Forskeren hevder han drev etterretning for norsk UD – betalt av bistandspenger

Det var til tider høy temperatur under ankesaken som ble ferdigbehandlet i Borgarting lagmannsrett fredag – en av de mest alvorlige straffesakene i norsk bistandshistorie.

På tiltalebenken satt to menn på 59 og 49 år: 

Den hovedtiltalte (59) var daglig leder og styreleder i Rhipto – Norwegian Center for Global Analyses. Hans medtiltalte (49) var ansatt i foretaket som var registrert som en forening. 

Da saken ble behandlet i tingretten i 2024, ble begge funnet skyldig og dømt til ubetinget fengsel i henholdsvis fem år, og ett år og 10 måneder.

Rhipto leverte analyser og rapporter til Utenriksdepartementet (UD) og Klima- og miljødepartementet (KLD), og fikk million-inntekter i retur. Mellom 2016 og 2021 mottok analyseforetaket mer enn 55 millioner kroner i offentlige tilskudd.

Men UD og KLD ble lurt, og pengene ble ikke brukt i tråd med avtalen, mener Økokrim, som ifølge tiltalen mener at ubrukte midler ble flyttet til andre kontoer, og blant annet brukt på kniver og biler, samt dyre reiser til Maldivene og en hytte på idylliske Synnfjell. 

– UD foreslo navnet

Under 59-åringens frie forklaring i Borgarting, hevdet han at det var UD som initierte opprettelsen av det Lillehammer-baserte analyseforetaket. Han hevdet også at Rhipto ble opprettet fordi norsk utenrikstjeneste hadde behov for tjenestene han kunne tilby.

Både UD og KLD uttrykte at «de var fornøyde med rapportene vi leverte», var et gjentagende budskap fra 59-åringen da han forklarte seg i lagmannsretten.

– UD foreslo også navnet Norwegian Center for Global Analyses, sa han til dommerne.

59-åringen forklarte at henvendelsen fra UD kom etter at «Stortinget vedtok at det kan brukes bistandsmidler til 'etterretning' om globale trusler». Han siktet her til stortingsmeldingen om globale sikkerhetsutfordringer som ble vedtatt i 2016.

Forståelsen av kontraktene Rhipto hadde med norske myndigheter var et hett tema i rettsforhandlingene. De to Rhipto-mennene og deres forsvarere fremholdt at foreningen kunne bygge egenkapital, eller «formålskapital», for å sikre stabil drift. 

Økokrim og aktoratet mener dette ikke var i tråd med avtalene, fordi millionene Rhipto fikk i tilskudd kun skulle dekke faktiske kostnader.

I sitt innledningsforedrag satte den hovedtiltaltes forsvarer ord på forskjellene:

– Det denne saken dreier seg om er at to forskere setter inn alt de har av arbeidskraft og all sin tid, etter bestilling fra UD, KLD og FN-systemet. De har nemlig en helt spesiell kompetanse: Internasjonal kriminalitet, sa forsvarer Fredrik Berg tidlig i ankesaken. 

– Forskerne setter opp en forening, etter spesifikk bestilling fra UD og setter sammen en gruppe. De har brukt mange harde årsverk i det offentliges tjeneste. Våren 2020 blir det bråk. Rhipto har tjent for mye penger, fortsatte han.

Drev Rhipto med etterretning?

Et tema det ble brukt mye tid på i lagmannsretten var oppdragets natur og hva Rhipto-konsulentene egentlig skulle levere til norske myndigheter. Den hovedtiltalte beskrev selv at Rhipto drev med informasjonsinnhenting og «etterretning», og hans advokat påpekte at UD initierte opprettelsen av Rhipto – for «å kjøpe privat etterretning».

59-åringen fortalte at Rhipto i tiltaleperioden leverte 290 ulike rapporter til UD, KLD og FN, og viste blant annet fram World Atlas of Illicit Flows til dommerne, som han omtalte som «en populær fremstilling av 150 etterretningsartikler, utgitt sammen med Interpol».

I Økokrims omfattende bevismateriale, er det rundt 2000 SMSer, WhatsApp- og Signal-meldinger mellom den hovedtiltalte og en seniorrådgiver i Utenriksdepartementet, en UD-diplomat som 59-åringen i retten selv omtalte som sin «føringsoffiser».

Meldingene fra den UD-ansatte til den eksterne Rhipto-konsulenten – der kodeord som «hum.int», «inte-rep», «copy» florerte – er oppsiktsvekkende lesning:

• «Jesus, dette var KNALL-bra. Vil gjerne ha innspill til en Intrep i dag om dette til SMK/Brende. Vil du lage et utkast siden du har sett på dette?».
• «Kan du lage en Intrep på storskog».
• «Spørsmålet er om smuglernettverkene som smugler mennesker gjennom Libya også smugler våpen og narkotika + om det finnes dokumentasjon. Statsministeren spør».

