å hindre at departementene fikk vite at ubrukte midler hopet seg opp på bankkonti som departementene ikke kjent til, sa statsadvokat Horn til de to fagdommerne og de fem meddommerne.

I sitt innledningsforedrag i lagmannsretten la han vekt på at det var et stort sprik mellom Rhiptos årsregnskap og foreningens prosjektregnskap.

– Departementene så aldri årsregnskap, som viste Rhiptos overskudd. De fikk bare se prosjektregnskap, som viste at prosjektmidlene var brukt opp, sa Horn.

Til dommerpanelet, sammenlignet statsadvokaten de to ulike regnskapene og tydeliggjorde sitt poeng ved å rette rettens blikk mot årsregnskapet for 2020:

– Her ser vi at en av hver tredje krone som kom fra departementene ikke ble brukt.

Han gjentok flere ganger at det er et sprik mellom det Rhipto-toppen formidlet til departementene og det som var det faktiske timeforbrukruket.

– «Non-profit timesatser», skriver Rhipto i et notat til UD. Men er det en ting som er sikkert, er det at Rhipto opererte med high-profit timesatser, sa Horn.

Forsvaret: – I et bedrageri må noen være lurt

– Det denne saken dreier seg om, er at to forskere setter inn alt de har av arbeidskraft og tid, på bestilling fra UD og FN-systemet og KLD. De har nemlig en helt spesiell kompetanse, sa den hovedtiltaltes advokat Fredrik Berg i sin innledning.

Han påpekte at de to tiltalte etablerte en forening «etter en spesifikk bestilling fra Utenriksdepartementet». 

– Men våren 2020 blir det bråk. Rhipto har tjent for mye penger, sa Berg og avviste at Rhipto-sjefen og hans med-tiltalte har vært involvert i grovt bedrageri. 

– Bedrageriets vesen er at man får en uberettiget vinning. Vi mener at alt dette arbeidet var avtalt, med en timepris. Også andre forskningsinstitutter gjør det på denne måten, det er slik slike institusjoner overlever, sa Berg i lagretten. 

– Det er riktig, at etter noen magre år, så begynte foreningen å tjene penger. Men dette var mulig etter en ekstremt høy arbeidsmengde, sa Berg til dommerne. 

Han er svært kritisk til at departementene gikk til det skritt å anmelde.

– Når inntekten ble for høy, er det enklere å sette den som mottok penger under tiltale, enn å sette et helt system under lupen. Men i et bedrageri må noen være lurt. Vi mener at departementene fikk all informasjonen de trengte. Skal det være et bedrageri, må noen ha tatt penger. Men har staten tapt nesten 60 millioner i denne saken? Hva var oppdraget og hva ble levert? Så enkelt, og så vanskelig, sa Berg til dommerne.

Et viktig arbeid, eller bedrageri?

I sitt innledningsforedrag gikk advokat Berg gjennom epostdialog og kontrakter, både med Utenriksdepartementet og Klima- og miljødepartementet, og la fram det han mener er dokumentasjon på «det viktige arbeidet» Rhipto har gjort for norske myndigheter.

Advokaten argumenterte for at Utenriksdepartementet var pådriver for at hovedmannen (59) i 2016 skulle «etablere et senter for for innhenting av data og analyse av sikkerhetsrelaterte hendelser internasjonalt».

Målet var, argumenterte Berg, å styrke FNs kapasitet innen informasjonsinnhenting og gi støtte og drive nettverksbygging med relevante samarbeidspartnere relevant for norsk utenriksengasjement, som FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC), FNs miljøprogram (UNEP) og Interpol.

«Rhiptos bidrag til LEAP og prosjektets måloppnåelse er av stor betydning», het det i ett notat fra KLD, som Berg la fram fram for å underbygge sin argumentasjon. 

Fra forsvarets side ble det også anført at den hovedtiltalte  "objektivt sett ikke har utført et bedrageri", og heller "ikke handlet med forsett", og "at foreningen kunne bygge formålskapital etter avtalen(e)".

– Har rost arbeidet opp i skyene

Advokat Berg sier til Panorama at både KLD og UD roste  Rhiptos arbeid opp i skyene.

Han mener saken handler om et helt spesielt forskningsmiljø, som gjorde et stort arbeid, som var etterspurt av norsk myndigheter, men som av departementene i ettertid ikke vil vedkjenne seg, fordi oppdragets karakter var spesielt.

– Systemet la til rette for at Rhipto kunne opparbeide seg ganske stor kapital, når de fikk mange oppdrag. Og dette har ikke departementene likt i ettertid. Vi tenker at det er litt forskjell på hva de som etterspurte disse tjenestene og avtalte disse leveransene tenkte i 2016 og 2017 og 2018, og hva departementenes revisorer tenker i ettertid, sier han.

– Timepris og timeantall er et tema i denne saken, har Rhipto gjort noe feil?

– Altså, Rhipto har helt sikkert gjort noen feil. Det kan ha vært noen feiloverføringer av utgifter og sånn, det finnes vel enkelt-eksempler på at noe som kan ha vært privat ble ført på foreningen. Men det handler mer om, hva skal jeg si, foreningens indremedisin, og er noe helt annet enn dette påståtte «bedrageriet». For det vi anfører, er at det ble arbeidet så mange timer, og det ble avtalt en pris på dette arbeidet, som rettferdiggjorde timeføringen, sier Berg.

– Dere mener også at Rhipto, ifølge kontraktene, kunne bygge seg opp egenkapital?

– Vi mener Rhiptos virksomhet var bygget på det premisset at de kunne bygge opp formålskapital, som det heter for ideelle foreninger. Vi mener kontrakten bør forstås slik at faktiske kostnader er knyttet til det som oppgis som timepris, sier Berg. 

Han mener departementene visste at Rhipto bygget egenkapital.

– Så kan det ha vært en svakhet i systemet at egenkapital lot seg bygge opp så fort. Det er i tilfelle ikke bedrageri, men kanskje heller et spørsmål om departementenes kontraktsform og disiplin og kommunikasjon på tvers av de som jobbet med det operative og de som jobbet med kontrakten, sier Berg.