– Helt utrolig at UD ikke gjennomskuet dette

Kaos hersket da Nato trakk styrkene sine ut av Afghanistan sensommeren 2021. Taliban tok igjen makten i landet, og et skrekkscenario var i ferd med å utspille seg.

I disse turbulente dagene siterte flere av verdens største medier en «hemmeligstemplet FN-rapport» som hevdet at landets nye makthavere gikk dør til dør for å ta hevn over afghanere som hadde samarbeidet med Vesten.

Kort tid senere ble innholdet i rapporten kraftig kritisert i Morgenbladet. Ledende forskere beskrev den som «overdrevet», «upresis» og potensielt farlig i en situasjon der landet befant seg på bristepunktet. Talspersoner i FN-systemet avviste å ha noe med den å gjøre.

På samme tid utspilte det seg et drama på Lillehammer, hjemstedet til den lille foreningen Rhipto – Norwegian Center for Global Analyses, som sto bak rapporten. Foreningen var opprinnelig opprettet for å styrke FNs analysekapasitet om hvordan plyndring av naturressurser finansierer krig og terror. Etter eget utsagn hadde Rhipto levert informasjon om flere titalls land i det globale sør, fra Mekongelven i øst til Venezuela i vest.

Nå fikk foreningens direktør Christian Nellemann internasjonal oppmerksomhet for sin «FN-rapport». Samtidig hadde en mistanke styrket seg i både Utenriksdepartementet (UD) og Klima- og miljødepartementet (KLD). 

De to departementene hadde siden 2016 gitt Rhipto til sammen 47 millioner kroner i statlige tilskudd. Nå fryktet de at bistandsmillioner var blitt misbrukt på blant annet kjøp av en hytte til flere millioner kroner, eksotiske feriereiser, kniver og jaktvåpen – slik avisen Filter Nyheter senere avdekket i en rekke artikler. 

På få uker gikk Nellemann fra å opptre på CNN om Talibans angivelige hevn til å bli anmeldt til Økokrim. Snart havnet saken i retten, som en av de største potensielle bedragerisakene i norsk bistandshistorie. 

«Samfunnsskadelig»

I tingretten ble Christian Nellemann i 2024 dømt til fem års ubetinget fengsel for grovt bedrageri, grov hvitvasking og dokumentforfalskning. Rhipto-partner Rune Henriksen fikk ett år og ti måneders ubetinget fengsel for medvirkning. Dommeren beskrev saken som «samfunnsskadelig» og «egnet til å undergrave tilliten til norsk bistandspolitikk». 

Denne vinteren har ankesaken om urettmessig overskudd og privat bruk av bistandsmidler pågått i Borgarting lagmannsrett. Lagmannsrettens dom kom onsdag denne uken og opprettholdt i all hovedsak dommen fra tingretten.

Fra 2016 til 2021 betalte UD alene nesten 30 millioner kroner til foreningen på Lillehammer, ifølge tall fra Norad. Pengene finansierte «195 informasjons- og analyserapporter, kurs, workshops og utvikling av opplæringsscenarier, samt opplæring av 553 etterretningsanalytikere», skrev Nellemann i prosjektets sluttrapport.

Basert på stikkprøver blant drøyt 70 «landanalyser» og referater fra Rhiptos rapportering og korrespondanse med UD, har Panorama Nyheter og Morgenbladet ettergått hva UD fikk for million-støtten. Uavhengige eksperter har vurdert noen av Rhiptos rapporter og konklusjoner, og er ikke nådige i sin dom. 

 * Rhiptos «landanalyse» om Etiopia er «ikke av en kvalitet man burde betale for,» sier UD-veteran Jens Petter Kjemprud, som er Norges tidligere ambassadør til landet.

 * Rhiptos rapport om Nigeria og terrorgruppen Boko Haram er vanskelig å ta alvorlig, konkluderer seniorforsker ved Nupi Morten Bøås.