Den hovedtiltalte forklarte at han utarbeidet halvårlige «implementation plans», hvor leveranser, workshops og tjenester, spesifisert med timespris, ble godkjent av UD og KLD.

– I disse planene kunne det stå at det skal leveres så og så mange rapporter. (...) I tillegg sendes konkrete forespørsler (...), det var en løpende dialog, sa han.

– Vi jobbet med etterretning, det var et spesielt arbeid, sa 59-åringen.

– Brukte tilskuddsmidler på etterretning

Tre dager etter at KLD hadde funnet ut at Rhipto hadde millionoverskudd, 18. mars 2021, ble det sendt en sms fra den hovedtiltalte (59) til hans medtiltalte (49) kollega:

• «Bomben hadde smelt før eller siden, så like greit med clean up nå»

– Hva mente du med det du skrev i denne SMSen, spurte aktor Henrik Horn.

– At den virksomheten vi jobbet med, det at vi brukte tilskuddsmidler på å drive etterretning for den norske stat og FN, var dypt kontroversielt. Det var vedtatt av Stortinget, men det var dypt kontroversielt i mange miljøer, svarte 59-åringen.

– Men det hadde jo vært jo vært kjent i mange år? spurte aktor Horn.

– Nei, det var ikke kjent, det var et omfattende hemmelighold om hele vår aktivitet. Det eneste som ble arkivert i departementene var noen av de offentlige rapportene vi laget. De 290 rapportene om Russland, om Wagner-gruppen i Afrika, om ulike karteller, var ikke offentlige, sa den tidligere Rhipto-lederen.

På spørsmål fra statsadvokaten om hvorfor han ikke oppga til KLD at Rhipto gikk med stort overskudd, forklarte 59-åringen at det ikke var noe departementet hadde krav på å vite, men også at han var sparsommelig med å dele opplysninger, av sikkerhetshensyn:

– Etater som jobber med etterretning, mindre enheter, offentliggjør ikke hvor mye midler de har tilgjengelig, svarte den hovedtiltalte på aktors spørsmål.

Statsadvokat Henrik Horn borret i finansieringsmodell, fakturaer og timepris, igjen og igjen, og spurte blant annet hvordan den hovedtiltalte oppfattet kontrakten, om departementet hadde «plikt» til å utbetale pengene Rhipto fakturerte for.

– Vi ønsket ikke at dette skulle være en forening. Da vi startet ville vi ha et AS. Hvorfor departementet ikke ønsket å utlyse anbud om etterretningsinfomasjon offentlig, må departementet svare selv på, svarte 59-åringen.

– Jobbet med terrorgrupper og karteller

En e-post fra den hovedtiltalte til hans saksbehandler i UD ble lagt fram for retten, og 59-åringen forklarte viktigheten av sikkerhet for Rhipto-ansatte, at kostnader for trening av ansatte var en tematikk ble spesifikt diskutert med UD.

– Vi jobbet med russisk og albansk mafia, mexicanske og colombianske karteller, kartlegging av terrorgrupper og hvordan krigsprofitører i Afrika, som i Kongo, der alt handler om gull og diamanter, plyndrer naturressurser, sa 59-åringen.

I utspørring av vitnet som den tidligere Rhipto-sjefen omtaler som sin «føringsoffiser» i UD, ble det tydelig at det er svært ulik oppfatning av hva oppdraget innebar.

– For meg fremstår det som spesielt at det er brukt så mange forskjellige kommunikasjonskanaler, som WhatsApp, Signal og Hotmail, spurte forvarer Fredrik Berg.

– Det er ikke spesielle grunner til det, det var praktiske grunner, svarte UD-vitnet.

Dommeren lurte også på dette om etterretningsvirksomhet:

– Så vidt jeg har forstått, har det vært hevdet fra tiltalte at dette dels var snakk om etterretningsinformasjon som Rhipto skulle innhente på vegne av norske myndigheter?

– Nei. Jeg tror [den hovedtiltalte] hadde ambisjoner om det, om at det kunne utvikle seg til noe sånt. Men det var ikke en del av avtalen og ikke vår forståelse av det, svarte UD-vitnet som 59-åringen kaller «føringsoffiser».

Den tydelige avvisningen av påstanden om at Rhipto skal ha drevet etterretning for norske myndigheter, ble gjentatt av flere av de andre UD-vitnene aktoratet hentet.

– Etterretning kan, så vidt jeg forstår, defineres som en statlig etterretningstjenestes innhenting av informasjon som er av betydning for landets sikkerhet, utenlands og innenlands. UD driver ikke med etterretning og kan heller ikke ha innhenting av etterretning som en del av en tilskuddsavtale, sa en leder i departementet som aktoratet hadde innkalt til å vitne.

