– Jeg skjønner at dette notatet er merket «konfidensielt». Analysene er så tynne at det er best om ingen fagfolk leser dem

Sist uke vant staten mot analyseforetaket Rhipto i Borgarting lagmannsrett, og Rhipto-sjefen ble dømt til fem års fengsel for grovt bedrageri av bistandspenger.

Til sammen mottok foretaket, registrert som forening i Brønnøysundregistrene, vel 56 millioner kroner fra Klima- og miljødepartementet (KLD) og Utenriksdepartementet (UD) mellom 2017 og 2021. Rundt 47 millioner blir av lagmannsretten regnet som del av bedrageriene, og deler av dette må Rhiptosjefen og hans partner nå tilbakebetale. 

Det som ikke var del av bedragerisaken, var det faglige innholdet i rapportene Rhipto leverte for millionstøtten de fikk fra de to departementene.

Sammen med Morgenbladet publiserte Panorama sist uke en dokumentar som søkte å belyse hvordan foretaket med base på Lillehammer i flere år presenterte rapporter med udokumenterte og tvilsomme resultater. Nå har vi bedt syv fagfolk gå grundigere inn i et utvalg rapporter, og gi sin vurdering av det faglige innholdet i analysene UD mottok.

Felles for ekspertene er at de stiller grunnleggende spørsmål ved kvaliteten på analysene UD mottok, og om hva norske myndigheter egentlig fikk igjen for pengebruken.

UD kommenterer i denne saken Rhiptos leveranser. Fra departementet heter det blant annet at rapportene vi har begjært innsyn i, «ikke er skrevet primært til UD», men til FN-systemet, og at departementet også tar «forbehold om at det ikke er sikkert absolutt alle rapporter er blitt arkivert i tidens løp».

Panorama og Morgenbladet har plukket ut tilfeldige rapporter – stikkprøver – og forelagt disse for fagfolk innenfor de svært ulike temaene Rhipto rapporterte om. Her er ekspertenes dom:

NUPI-forsker: – Har klipt og limt litt

– Tja hva skal man si, sier Morten Bøås når vi ringer ham.

Forskeren ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) har fått oversendt og lest et knippe av Rhiptos e-poster og rapporteringer til UD om IS og Boko Haram. Han er ikke imponert.

– Det var aldri en hemmelighet at IS solgte råolje, eller at Boko Haram brukte etablerte handelsnettverk i grenseområdene mellom Nigeria, Kamerun og Tsjad, sier Bøås.

I et Rhipto-signert referat fra 2020 beskrives et møte med FNs fredsbevarende styrker:

«Vi drøftet igjennom hvorledes etterretningen om IS' oljesmuggling til Tyrkia etter hvert presset Tyrkia til å stenge grenseoverganger, noe som dramatisk reduserte inntektene til IS (...). På samme måte hvordan varslene i 2015-16 om ny takseringsmodell til Boko Haram bidro til offensiven som hindret Boko Haram i å bli en regional stormakt. Dette viser at man kan hindre en enda verre utvikling dersom man kan reagere tidlig nok».

Bøås er heller ikke nådig i sin dom etter å ha lest møtereferatet UD mottok fra Rhipto.

– Tok Tyrkia etter hvert grep for å kontrollere grensene mot Irak og Syria? Ja. Men å hevde at Rhipto spilte en rolle i dette, finnes det ingen bevis for. Og det virker merkelig at noen med kunnskap om dette i departementet skulle finne en slik påstand troverdig.

Nupi-forskeren mener påstander i Rhipto-sjefens dialog med departementet knyttet til å stenge ned Boko Harams finansieringsnettverk, er enda drøyere.

– Boko Haram hadde ikke olje eller noe annet som var spesielt verdifullt. Hvis Rhipto-sjefen og hans kompani har vært i Nord-Nigeria, burde de ha forstått at Boko Harams økonomiske økosystem var basert på å plyndre noen av verdens fattigste. Ja, de tjente noe penger på kidnappinger og bankran, men det de omsatte var først og fremst varer de stjal fra lokalbefolkningen – høns og geiter og bølgeblikk, sier Bøås.