 * Hvorfor betalte UD Rhipto for informasjon som lå åpent tilgjengelig på internett, spør Aslak Jangård Orre, seniorforsker ved Chr. Michelsens Institutt, etter å ha lest en av foreningens rapporter om Mosambik. 

 * Rhipto påståtte bidrag i kampen mot terrorgruppen Den islamske staten (IS) er «bare sprøyt», sier oberst Kåre Emil Brændeland, som var del av Norges innsats mot gruppen. 

– Skremmende og absurd

Likevel fortsatte UD å gi millioner til den lille tomannsforeningen, over en periode på seks år. 

– Denne saken er skremmende og helt absurd, sier seniorforsker Arne Strand, som har lang erfaring med bistand og evaluering i konfliktområder som Afghanistan. Strand ledet i flere år det internasjonale antikorrupsjonssenteret ved Chr. Michelsens Institutt (CMI) i Bergen. På forespørsel fra Panorama Nyheter og Morgenbladet har han gått gjennom Rhiptos liste av resultater, kommunikasjon med UD og dommen fra tingretten. Rhipto-saken er en advarsel om hvor galt det kan gå, mener Strand.

– Foreningen mottok store tilskudd på et uklart mandat. Alle varsellamper burde ha blinket i UD. At det likevel var mulig å holde på så lenge, er utrolig.

Tidligere Rhipto-direktør Christian Nellemann er blitt forelagt kritikken fra ekspertene. Han ønsker ikke å kommentere saken før dommen fra lagmannsretten har falt. Under rettssaken har han argumentert for at rapportene holdt høy faglig kvalitet og overoppfylte kravene i Rhiptos rammeavtale med UD. 

UD skriver i en e-post at Rhipto-saken har avdekket «alvorlige forhold» og understreker at departementet tok affære straks de mistenkte økonomiske misligheter. «Sett i ettertid er det naturlig å konkludere med at tilskuddet burde vært fulgt tettere opp,» konkluderer departementet (les hele svaret på side 10).

Oppdrag eller bistand?

Epstein-saken har på nytt rettet søkelyset mot UDs pengebruk. 11. og 12. mai gjennomfører Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité åpne høringer om Epstein-dokumentenes etterspill. 

Nylig viste en gjennomgang fra VG og E24 at pengestøtten til International Peace Institute (IPI) fortsatte til tross for gjentatte røde flagg. Mangeårig IPI-president Terje Rød-Larsen forvandlet organisasjonen til en møteplass for internasjonale ledere i New York, mens UDs intensjon med støtten var at tankesmien skulle bidra til å styrke FN. 

En lignende logikk lå bak opprettelsen av Rhipto. I en stortingsmelding fra 2015 koblet Solberg-regjeringen globale konflikter til svake stater, kamp om naturressurser, organisert kriminalitet og terrorfinansiering. FN manglet raske analyser og bedre kunnskapsgrunnlag, mente UD. Det ble startskuddet for et pilotprosjekt i den nyopprettede foreningen.

Christian Nellemann forsket opprinnelig på reinsdyr, men ble senere ekspert på ulovlig utnyttelse av naturressurser og ansatt i miljøstiftelsen Grid-Arendal. Der havnet også Rune Henriksen, som hadde bakgrunn fra Forsvaret. Etter det ett år lange pilotprosjektet ble UD overbevist om at de to kunne bidra til tette FNs kunnskapshull. I 2016 fikk Rhipto 10,2 millioner kroner, fordelt over to år.

Etterretning for bistandspenger?

Nellemann har hevdet at midlene var til «etterretning» på vegne av norske myndigheter, mens tingretten støttet Økokrims syn: Rhipto mottok bistandsmidler, som skulle brukes til prosjektets formål og dekke faktiske kostnader.

Samtidig viser møtereferater og korrespondanse et uklart forhold mellom Rhipto og UD. På den ene siden ble Nellemann bedt om «innspill til intrep» og «hum.int», angivelig fra Statsministerens kontor og daværende utenriksminister Børge Brende. Forespørslene, skrevet på etterretningssjargong, kom fra en saksbehandler i UD som Nellemann selv refererte til som sin «føringsoffiser». På den andre siden ble det understreket i årlige møter at UD ikke bestilte analyser av Rhipto, men kun mottok kopier av dem. Rhipto «har på ingen måte et konsulentforhold til UD,» skrev Nellemann i et møtereferat i 2018. Isteden var det FN som skulle nyte fruktene av foreningens arbeid. 

