Minerydder i toppklasse

– Rapporten slår tydelig fast at vi har lyktes i å være en aktør innen humanitær eksplosivrydding samtidig som vi har klart å påvirke det globale rammeverket. Det er vi glade for, sier leder for mineavdelingen i Norsk Folkehjelp, Per Nergaard.

Felterfaringer

Evalueringsperioden strekker seg fra 1997 til 2007 – tiåret etter at den internasjonale avtalen om å forby anti-personellminer kom på plass. Rapporten trekker fram hvordan Norsk Folkehjelp skiller seg ut fra andre aktører ved å kombinere minerydding og politisk lobbyvirksomhet.
– Å ta felterfaringer med inn i politikken har vært en helt klar strategi fra vår side, og bidratt til at vi var sentrale i å få på plass for eksempel konvensjonen mot klasevåpen, sier Nergaard.

Gode karakterer

I evalueringsrapporten har Folkehjelpas engasjement i 14 land blitt vurdert. I tre av disse, Etiopia, Sudan og Jordan, er det foretatt feltbesøk. Organisasjonen får svært gode skussmål i alt fra å kartlegge omfanget av miner, rydde de vekk, utvikle nye metoder, bidra til kapasitetsbygging i mottakerland og politisk lobbyvirksomhet for å bekjempe bruken av miner.
Programmene samsvarer dessuten bra med landenes egne prioriteringer. Evalueringsteamet mener Norsk Folkehjelps engasjement i et land som Jordan har bidratt til at for eksempel nabolandene Irak og Kuwait skrev under og ratifiserte avtalen.
I rapporten heter det blant annet at «Norsk Folkehjelp har vist kompetanse i verdensklasse ved hele tiden å utvikle og forbedre mineryddingsmetoder» og at «organisasjonen har vært ivrig etter å dele sin mineryddingskompetanse med andre».
Nergaard er glad for at rapporten bekrefter at Folkehjelpas strategi har vært riktig.
– Humanitær minerydding har som fagfelt utviklet seg raskt i løpet av det siste tiåret. Det har vært en krevende å ha en framskutt rolle i dette arbeidet, sier Nergaard.

Kan bli bedre

Norsk Folkehjelp har også et forbedringspotensial. Ifølge rapportforfatterne i større grad enn i dag knytte til seg sosioøkonomisk ekspertise for å sikre en sterkere kobling mellom minerydding og langsiktig utvikling.
Nergaard er delvis enig i kritikken.
– Å sikre at mineryddingen finner sted i dialog med den minerammede lokalbefolkningen og faktisk fører til utvikling, har til tider vært vanskelig. Samtidig har det alltid vært viktig for oss å bidra til at det er de nasjonale myndighetene som må ansvarliggjøres i forhold til dette, sier Nergaard.
Han forteller at organisasjonen har utviklet egne verktøy for bedre å håndtere de sosioøkonomiske vurderingene av hvor minerydding gir best effekt.
– Vi forsterker nå bruken av denne kartleggingsmetoden i alle våre programmer, nettopp for å bli flinkere til å ivareta den langsiktige utviklingen, sier Nergaard.

Langsiktig

Han mener at et mer langsiktig utviklingsperspektiv er blitt enklere etter at organisasjonen fra 2009 har fått en fireårig rammeavtale med Utenriksdepartementet.
– At vi har fått på plass denne avtalen sikrer mer forutsigbar finansiering, og gjør at vi kan jobbe enda mer helhetlig i de landene vi jobber i, sier Nergaard.