Vi ber seniorforskeren se litt ekstra på Rhipto-notatet «Boko Haram: Fragmented, but growing in strength and freedom to operate», fra januar 2020.

– Jeg skjønner at dette notatet er merket «konfidensielt», for analysene her er så tynne at det nok er best om ingen forskere eller fagfolk leser dem.

Bøås sier det ikke står noe som er direkte feil i det fem sider lange og godt illustrerte analyse-notatet, men at det heller ikke står noe man ikke kunne finne på internett.

– Situasjonsbeskrivelsen er hentet fra analyseinstitusjonen ACLED. Og så ser det ut til at de har klipt og limt litt fra ulike rapporter fra anerkjente institutter som Institute for Security studies eller International Crisis Group – og satt det hele sammen til sin egen rapport. Men det er ingenting her som bringer ny kunnskap om Boko Haram.

Han sier det er vanskelig å forstå hvorfor UD har brukt penger på Rhiptos analyser.

– Hvordan noen i Utenriksdepartementet fikk ideen om at to karer som satt på Lillehammer skulle produsere bedre og mer nyskapende kunnskap enn det store internasjonale forskermiljøer jobber med regelmessig, er komplett uforståelig, sier Bøås.

Analytiker: – Rapporten har null verdi

Vi spør Sigurd Valdés Richardsen om å ta en titt på en rapport om mistenkte ulovlige tømmerforsendelser fra Papua Ny-Guinea som Rhipto-sjefen sendte til tre UD-ansatte.  

Richardsen er nå havnesjef i Vadsø, men jobbet i en årrekke med å bekjempe ulovlig fiske i Fiskeridirektoratets analyseenhet. Han forteller at kunnskapen han opparbeidet seg også ble interessant for andre sektorer enn fiskeri, og at han første gang møtte Rhipto-sjefen i Fiskeridepartementet. Selv om han var skeptisk, delte Richardsen noe av sin kunnskap om fartøysporing med det Lillehammer-baserte analyseforetaket.

– Han spurte om jeg kunne lage noen «trekk» fra Amazonas, altså fartøysporing, og så laget han et utkast til en rapport basert på det. Men rapporten var skremmende dårlig.

Richardsen forteller at rapporten omtalte en båt som fraktet våpen ut av Svartehavet.

– Men man kan ikke fastslå hva som ligger inne i lasterommet på et skip ved fartøysporing. Så jeg ga tilbakemelding om at informasjonen han hadde fått ikke kunne brukes til å konkludere slik han gjorde, sier Richardsen.

Som analytiker må du sammenstille informasjon på en best mulig måte, påpeker han.

– Og så må du være utrolig forsiktig med å trekke konklusjoner. Sporing kan aldri brukes som dokumentasjon på kriminalitet, den må brukes sammen med annen informasjon.

– Hvordan ble sporingsfunnene du bidro med fremstilt i rapporten, da?

– Som bevis på kriminalitet. Men det som bekymrer meg mer enn den unøyaktige fremstillingen av mine funn, er om notatet ble brukt som dokumentasjon på at Rhipto hadde denne type ekspertise i sine rekker, og at jeg, ved å dele kunnskap, kan ha bidratt til at norske myndigheter har gitt analyseforetaket nye penger, sier Richardsen.

– Hva står det egentlig i Rhipto-rapporten med tittel «Papua source ports and vessels suspected engaged in shipping of partially illegally sourced tropical timber», slik du leser den?

– Ingenting av verdi. Det er en liste over fartøy som har vært i en havn i Indonesia, og som også har vært i Kina. That's it. Båtene i lista kan på ingen måte knyttes verken til lovlig eller ulovlig tømmerhogst på Papua. Rapporten har null verdi.

Som Morten Bøås er også Richardsen overrasket over at UD har betalt for en slik rapport.