Derfor ble resultatene avgjørende: For å fortsatt motta støtte måtte Rhipto vise at analysene deres ga konkrete resultater i konfliktområder. Disse påstandene var imidlertid i flere tilfeller overdrevet, tvilsomme eller udokumenterte, viser Morgenbladets og Panorama Nyheters gjennomgang.

Regjeringen gjentar påstander

I 2018 leverte Rhipto sin første samlede resultatrapport til UD. Øverst blant resultatene sto en da tre år gammel rapport om DR Kongo – altså fra før UDs støtteperiode startet. Rapporten ble dessuten utarbeidet av Nellemann mens han fortsatt var ansatt i Grid-Arendal, bekrefter Henrik Slotte, tidligere avdelingsleder i FNs miljøprogram (UNEP), ett av de tre FN-organene bak utgivelsen.

Ifølge Nellemann førte Rhiptos arbeid om DR Kongo til tre resolusjoner i FNs sikkerhetsråd og en «kraftig» endring i FNs forståelse av konflikten – fra å være politisk motivert til å handle om ulovlig utnyttelse av naturressurser. I tillegg hevdet han at rapporten endret «det operasjonelle mandatet» til FNs fredsbevarende styrker Monusco, som den gang besto av rundt 20.000 soldater utstasjonert i landet.

I dag reserverer den tidligere UNEP-lederen seg mot slike påstander. Rapportens konkrete påvirkning er «nær umulig å bekrefte,» sier Slotte til Morgenbladet. Heller ikke Monuscos tidligere sjef, den tyske toppdiplomaten Martin Kobler, underbygger Nellemanns fremstilling.

– Vi var selvfølgelig selv aktive i å definere ulovlig utnyttelse av naturressurser som en drivkraft i konflikten, sier Kobler, som samtidig opplyser at Rhipto er ukjent for ham.

– Jeg er ikke kjent med noen betydelig påvirkning fra denne norske foreningen.

I årene som fulgte, fortsatte Rhipto å føre opp DR Kongo-rapporten som et sentralt resultat fordi senere vedtak i sikkerhetsrådet angivelig bygget på 2015-rapporten. Senere videreformidlet UD samme konklusjon: I en stortingsmelding om miljøkriminalitet fra 2020 skrev regjeringen at det «meget sterke og viktige» arbeidet på toppnivå i FN med å koble miljøkriminalitet og terrorisme «begynte med» Rhiptos rapport om DR Kongo.

Ukjent for FN-delegasjonen

Eksemplet er representativt for stikkprøvene av Rhiptos rapportering til UD – og for fageksperters vurdering av dem.

I korrespondansen med departementet hevdet Nellemann blant annet å ha ledet et «lukket FN-møte» og «lukkede konsultasjoner i sikkerhetsrådet» etter en «intern rapport» om Tyrkias betydning for finansieringen av Islamsk Stat (IS). Noen år senere fremhevet han innsatsen mot terrorgruppen med enda større kraft: I 2020 hevder Nellemann at Rhipto var «de første i FN til å ha dokumentert IS’ oljesmugling» via Tyrkia. 

Som en konsekvens skal det statlige presset mot gruppen ha økt, noe som igjen kuttet pengestrømmen til IS med 80 prosent og «reddet liv», skrev Nellemann. I sluttrapporten fra 2021 hevdet han at Rhiptos innsats bidro til å halvere IS-krigernes lønn.

– Det er bare sprøyt, slår oberst Kåre Emil Brændeland fast. Han har tidligere vært ansatt i Forsvarsdepartementets avdeling for sikkerhetspolitikk og operasjoner, og var del av Norges åpne og skjulte innsats mot terrorgruppen. 

