Urfolk klaget inn Statkraft til Forbrukertilsynet - nå er reservoarene fylt

– Fornybar energi kan ikke betraktes som rettferdig og bærekraftig dersom produksjonen krenker urfolks rettigheter, sier advokat Guillermo Torres som representerer urfolket Mapuche-Williche.

Det siste tiåret har representanter for urfolket Mapuche-Williche mobilisert mot Statkrafts utbygging av flere vannkraftverk ved elv i Chile.

I august 2026 ble Statkraft klaget inn til Forbrukertilsynet for brudd på åpenhetsloven. Klagen ble sendt inn av representanter for urfolket Mapuche-Williche. De mener selskapet ikke har gjort tilstrekkelige vurderinger i utbyggingen, med tanke på urfolkets rett til selvbestemmelse og kulturelle rettigheter. 

Representanter for urfolket har også lenge vært bekymret for at et hellig området skal bli oversvømt. Det kan skje dersom Statkraft fyller reservoarene i forbindelse med utbyggingen av det siste vannkraftverket på grensa mellom regionene Los Lagos og Los Ríos. Dette er det fjerde vannkraftverket Statkraft bygger i Chile, og de har vært i landet siden 2014. 

Nå bekrefter Statkraft ovenfor Panorama at reservoarene er fylt.

– Fyllingen av reservoaret et bevis på Statkrafts brudd med menneskerettighetene, sier advokat Guillermo Torres.

Talsperson for Statkraft, Marte Lerberg Kopstad sier at de har hatt omfattende dialog med de lokale og invitert til samarbeid hele veien. I tillegg har det vært en formell urfolkskonsultasjon, tilrettelagt av myndighetene i Chile. 

– Vi opplever at majoriteten av urfolksgruppene i området har vært villige til å delta i prosessen og bidratt som konstruktive partnere gjennom prosjektutviklingen. Andre grupper har ikke ønsket å gå i dialog. Det er synd.

Større mobiliseringsprosess

Den nye klagen til Forbrukertilsynet blir beskrevet som en del av en større mobiliseringsprosess mot Statskrafts tilstedeværelse i området. 

I 2023 ble Statkraft klaget inn til OECD for brudd på retningslinjer for ansvarlig næringsliv. Det ble vektlagt at man ikke hadde involvert urbefolkningen i prosessen med tanke på landrettigheter, miljøaspekter og religiøse tradisjoner. Saken er ikke ferdig behandlet, og Kopstad understreker at klagen til Forbrukertilsynet i stor grad dekker forhold som allerede er omfattet i den pågående prosessen. 

En pågående underskriftskampanje rettet mot Jonas Gahr Støre, næringsminister Cecilie Myrseth og direktør for Forbrukertilsynet Bente Øverli har fått over 190.000 underskrifter. I kampanjen skriver de under på at de mener Statkraft må trekke seg ut av området. 

– Chile trenger ren, stabil energi, som et elvekraftverk gir. Vi har forsøkt å minimere konsekvensene for miljø og lokalsamfunn mest mulig, og samtidig bidra til vekst og utvikling på lokalsamfunnets premisser, sier Kopstad.

– En viktig påminnelse

Advokaten Guillermo Torres tilhører ikke selv Mapuche-Williche-folket, men jobber i den meksikanske menneskerettighetsorganisasjonen ProDESC og er tilknyttet IJT som jobber med å holde selskaper ansvarlige for menneskerettighetsbrudd. Han forfattet selve klagen til Forbrukertilsynet. Torres forklarer at konsekvensene av fyllingen og oversvømmelsene handler mest om områdets kulturelle betydning.

– For Mapuche-Williche folket er elven Pilmayken et bindeledd mellom liv og død. Områdene rundt regnes som hellige territorier og gravsteder. De tenker at sjeler renner i vannet, som gjør det hellig. Det gjelder også alt elven gir liv til, som planter og vekster i nærheten. Enkelte av disse plantene har også tradisjonell medisinsk betydning.

I 2023 avsluttet Statkraft et annet kraftverksprosjekt ved samme elv, Osorno, fordi det var lagt til det hellige seremonistedet, Ngen Kintuante. Dette var et stykke land rett ved elven som også fungerte som pilgrimsmål og som samlingspunkt for demokratiske prosesser. 

– Det er ikke nok at Statkraft avsluttet det prosjektet. Mapuche-Williche folket forholder seg ikke bare til konkrete enkeltsteder. Det handler om territoriets integritet, sier Torres.