– Hva i all verden har de brukt dette til? Og hva har vi fått igjen for pengebruken, for at flere titalls millioner er øst ut over dette lille analyseforetaket på Lillehammer? spør han.

UIO-professor: – Et sammensurium

– Dette var interessant lesning, sier Benedicte Bull, professor ved Senter for global bærekraft ved Universitetet i Oslo (UIO), etter å ha lest en såkalt «Threat Network Assessment» om Venezuela som Rhipto-sjefen sendte UD mot slutten av februar 2020.

Bull mener det meste i rapporten var kjent informasjon på det tidspunktet den er skrevet.

Hun peker på to rapporter (denne og denne) fra anerkjente – og UD-støttede – International Crisis Group, publisert året før Rhipto forfattet sin rapport, som ifølge professoren delvis overlapper med Venezuela-rapporten departementet mottok.

– UD støtter arbeidet til Crisis Group, som har folk på bakken i Venezuela og som lenge har publisert rapporter om mye av tematikken Rhipto-rapporten omhandler. 

Professoren påpeker at Utenriksdepartementets egne diplomater i 2020 hadde jobbet lenge med å legge til rette for dialog mellom regjering og opposisjon.

– De satt tett på sentrale kilder, så det undrer meg om et notat fra noen konsulenter på Lillehammer, uten kontaktnett i Venezuela, skulle bidra med ny kunnskap, sier hun.

Bull mener det kan være interessant å få nye blikk på situasjonen i et land som Venezuela, men påpeker at man da må kunne stole på solid kildebruk.

– Denne rapporten er veldig ujevnt kildebelagt. Noen steder er det referanser til medier og rapporter, men mesteparten av informasjonen er uten kildehenvisninger. Dette er skrevet mer som en etterretningsrapport, men siden det også vises til medier er det vanskelig å fastslå om dette er oppspinn eller god etterretning, sier hun.

UIO-professoren mener «det veldig detaljerte anslaget for hvor mye gull som er ført ut av landet» er noe av det mest oppsiktsvekkende i Rhiptos rapport.

– Det var ny kunnskap for meg, sier hun.

– Men når det ikke er oppgitt noen kilder, blir jeg usikker på hvilken lit jeg skal feste til det jeg leser. Også synes jeg ordbruken er litt tendensiøs. For eksempel brukes ordet «ondsinnet» om Venezuelas allierte, som Russland og Kina. Det kan minne om ordbruken fra visse amerikanske tankesmier, og avslører et veldig tydelig politisk standpunkt, sier Benedicte Bull.

Heller ikke UIO-professoren er spesielt imponert over rapporten UD mottok.

– Alt i alt er dette et sammensurium av noe godt belagt, men kjent informasjon, situasjonsbeskrivelser uten belegg, og anbefalinger uten gode begrunnelser.

NMBU-professor: – Syltynne analyser

Stig Jarle Hansen er professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), og en av Norges mest profilerte eksperter på afrikansk islamisme. 

Vi spør om han kan ta en titt på «Increased violence across the Sahel bolstering jihadist groups»-analyse, der målsetningen skal ha vært å vurdere «inter-tribal» vold i Sahel.

– Dette er en relativt enkel analyse, og jeg reagerer litt på manglende kildehenvisninger og om lokale kilder har blitt brukt. Analysen mangler også detaljer om hvordan eksplisitte grupper interagerer med andre jihadistgrupper og med ulike lands myndigheter. Og til tross for at den uttalte målsetningen er å se på hvordan ulike etniske grupper forholder seg til hverandre, så nevnes ikke én eneste gruppe. Etter å ha lest denne rapporten, lurer jeg på hva som egentlig er etterspurt her? Og for Utenriksdepartementet vil jeg tro at dette blir så grovmaskede beskrivelser at denne rapporten er mindre nyttig, sier Hansen.

Når Panorama spør professoren om å se på et annet Rhipto-notat, med samme tematikk, sier han «denne var bedre». Men også i notatet «Jihadism in the Sahel consolidating» savner han kildeliste, og han påpeker at den grafiske fremstillingen av de ulike islamist-nettverkene er upresise, og omstridte, uten at dette tydeliggjøres eller diskuteres.

