Disse ti landene mottar mest penger fra innvandrere i Norge 

Pengeoverføringer fra Norge er viktige for mange mennesker i fattige land.

I 2025 sendte privatpersoner i Norge minst 2,9 milliarder kroner ut av landet, ifølge nye tall Panorama har innhentet fra Skatteetaten.

Tallene baserer seg på det betalingsforetakene registrert i Norge – som for eksempel Forex og Western Union – har rapportert til statens valutaregister.

De viser et skifte fra tidligere år Panorama har bedt om tall fra Skatteetaten. Mens Somalia var største mottakerland i 2022, 2023 og 2024, topper Afghanistan listen i 2025.

Derfor har overføringene til Afghanistan økt

Overføringene fra privatpersoner i Norge til Afghanistan har økt fra 1,98 milliarder i 2022 til 4,13 milliarder i 2025.

Det overrasker ikke en av Norges fremste Afghanistan-kjennere, Arne Strand, som er seniorforsker ved Chr. Michelsens Institutt (CMI). 

Han mener de økte pengeoverføringene til Afghanistan henger sammen med Talibans maktovertakelse i august 2021.

– Fra høsten 2021 har det kommet en stor gruppe afghanere til Norge. Disse har nå blitt integrerte, kommet seg i jobb og sender penger hjem hver måned, sier Strand.

– I tillegg er Afghanistan under internasjonale sanksjoner, og det finnes få alternative måter å hjelpe på, legger han til.

En tredje grunn til økningen er ifølge CMI-forskeren at flere millioner afghanere, som tidligere bodde i naboland som Iran og Pakistan og sendte penger til hjemlandet derfra, har måttet returnere til Afghanistan som følge av regionale spenninger de siste årene. 

Dermed har en viktig inntektskilde falt bort for mange familier, og presset øker på slektninger og venner i andre deler av verden, ifølge Strand.

– Alle afghanere jeg har snakket med de siste årene forteller at de sender penger tilbake, og kjenner på et enormt press til å gjøre det.

– En livslinje

Strand omtaler migrantoverføringer som «en livslinje» for mange husholdninger i et land i økonomisk krise.

– I situasjonen som Afghanistan er i, der det finnes færre jobber enn før og gis mindre humanitær og langsiktig bistand til landet, får disse overføringene stadig større betydning.

Samtidig påpeker han at det ikke nødvendigvis er de aller fattigste menneskene i Afghanistan som mottar mest penger fra personer i utlandet.

– De som er dårligst stilt i utgangspunktet, har ikke mulighet til å sende noen ut av landet og får dermed minst tilbake.

Derfor trengs også internasjonal bistand, som ofte søker å nå de aller fattigste og når hele samfunnet, påpeker forskeren.

Del av større utvikling

Det er imidlertid ikke bare pengeoverføringene til Afghanistan som har økt de siste årene. 

Tallene fra Valutaregisteret viser også en økning i det totale beløpet overført fra privatpersoner i Norge til utlandet hvert år de siste årene – fra 2,6 milliarder i 2022 til 2,9 milliarder i 2025.

– Det vi generelt ser, er at migranter er vant til å sende penger hjem, nesten uansett situasjon, sier Strand.

Over 6000 milliarder kroner

Også globalt blir det overført enorme summer fra enkeltpersoner til familie, venner og slektninger i andre land.

Verdensbanken anslår at det i 2024 ble overført rundt 685 milliarder dollar – det vil si rundt 6560 milliarder kroner med dagens kurs – på denne måten. De landene som mottok mest var mellominntektsland som India, Mexico og Kina.

Men slike overføringer er også svært viktige for økonomien i mange fattige land som for eksempel Nepal, Bangladesh og Somalia.

– Det er en trygghet i at pengene går direkte til familier og lokalsamfunn. Ulempen er at det ofte er små beløp, og ikke nødvendigvis når ut til de fattigste. Det er en dråpe for dem som mottar penger, men problemet er alle dem som ikke har familie i utlandet, sier Strand.