Hun kan bli forbudt

– Skulle de pro-russiske partiene få flertall i parlamentet, risikerer vi at de vedtar en lov som forbyr mennesker som meg å leve åpent som LHBT+-personer, sier Lorelei Grigoritá.

Vi møter henne på Queer Community Café, hovedstaden Chişinăus eneste møteplass for skeive, der hun er prosjektleder. Her serveres det drikke, men først og fremst fungerer stedet som et kulturelt og politisk samlingspunkt. Kunstutstillinger, kinokvelder, teater, dragshow og diskotek står jevnlig på kalenderen.

– Dette er først og fremst et trygt sted å møtes, der det er høyt under taket for alle uttrykk, sier prosjektlederen.

Den unge kaféverten er en av svært få røster i det religiøst konservative landet som fronter økt toleranse for LHBT+-rettigheter i offentligheten.

Usikkert valgutfall

– Vi har merket oss at de pro-russiske partiene allerede har fremmet lovforslag i parlamentet som vil kriminalisere LHBT+-personer, sier Grigoritá.

Hun viser til at den russiskvennlige utbryterrepublikken i Øst-Moldova, Transnistria, allerede har vedtatt et slikt homo- og transfiendtlig lovverk. 

Utbryterrepublikken har også forbud mot utenlandsk finansiering av rettighetsorganisasjoner, gjennom såkalte «foreign agent»-lover, slik man også har i Russland.

Grigoritá tror at det samme vil skje i resten av Moldova dersom det EU-vennlige partiet PAS skulle tape valget.

Den uredde LHBT+-aktivisten levner ingen tvil om at parlamentsvalget søndag kan bli et historisk tilbakeslag for alle som er opptatt av toleranse og skeives rettigheter. På flere av meningsmålingene ligger de pro-russiske partiene an til å få flertall, i enkelte andre er det det liberale og EU-vennlige regjeringspartiet som gjør det best.

Et tema for nettets mørke kroker

Mens holdningen til LHBT-rettigheter er lite fremme i den offisielle valgkampen, er den høyst til stede i titusener av skyggefulle kroker i sosiale medier. I kommentarfeltene blir tilpasning til EU ofte beskrevet som synonymt med at hele samfunnet og tradisjonelle familieverdier vil være truet av en homofil konspirasjon eller maktovertakelse. 

De hatske budskapene blir understøttet aktivt av mer eller mindre russiskfinansierte propagandister. Den kjente russiskmoldovske oligarken Ilan Shor, som har en alvorlig korrupsjonstiltale mot seg i Moldova, har vært en nøkkelperson i den russiskstøttede kampanjen før valget.  

BBC kom i helgen med nye avsløringer om et hemmelig russiskfinansiert nettverk som har som oppgave å påvirke den kommende valgprosessen. 

Ved hjelp av en undercover-agent har den britiske kringkasteren kommet på innsiden av nettverket som var aktive med å legge ut og spre russisk propaganda på nettet. 

Blant sentrale påstander som er blitt spredd er at Moldovas nåværende EU-vennlige regjering planlegger å forfalske valgresultatene, at Moldovas potensielle EU-medlemskap vil gjøre innbyggerne til LHBT+-personer, og at president Maia Sandu er involvert i trafficking med barn.

Russland på sin side benekter alle påstander om valgpåvirkning i Moldova. 

– Mengden hat har økt

Det skeive miljøet har allerede fått merke konsekvensene av destabiliseringskampanjen som har pågått i mange måneder.

– Den store mengden pro-russisk propaganda på nett i forbindelse med de siste års valg har økt omfanget av hatske meldinger på nett, forteller Grigoritá.

I et land der 96 prosent av befolkningen regner seg som ortodokse kristne, enten fra Den russisk-ortodokse kirken eller Den rumensk-ortodokse kirken, står konservative holdninger og forkynnelse om synd og skam sterkt. 

Den russisk-ortodokse, som er underlagt Moskva-patriarkatet, har spilt en særlig aktiv rolle.

I fjorårets valgkamp rundt presidentvalg og EU-avstemning var LHBT+ det temaet som var mest utsatt for hatefulle budskap, nest etter hat mot visse politiske holdninger, viser en rapport fra organisasjonen Promo-Lex.  

Antallet innrapporterte tilfeller av hatretorikk mot skeive, primært via sosiale medier, var til sammen 57 av totalt 244.

– Skremmende utsikter

– For de som jobber med seksuelle rettigheter i Moldova, og spesielt de som jobber med skeives rettigheter, er utsiktene til styrkede pro-russiske partier ved valget svært skremmende. Vi har sett hvordan seksuelle rettigheter profileres av Russland både hjemme og i internasjonale organer som del av «forfallet» de hevder vesten står bak, sier daglig leder i Sex og Politikk, Tor-Hugne Olsen (bildet). 

Han viser til at Russland i FN-sammenheng har økt skytset mot vesten med en argumentasjon mot seksualitetsundervisning i skolen og skeives rettigheter. 

– Russland argumenterer med at slike temaer er umoralske, og hevder også at temaene kan knyttes til pedofili og fascisme, sier Hugne-Olsen.

– Kun lunken støtte

Det skeive miljøets støtte til EU-sporet betyr likevel ikke at de regner det EU-vennlige regjeringspartiet som noen aktiv støttespiller, forklarer Grigoritá.

– Den pro-europeiske agendaen, med gradvis tilpasning av moldovske lover til EU-regler, har bidratt til å forbedre situasjonen. Men det er mer snakk om at regjeringen har tillatt det å skje framfor at de aktivt støtter oss. Det er ingen politikere som står fram og støtter oss åpent eller går i Pride-togene våre.

Hun forteller at Pride-togene i hovedstaden respekteres, de blir beskyttet av politiet, og de har vokst i størrelse år for år.

LHBT+aktivisten beskriver en utvikling der EU-tilpasningen har bidratt til at ulike seksuelle orienteringer og kjønnsidentiteter er tatt inn i anti-diskrimineringslovverket. Men holdningene i samfunnet – særlig utenfor hovedstaden – henger etter, forsikrer hun.

En holdningsundersøkelse fra 2022 fant at 64 prosent av de spurte ville foretrekke å «utvise» LHBT+-personer fra Moldova. 

Aksepten for LHBT+-rettigheter var den gang bare så vidt høyere enn aksepten for hivpositive, romfolk og religiøse minoriteter.

Selv om LHBT+-personer er beskyttet av lovverket, skjer det fortsatt at de blir diskriminert eller utsatt for overgrep.

– Å gå hånd i hånd på gaten er ikke noe vi pleier å gjøre her, sier Grigoritá, som selv bor i et kollektiv med tre andre unge kvinner.

– Folk der er som oss

På en valgkampturné i et område nordvest for hovedstaden merker vi indirekte at LHBT+-temaet også er til stede i regjeringspartiet PAS sin valgkamp. 

– Dere må ikke tro på alt det som står om EU på sosiale medier, mye er ren løgn. Folk der er som oss, de har de samme holdningene som oss, sier den kjente lokalpolitikeren Nicolae Draganal, nå parlamentskandidat for PAS.

Han gjentar budskapet overfor arbeiderne på både fruktpakkeriet, cognacdestilleriet og meieribedriften – og for å vise troverdighet understreker han også egen erfaring, med et utsagn som vekker munterhet blant arbeiderne.

– Jeg har selv jobbet i EU-land, i til sammen 17 år. På den tida så jeg ikke en eneste homo, men det skal sies: Jeg oppsøkte dem heller ikke!