– Det ser ikke ut til at Rhiptos analytikere er så gode på å håndtere splittelser blant jihadistene og dannelsen av nye grupper. Men så er dette også veldig komplisert.

Professoren er forfatter av boka «Horn, Sahel and Rift – Fault-lines of the African Jihad», der han analyserer politiske, sosiale og økonomiske drivkrefter bak islamistgrupper. Gjennom omfattende feltarbeid har han vist hvordan relativt små nettverk kan destabilisere hele regioner. Vi spør om han kan se på et siste Rhipto-notat, om nettopp denne tematikken.

– Analysene i denne rapporten er syltynne, sier professoren.

Rapporten den anerkjente forskeren titter på har tittelen «Islamic State / Daesh and Allied Democratic Forces / Madinat al Tawhid wal Muwahedeen in DRC», og handler altså om en liten gren av Islamsk Stat (IS) fra Rwenzori-fjellene mellom DR Kongo og Uganda.

– Her sakser man og deler informasjon som er hentet fra åpne kilder, sier Hansen.

– Tenker du at disse analysene hadde verdi for UD på det tidspunktet Rhipto sendte dem?

– Den første rapporten er så generell, at jeg tror ikke den kan ha hatt stor verdi. Den andre rapporten har ok analyser. Den siste, om islamistene i DR Kongo, er syltynn. Men det er fascinerende at rapportene er merket «confidential», da.

– Hvorfor det?

– Det er så få detaljer i disse rapportene at det er krevende å se hva som skulle være sensitiv informasjon. Og veldig mye av informasjonen lå offentlig tilgjengelig på nett på det tidspunktet disse rapportene ble skrevet, sier Stig Jarle Hansen.

Tidligere ambassadør: – Ikke særlig relevant

I november 2020 mottok UD en rapport om risikoen for borgerkrig i Etiopia. Et halvt år senere sendte Rhipto-sjefen enda en «Threat Network Assessment» om situasjonen.

– Disse rapportene fremstår som «klipp og lim», foretatt av noen som ikke synes å kjenne Etiopia, men som har lest seg til kunnskap som så formidles lett omskrevet i rapportform, sier Jens Petter Kjemprud.

Han kjenner Etiopia bedre enn de fleste. Kjemprud har lang fartstid fra FN-systemet og fra den norske utenrikstjenesten, blant annet som ambassadør til Etiopia.

– Dette synes som et eksempel på outsourcing i utenrikstjenesten av arbeid som man burde og kunne gjøre bedre med egne krefter. Og jeg synes ikke rapportene, hverken i innhold eller analyse har en slik kvalitet at dette er noe man burde betale for, sier han.

– Hvorfor ikke?

– Beskrivelser og bakgrunn er omtrentlige, og analysene er ikke særlig gode eller relevante, eller utover det man kunne finne i forskjellige åpne media på den tiden.

For eksempel er beskrivelsen av protestene som førte til regimeskiftet i 2018 i beste fall svært mangelfull, eller direkte feilaktig, da den ikke beskriver Oromo-ungdommens avgjørende rolle i protestene, påpeker den tidligere Etiopia-ambassadøren.

Kjemprud, som nå jobber for Centre for Humanitarian Dialogue, mener den eller de som har forfattet de to Rhipto-rapportene rett og slett mangler kunnskap om Etiopia.

– Ett eksempel er beskrivelsen av hva som skjedde etter tidligere statsminister Meles Zenawis død, hvor det hevdes at «de to største etniske gruppene brøt ut av regjeringen og forlangte mer makt, noe de fikk». Dette er direkte feil og viser etter mitt skjønn manglende forståelse og kunnskap om utviklingen i Etiopia mellom 2012 og 2018. Jeg kan derfor ikke se at disse rapportene kan ha hatt noen merverdi for Utenriksdepartementet.