Det Rhipto tar æren for i sine rapporter, skyldtes i realiteten en stor internasjonal innsats fra flere stater, blant annet gjennom intens etterretning, sier Brændeland, som i 2020 var militærråd ved Norges FN-delegasjon. 

På dette tidspunktet rapporterte Nellemann til UD at han selv hadde briefet teamet Brændeland var en del av i New York, «grundig». Selv sier obersten at noe formelt møte med Nellemann aldri fant sted. I UDs egen FN-delegasjon var det tvert imot ingen som hadde hørt om Rhipto, sier Brændeland, selv om foreningen på det tidspunktet hadde mottatt millionstøtte fra departementet hjemme i flere år. 

Tidlig varsling

En kjerneoppgave for Rhipto var «tidlig varsling» av konflikter til ulike FN-organer. Fokusområdet var en rekke land i Midtøsten og rundt Sahara-ørkenen. Men rapportene om afrikanske land som Morgenbladet og Panorama Nyheter har gjennomgått, får skarp kritikk fra eksperter. 

I 2019 hevdet Nellemann at han hadde påvirket inntektskildene til den islamistiske opprørsgruppen Boko Haram i Nigeria. Tidlige varsler om Boko Harams nye «takseringsmodell» hadde bidratt til å forhindre at opprørsgruppen ble en regional stormakt, skrev han til UD. 

Seniorforsker Morten Bøås ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) har fått Nellemanns påstander om Boko Haram gjengitt. Han mener de hviler på en grunnleggende misforståelse av hvordan gruppen faktisk opererte.

– Jeg har rett og slett store problemer med å ta dette alvorlig, og stusser veldig hvis andre med kjennskap til feltet kunne gjøre det.

– Burde ikke betale

En lignende respons kommer fra Jens Petter Kjemprud, som har lang fartstid i den norske utenrikstjenesten. Han har lest to Rhipto-analyser om borgerkrigen i Etiopia i 2020 og 2021. De fremstår som «klipp og lim» fra store nyhetsmedier, sier Kjemprud, som blant annet har vært ambassadør i Etiopia og flere andre afrikanske land. Han avviser å ha blitt tilsendt analyser fra Rhipto mens han var del av Norges diplomatkorps.

– Rhiptos analyser fremstår som eksempler på outsourcing i utenrikstjenesten av arbeid som man burde og kunne gjøre bedre med egne krefter. Og jeg synes ikke rapportene virker å være av en kvalitet man burde betale for, sier diplomat-veteranen.

En seks siders lang «landanalyse» fra 2021, om motivene bak opprør i Nord-Mosambik og «potensialet for inntektsgenerering», beskrives av ekspert Aslak Jangård Orre som «tabloid». 

– Helheten i dokumentet vitner om at forfatterne har funnet relevant stoff, men også at de kun har overflatisk kunnskap om Mosambik, sier Orre, som er seniorforsker ved Chr. Michelsens Institutt.

– Det er grunn til å spørre hvorfor UD betalte Rhipto for å produsere informasjon som lå åpent tilgjengelig på internett.

En rett linje

Korrespondansen mellom UD og Rhipto viser at UD allerede i 2018 stilte spørsmål om – og etterlyste mer dokumentasjon av – flere av foreningens påståtte resultater. Etter det første møtet mellom de to i 2018 skriver UD at Rhipto fremover «burde vektlegge og styrke oppnådde resultater enda sterkere, herunder hvilke konkrete virkninger dette medfører på bakken».

Det «store fokuset» på dokumentasjon skyldes ifølge departementet «økende krav» fra blant annet politisk ledelse, Stortinget, Riksrevisjonen og medier.

«Dersom Rhipto leverer på det ovenstående, vil UD være i stand til å svare ut spørsmål om hva Rhipto er, og hva som er resultatet av x-MNOK i tilskudd over y-antall år», skriver saksbehandleren i UD som er ansvarlig for å følge opp støtten. 

