Budsjettforlik ga mer til frivillige organisasjoner

Utenrikskomiteens leder Einar Steensnæs ga uttrykk for tvil om regjeringens holdning til bruk av frivillige organisasjoner.
- Det kommer stadig mange positive formuleringer fra Regjeringen om de frivillige organisasjonenes betydning og rolle. Men vi mener samtidig å kunne se en økende tendens til å prioritere multilaterale organisasjoner, særlig FN-systemet, på bekostning av de frivillige organisasjonene, sa Steensnæs.

Verdifullt. Utviklingsminister Anne Kristin Sydnes sa på sin side at hun så på samarbeidet med de frivillige organisasjonene som svært verdifullt. - Den delen av bistanden vi kanaliserer gjennom disse organisasjonene, har økt kraftig gjennom 1990-tallet. Disse organisasjonene vil spille en meget viktig rolle i neste års arbeid, og midlene vi kanaliserer gjennom dem, vil øke, sa Sydnes.
Hun varslet samtidig at regjeringen vil ta initiativ til en uavhengig evaluering av effekten av den bistand som kanaliseres gjennom de frivillige organisasjonene.
Som et ledd i budsjettforliket ble også regionbevilgningen for samarbeidsland i Afrika økt med 20 mill. kr, mot en tilsvarende reduksjon av støtten til FN-organisasjoner.

Vil utrede fond. Budsjettforliket innebærer også at KrF, Venstre og Senterpartiet går sammen med Arbeiderpartiet om å oppfordre regjeringen til å utrede «et utviklingfond som kan brukes til nærmere bestemte bistandsformål i fattige utviklingsland». Tanken om et slikt fond er lansert i forbindelse med at en rekke utviklingsland opplever sterkt økte utgifter som følge av høye oljepriser, stikk i strid med effekten for norsk økonomi.
- Jeg håper en utredning om de tekniske og praktiske spørsmålene knyttet til et slikt fond kan utredes snarest, slik at statsråden kan presentere et opplegg i sin bistandspolitiske redegjørelse i mai. Da vil det være mulig å fatte de nødvendige vedtak før sommeren og etablere fondet i forslaget til statsbudsjett for 2002, sa utenrikskomiteens leder Einar Steensnæs i sitt innlegg.
Utviklingsministeren lovet å følge opp budsjettavtalen med å utrede et utviklingsfond som kan brukes til nærmere bestemte utviklingsformål i fattige land.

SV vil ha milliardfond. SVs fraksjon i utenrikskomiteen foreslo i komiteinnstillingen å sette av 5 milliarder kroner av oljefondet i et solidaritets- og utviklingsfond som skal investere i næringsvirksomhet i utviklingsland, først og fremst i de minst utviklede landene (MUL). Høyre la som vanlig vekt på bistand til nærområdene og foreslo kutt i bistand til Afrika (- 76,5 mill. kroner) og Mellom-Amerika (- 127 mill. kroner), men økning av bevilgningene til atomsikkerhet og samarbeid i Sentral- og Øst-Europa med 200 millioner kroner. Partiet går også inn for en større konsentrasjon av Norges bistandsengasjement og null-toll på alle varer fra MUL-landene.
Fremskrittspartiet var som vanlig det partiet som gikk lengst i å ville avvikle norsk bistand ut fra et prinsipielt nei til «tvungne bidrag til statlig u-hjelp gjennom beskatningen». Partiet foreslo i komiteinnstillingen å kutte bistanden med totalt 7,2 milliarder kroner.