NGO-leder: – Allerede kjent kunnskap

I rapporten «Deforestation and Palm Oil in Papua – company profiles», heter det at målet er å «outline hotspots for deforestation in Papua and companies involved, and the risks of their investment». Vi spør Naturvernforbundets leder hva han tenker om det han leser.

– Dersom denne er bestilt av norske myndigheter, lurer jeg litt på hva de har etterspurt, og hvorfor de har bedt akkurat Rhipto om å lage denne oversikten, sier Truls Gulowsen.

Som noen av de andre ekspertene Panorama og Morgenbladet har snakket med, mener også Gulowsen at rapporten er en oppsummering av kjent kunnskap.

Gulowsen har jobbet med miljøvern og forvaltning av naturressurser i en årrekke, blant annet Verdens naturfond WWF og Regnskogfondet. Han er nå leder i Naturvernforbundet, men uttaler seg i denne saken utelukkende som fagperson.

– Den norske ambassaden hadde helt sikkert minst like god kjennskap til aktørene som opererte på Papua, så spørsmålet blir hvorfor man har bedt Rhipto om å lage en slik rapport. Og hvilken nytte har norske myndigheter hatt av den? spør han.

Under rettssaken har den nå dømte Rhipto-lederen fremholdt at norske myndigheter var fornøyd med det den lille foreningen leverte. Dét synes Truls Gulowsen er rart

– For hvis denne tilfeldig utvalgte rapporten er representativ for det Rhipto leverte, er det rart at norske myndigheter brukte penger på det. Så jeg lurer egentlig på kvalitetssikringen i departementet, sier Gulowsen.

CMI-forsker: – Litt sexy å trekke inn IS

– Det er ingen grove feil her, men dokumentet byr heller ikke på dype innsikter om situasjonen i Nord-Mosambik, hverken sett fra 2026, eller fra det som var allment kjent i begynnelsen av 2021, sier Aslak Orre, seniorforsker ved Chr. Michelsens Institutt.

Fra 2021 til 2025 ledet Orre et forskningsprosjekt om opprøret i Nord-Mosambik, med et navn som ligner Rhiptos notat «Insurgency in northern Mozambique, driven by grievance or greed?». Vi spør om å få hans vurdering av det faglige innholdet i Rhipto-rapporten. 

– Helheten i Rhipto-dokumentet vitner om at forfatterne har funnet relevant stoff, men også at de kun har overflatisk kunnskap om Mosambik, sier Orre.

Men det er store mangler, påpeker han. 

– Forfatterne har ikke kunnskap om den politiske økonomien i landet, for eksempel om den ekstreme korrupsjonen. Og foruten en setning innledningsvis, er rapporten helt blottet for kontekst. Siden UD her er mottaker, kunne de i det minste ha henvist til, og oppsummert hovedpoengene i UDs rapport om Mosambiks politiske økonomi fra 2016, sier CMI-forskeren.

Siden rapporten skal vurdere hva opprøret i Nord-Mosambik skyldes, ville det vært relevant å trekke inn religiøse forhold, etniske konstellasjoner, utvinningsindustrien og ikke minst om den fattigdommen, mener Orre.

Han sier rapporten fremstår tabloid og peker spesielt på IS-koblingene.

– Påstanden om at kampene i Mosambik «utvider» IS i sentral-Afrika til Mosambik, gjør for mye ut av IS-elementet. Da rapporten ble skrevet var det lite basis for å snakke om at Cabo Delgado hadde blitt en «provins av IS-kalifatet» utover en erklæring fra de nevnte opprørerne. Det var jo litt «sexy» å trekke inn IS likevel, men opprørerne har aldri hatt mer enn noen få hundre mann ved våpen, på langt nær nok til å kontrollere en provins på størrelse med Østerrike, med nesten tre millioner mennesker, sier CMI-forskeren.

Årsakene til opprøret handlet om helt andre ting enn i Midtøsten, påpeker han. 

– Konflikten handlet litt om religion, litt om politisk-regionale motsetninger og mye om internasjonale selskapers framferd overfor en ekstremt fattig lokalbefolkning, sier Orre.