Likevel fikk etterlysningen få konsekvenser. Også i senere år påpekte UDs byråkrater at selv om aktiviteten i Rhipto åpenbart var høy, var det vanskeligere å få øye på dokumenterte resultater.

En mulig forklaring på hvorfor spørsmålene ikke ble fulgt opp, ble gitt da UD-byråkraten Nellemann hadde omtalt som sin «føringsoffiser», vitnet under ankesaken i Borgarting lagmannsrett. Ifølge UD var det ikke departementet, men FN som måtte vurdere om Rhiptos arbeid var verdifullt eller ei. Saksbehandleren beskrev UDs million-støtte som en form for «oppstartskapital», der målet var at relevante FN-organer på sikt selv skulle betale for foreningens tjenester.

Dersom FN åpnet lommeboken for Rhipto, ville det i seg selv være bevis på Rhiptos relevans og interesse, forklarte saksbehandleren.

– Og dersom vi bidrar til at FN fungerer bedre, er det bra for Norge, sa han om strategiens sammenfall med nasjonale interesser.

«Fra tid til annen»

Men hvordan kunne UD evaluere FNs syn på Rhipto? Saksbehandlerens primærmetode var å «fra tid til annen» be om tilbakemeldinger fra relevante FN-folk i New York, fortalte han under rettssaken.

– Svarene vi fikk, var helt greie, men jeg stilte bare ja/nei-spørsmål. Vi gikk ikke nødvendigvis inn i substans.

Modellen var altså lineær: Pengene gikk fra UD til Rhipto, analysene videre til FN – men uten en kontrollmekanisme i enden som kunne dokumentere effekten av foreningens arbeid. Det passer inn i et mønster, mener Øyvind Eggen, som tidligere har vært fagdirektør for evaluering og leder for Kunnskapsbanken i Norad.

– Dersom det er besluttet ovenfra at et prosjekt skal støttes, gjør de enkelte seksjonene i UD ofte lite for å passe på at pengene brukes godt. Saksbehandlere flyttes ofte rundt, og rekker sjelden å skjønne helt hva de jobber med, sier Eggen, som understreker at hans kjennskap til Rhipto-saken stammer fra den generelle mediedekningen.

– UD preges av en enorm tro på betydningen av sitt eget diplomatiske arbeid, og de trenger bistand for å lykkes med dette. Bistandsmidler brukes som verktøy for å danne nettverk. Hva bistand gjør med relasjonene, betyr ofte mer for UD enn effekten av bistandsmidlene.

Ifølge Eggen, som i dag er redaktør for fagbladet Stat og styring, må UDs rolle i Rhipto-saken trolig sees i lys av «diplomatiets ambisjoner for gode formål» – ikke av egen vinning.

– UDs bruk av bistandsmidler motiveres av gode formål, men ikke alltid i tråd med kravene til forvaltning av offentlige midler.

Umulig arbeid

Arne Strand, seniorforsker ved Chr. Michelsens institutt som har gjennomgått dokumentene Morgenbladet og Panorama har fått innsyn i, er ikke i tvil om at det er UD som sitter med ansvaret for å sjekke hva pengene gikk til.

– Det er helt åpenbart når man gir så store summer, sier Strand. 

– Det er også åpenbart at foreningen måtte vært langt større dersom de påståtte resultatene skulle være plausible. Det fremstår helt umulig for to personer å både forvalte så store beløp på en fornuftig måte, og å kvalitetssikre arbeidet, sier Strand.

Han fremhever at Rhipto opprinnelig startet som et aksjeselskap. I 2015 endret de imidlertid organisasjonsform til en forening, blant annet etter råd fra UD, har Filter Nyheter tidligere avdekket. Da ble også mulighetene for offentlig innsyn færre.

– Rhipto hemmeligstemplet rapporter og nektet å oppgi antall ansatte angivelig av hensyn til deres sikkerhet. Jo mer jeg leser, desto mer overbevist blir jeg om at Rhiptos hemmelighold var en strategi for å unngå kritisk blikk, sier Strand.

– Det er helt utrolig at UD ikke gjennomskuet dem.