På kritikken svarer Kopstad at de har tatt til betrakning at det handler om et større områdets integritet. 

– Våre vurderinger og dialogprosesser har omfattet det større Pilmaiquén-området, naturmiljøet og tilknyttede kulturelle og åndelige praksiser. Det betyr imidlertid ikke at alle områder har samme grad av betydning eller behov for samme nivå av beskyttelse, sier hun.

Hun legger til at urfolkskonsultasjonene viste at det var ulike syn på dette blant gruppene i området, og at det har være tilsvarende elvekraft og annen næringsvirksomhet i området i mange tiår.

Bidratt til splittelse?

Ifølge Torres er det første gang representanter for et urfolk har klaget inn en sak basert på åpenhetsloven til det norske Forbrukertilsynet.

– Har klagen noe for seg nå når reservoaret er fylt?

– Klagen er viktigere enn noen gang før. For Mapuche-Williche folket er fyllingen av reservoaret et bevis på Statkrafts brudd med menneskerettighetene. Anlegget er fortsatt ikke i full drift, så vi håper fortsatt på å stoppe prosessen.

Han mener dette burde være en viktig sak for norske myndigheter, som eier og har tilført kapital til Statkraft.

– Gjennom en klage til Forbrukertilsynet får berørte rettighetshavere i det globale sør muligheter til å holde selskaper og myndigheter ansvarlige. Vi har høye forventninger til hva klagen kan utrette, sier han. 

– Flere har sagt at det er konflikter innad i Mapuche-Williche folket om dette - går det an å estimere omtrent hvor mange som faktisk er imot Statskrafts utbygging i området? 

– Mapuche-Williche består av 150 ulike samfunn, og det er bare rundt åtte som faktisk har vært i kontakt med Statkraft, ifølge lokale stemmer. Samtidig handler det ikke om tallene, men om hvordan det påvirker dem det gjelder. 

Ifølge Statkraft har de konsultert med 25 ulike grupper i området. Deltagere fra over 20 av disse urfolkssamfunnene skal også ha deltatt i flere hundre møter og besøk.

Torres mener også at når Statkraft har gått inn og støttet prosjekter bland dem de har snakket med, har det bidratt til økt splittelse blant folket. Han tror dette er noe av bakteppe for økt bruk av vold mot de som motsetter seg vannkraftverket. 

Kopstad, talsperson for Statkraft avviser at de «kjøper» stemmer gjennom å støtte sosiale prosjekter til dem de er i dialog med.

– Vi har invitert alle til innspill, dialog og samarbeid på like vilkår. Det er lokalsamfunnene som har valgt prosjekter innen blant annet utdanning, kultur og lokal utvikling som skal komme flest mulig til gode. Statkraft tar sterk avstand fra vold og har ingen rolle i eller ansvar for voldshendelser i området.

Hun sier at formålet med støtten har vært å sikre at lokale grupper har ressurser til å være partnere i involvering- og dialogprosessen og gjennom det rette opp makt-ubalansen mellom et selskap, myndigheter og lokalsamfunn i en slik prosess.

– Vi håper at uenighetene lokalt blir mindre når prosjektet er ferdig og aktiviteten mindre. Vi ser samtidig at det kan være ulike syn på hva som er riktig lokal utvikling og ulikt syn på prosjekter, slik vi også opplever i Norge, sier Kopstad. 

– Må kunne trekke seg ut med tap

Latin-Amerika gruppen (LAG) har fulgt Statkraft og Norges interesser i Latin-Amerika i en årrekke. Per Ranestad understreker at den økende kriminaliseringen må sees i sammenheng med den politiske situasjonen i landet og på kontinentet. I mars fikk Chile ny president fra ytre Høyre-siden. Ranestad tror menneskerettighetene vil være under press fremover.

LAG mener det er et mønster som går igjen: norske selskaper i utlandet som bygger først, og så håndterer de juridiske konsekvensene etterpå. Ranestad understreker at Statkraft fortsatt har et ansvar. 

– Vi har en forpliktelse til å ivareta urfolks rettigheter som handler om å se lenger fram enn det lokalt lovverk måtte reflektere.

– Norske myndigheter må ta ansvar, og selskapet må være åpne for at de kan være nødt til å trekke seg ut med tap. 

Torres mener dette er en mulighet for Norge til å være et godt eksempel, og vise at de beskytter urfolks rettigheter i en tid hvor menneskerettighetene er under press i Europa. 

– Saken er en viktig påminnelse om hva energiomstillingen bør være – men også hva den ikke kan være, sier han.