CMI-forskeren sier han ikke kan se at Rhipto-rapporten inneholder mer enn en sammenstilling av stoff som lå åpent tilgjengelig på nett da den ble skrevet.

– Og så spekulerer forfatterne i om opprørerne kan skaffe «profitt» gjennom «skattlegging» av smugling av elfenben, narko, mennesker, rubiner og tømmer, men innrømmer så at de ikke har noen kilder på slik virksomhet, sier Orre.

– Det har heller ikke siden blitt lagt fram bevis på noen systematisk kobling mot slik «skattlegging» av smugling i Mosambik, sier han tørt. 

Etter å ha gått grundig gjennom Rhipto-analysen av situasjonen i Nord-Mosambik i 2021, sitter CMI-forsker Aslak Orre bare igjen med ett spørsmål:

– Hvorfor betalte UD Rhipto for informasjon som var tilgjengelig på internett?

Utenriksdepartementet: «Var nyttig for FN»

«UD ga tilskudd til Rhipto for å produsere rapporter med et mål om å bidra til økt kunnskap i FN-systemet», heter det i et skriftlig svar på spørsmål om hva departementet egentlig har fått igjen for million-utbetalingene til den Lillehammer-baserte foreningen.

Ingen fra politisk ledelse, eller fra embedsverket, har ønsket å svare på spørsmål til denne saken, men Utenriksdepartementets kommunikasjonsavdeling skriver i epost-svaret at hovedmottaker for Rhiptos analyser var FN, ikke UD:

«UD mottok skriftlig tilbakemelding fra FN-systemet om at Rhiptos arbeid var nyttig for organisasjonene og at Rhipto slik sett bidro til å øke kompetansen i FN i henhold til målet i tilskuddsavtalen (...) Fellesrapporten Rhipto ga ut med Interpol og Global Initiative for Organized Crime, «World Atlas of illicit flows», er et eksempel på dette. 

Det fremkom også av uformell og muntlig kontakt mellom saksbehandlere i UD og FN-aktører/personer i ulike fora at Rhiptos arbeid var nyttig» heter det i det skriftlige svaret.

Kommunikasjonsavdelingen skriver videre at UD «setter pris» på at departementets anmeldelse av Rhipto-lederen og hans partner førte til domfellelse i to rettsinstanser:

«Det er idømt strenge straffer, inkludert store erstatningsbeløp», heter det i svaret.

Hva forteller dommen om UDs kontroll av tilskuddsmidler?

«Domstolen legger vekt på at bedrageriene ble begått på en profesjonell måte, og at de dømte ved sine handlinger utnyttet et system som i stor grad er avhengig av tillit. Det vises til at hovedmannen “omgikk bevisst de kontrollsystemer som departementene hadde oppstilt for å sikre korrekt bruk av midlene”, og at “saksbehandlere i departementene ble bevisst forledet”. Det ble pekt på at “handlingene innebærer et alvorlig misbruk av det tillitsforhold som tildeling og bruk av bistandsmidler er avhengig av”, og at “sterke allmennpreventive grunner tilsier en streng straff for denne type handlinger”», skriver UD i epostsvaret.

De faglige analysene Rhipto leverte var ikke del av rettssaken, så Morgenbladet og Panorama spør om man er fornøyd med de faglige tjenestene Rhipto leverte.

«UD setter generelt ikke noe godkjentstempel på faglige vurderinger som fremkommer i de enkelte rapportene som tilskuddsmottakere skriver. I denne avtalen var hovedmottaker FN-systemet. Departementet fikk overordnet skriftlig tilbakemelding fra FN om at rapportene var nyttige for dem», skriver UDs kommunikasjonsavdeling.

Panorama og Morgenbladet har vært i en lengre dialog med advokat Fredrik Berg om hvorvidt Rhipto-sjefen ønsket å stille til intervju og svare på kritikken. «Nellemann / Rhipto ønsker ikke å uttale seg nå», heter det i en SMS fra advokaten fredag morgen.