Norsk bistand bør omprioriteres, mer fokus på effekt

I  et nytt notat tar tankesmien til orde for å flytte bistandspenger fra de minst effektive til de mest effektive utviklingstiltakene.

«Selv om norsk bistand oppnår mye bra, og ingen annen del av statsbudsjettet skaper så mye velferd og hjelper så mange mennesker per krone, er det et stort forbedringspotensial», heter det i notatet som er forfattet av prosjektlederne Hans Jacob Huun Thomsen og Maria Bakken.

De to viser til at norsk bistand tidligere er blitt kritisert for å være fragmentert, lite transparent, ha mange og utydelige mål, samt mangle systematiske forhåndsvurderinger av alternative tiltak.

I notatet beskriver de hvordan regjeringen, etter deres mening, kan prioritere bedre i bistandspolitikken.

– Mangler metoder og politisk vilje

– Til tross for at norsk bistandsforvaltning har mye kunnskap om hvilken bistand som fungerer best, mangler det både konkrete metoder og politisk vilje til å kutte lite effektiv bistand, sier Thomsen.

For å gjennomføre bedre og mer systematiske prioriteringer, og styrke effektiviteten av norsk bistand, mener tankesmia at det er nødvendig med et bedre rammeverk for forvaltningen. Det inkluderer innføring av en investeringsinstruks for norsk bistand, slik både Sending-utvalget og tidligere Civita-notater har foreslått. En slik instruks vil sikre mer systematiske forhåndsvurderinger av alternative tiltak, mener de.

Norsk bistand bør deles i tre kategorier, mener Civita:

1. Innsats med mål om å bekjempe fattigdom gjennom å øke velstanden og velferden for verdens fattige. Dette inkluderer også humanitær kriserespons. 
2. Innsats som fokuserer på menneskerettigheter og demokrati, noe som i høy grad er verdibasert. 
3. Innsats for globale fellesgoder, der klima og et sterkt FN er spesielt relevant. 

Resultatmål for hver kategori

– Når det samtidig settes resultatmål innen hver av kategoriene, vil en slik tredeling være et godt utgangspunkt for bedre prioriteringer, sier Thomsen.

Civita foreslår også at norsk bistand i økt grad benytter virkemidler som «målestokk» - og «best i klassen-tiltak».

«Det vil innebære at tiltak ikke finansieres, dersom de ikke kan vise til bedre resultater enn målestokken. Et typisk eksempel på en god målestokk i bistanden er kontantoverføringer, som kan vise til solide resultater på tvers av flere tematiske områder, og som enkelt kan oppskaleres.», heter det i notatet.

«Best i klassen» handler om å finne de tiltakene som til enhver tid gir de beste resultatene innenfor ulike typer innsats, for eksempel innen landbruk eller innen utdanning, skriver Thomsen og Bakken.