– Det har vært hevdet i retten at Rhipto innhentet etterretningsinformasjon på vegne av Utenriksdepartementet? spurte dommer Anne Cathrine Haug-Hustad et tredje UD-vitne.

– UD jobber ikke med etterretning. Det var ikke en del av avtalen med Rhipto. Det er et substansielt skille mellom det å produsere etterretning og å gjøre analyser. Jeg kan litt om etterretning og har jobbet med etterretningstjenesten. Jeg vet hvordan de setter opp ting, de har en helt annet fremgangsmåte, svarte UD-saksbehandleren.

Forsvaret: – Var fornøyde med det de leverte

Etter seks uker med forhandlinger i lagmannsretten, spør Panorama den hovedtiltaltes forsvarer Fredrik Berg om det stemmer at hans klient jobbet som etterretningsagent for norsk utenrikstjeneste.

– Deler av arbeidet Rhipto utførte på oppdrag fra departementene kan helt klart kalles etterretning. Men det er ikke vesentlig for utfallet i saken. Det som er vesentlig, er at departementene visste hva de bestilte og de visste hva de fikk, svarer advokat Berg.

– Din klient har fremholdt at UD og KLD var fornøyd med Rhipto-rapportene?

– Ja, vi har masse spor av det. Så sent som i 2021, altså like før denne saken, ble et prosjekt Rhipto bidro i for å hindre ulovlig avskoging i Amazonas rosende omtalt av KLD. Rhiptos rolle blir beskrevet som avgjørende, og man velger å fortsette prosjektet.

Forsvareren påpeker at departementene har vært klar over hva de har fått for pengene, og sier det har vært «en merkelig opplevelse» å høre at de ikke vedkjenner seg dette nå.

– Så er det riktig at Rhipto fikk et ganske høyt overskudd mot slutten av perioden. Men at dét er bedrageri, har vi store problemer med å forstå, sier han.

Han mener saken kunne vært unngått med en bedre utført forvaltningsjobb.

– Det er enklere å ta en enkeltsak, enn å ta et system. Anmeldelsen, søksmålet og tiltalen bygger på et utgangspunkt som ikke finnes i den virkelige verden. Vi har fått et klart bilde gjennom ankesaken fra alle vitner fra institutt- og forskningssektoren om at de har ført timesats ganger arbeidstimer på samme måte som Rhipto gjorde. Og har vi rett i det, så er det heller ikke noe grunnlag for at dette er et bedrageri, sier advokat Fredrik Berg.

Aktor: – Har løyet for retten

I sin sluttprosedyre i Borgarting lagmannsrett brukte statsadvokat Henrik Horn mye tid på å redegjøre for hvorfor Økokrim mener Rhipto har bedratt de to departementene.

– Vi mener at hele tilskuddet er utbetalt på bedragersk grunnlag.

– Dere mener altså at alle tilskuddsmidler Rhipto har mottatt fra UD og KLD, vel 55 millioner kroner, er bedrageri. Har ikke Rhiptos 290 rapporter verdi til departementene?

– At bedragerne også har utført et arbeid, vil ikke redusere erstatningskravet. Rapportene Rhipto leverte kan ha vært nyttige for FN, men de har ingen økonomisk verdi for UD eller KLD, svarer Horn.

– De tiltalte mener avtalen ga rom for å kunne bygge «formålskapital» og forsvarerne har gått langt i antyde at UD gjorde en dårlig forvaltningsjobb – hva svarer aktoratet til det?

– Vi mener avtalene klart må forstås slik at det bare var faktiske kostnader som kunne dekkes med tilskuddsmidler. Og for at de tiltalte skal dømmes, er det et krav at de anså det som den naturlige forståelsen av avtalen. Vi mener at de egentlig også hadde den oppfatningen, selv om de har sagt noe annet om det i retten, sier statsadvokaten.

– De har løyet for retten?

– Ja.

– Men kunne denne saken vært unngått med et bedre forvaltningsarbeid i departementene?

– Ja, jeg tror ganske sikkert at man kunne ha tatt grep som ville gjøre at departementene hadde fått vite om de ubrukte tilskuddsmidlene. Hadde de bedt om årsregnskapene, eller hadde de foretatt årlige kontroller ved oppmøte hos regnskapsfører, for eksempel.

– Hva tenker du om den hovedtiltalte har fremstilt seg som etterretningsagent i retten?

– Vi har egentlig ikke tenkt så mye på dét. Eller vi har jo tenkt på det, men det har ikke vært viktig for vår sak. Dette er en økonomisk straffesak, og om de to har drevet etterretningsvirksomhet eller ei, har ikke betydning for saken. Hva de har gjort for FN, og hvordan UD eller KLD har engasjert dem, ligger utenfor vårt bord.