Cindy Robles om norsk støtte til Verdensbanken:
– Bistanden blir mye dyrere enn den ellers ville vært
Norske bistandspenger går til dyre særfond med fancy logoer fremfor der de gjør mest nytte. Det gjør bistanden dyrere enn nødvendig, mener Langsikt-rådgiver og tidligere Verdensbank-ansatt Cindy Robles.
Publisert
– Det er bare å gi penger til kjernefinansieringen til Verdensbanken, men det er jo ikke like hot som å bare etablere et nytt fond med ny branding og ny logo, som gjør at man kan ha sånne fancy arrangementer, sier Cindy Robles i siste episode av Verdensproblemer.
Robles er seniorrådgiver i tankesmien Langsikt og har selv jobbet i Verdensbanken. Hun er kritisk til hvordan Norge kanaliserer bistandspenger til Verdensbanken – og til regjeringens nye Verdensbank-strategi, lansert rett før påske av utviklingsminister Åsmund Aukrust.
Parallellstrukturer driver kostnadene opp
Problemet er ifølge Robles at særfond tilknyttet Verdensbanken har egne sekretariater, egne styrer og egne administrasjonskostnader – selv når tematikken de jobber med, for lengst er blitt en ordinær del av Verdensbankens virksomhet.
– Bistanden blir veldig, veldig mye dyrere enn den ellers ville vært, fordi når du oppretter et fond, etablerer man et eget sekretariat med egne ansatte og eget styre – parallellstrukturer som bidrar til veldig, veldig høye kostnader, sier hun.
Robles mener saken med det norske firmaet Abyrint, som er finansiert av , er et eksempel på
Les også: Hvordan skal kampen mot fattigdom og sult egentlig finansieres?
Hennes alternativ er enkelt: gi mer direkte til IDA, Verdensbankens kjernefond for de aller fattigste landene. Hver krone gitt til IDA utløser tre til fem ganger så mye i kapitalmarkedene, fordi Verdensbanken har trippel A-kredittvurdering og kan låne billig. Det gjør IDA til noe av den mest effektive bistandskanalen som finnes, mener Robles.
Strategien forplikter ikke
Som Panorama allerede har skrevet om, mener Robles at Regjeringens nye strategi for Verdensbanken riktig nok går inn for å øke kjernefinansieringen til IDA og trappe ned antall fond over tid – men uten tidslinjer eller konkrete frister.
Det samme var en del av regjeringserklæringen mellom Senterpartiet og Arbeiderpartiet, uten at det har ført til en stor reduksjon.
– Det er ingen tidslinjer, ingen frister, ingenting som egentlig forplikter, sier Robles.
I resten av episoden tar hun også opp Ukrainas voksende andel av norsk Verdensbank-støtte, Kinas rolle som konkurrent til Verdensbanken og hvorfor hun mener global barnetrygd er det mest effektive grepet for å redusere fattigdom.
