– Russland klarte ikke å ta Ukraina på tre dager, heller ikke på tre år. Hvis de inntar Moldova fredelig, via parlamentet, har de derimot muligheten til å komme inn i Ukraina bakveien, sier Alina Radu, redaktør i Ziarul de Gardá. Her er hun i samtale med en av sine gravejournalister i avisens lokale i Chisinau.

Skjebnevalget i Moldova:

Slik opererer Putins påvirkere

Gjennom to år har Putins nett-troll gjort sitt ytterste for å spre løgner, kaos og tvil inn i valgprosessene i det skjøre østeuropeiske demokratiet Moldova. Søndag blir det avgjort om det er det EU-vennlige regjeringspartiet eller om det er nett-trollene som vinner.

Publisert Sist oppdatert

Det EU-vennlige regjeringspartiet PAS kniver med pro-russiske partier om å få flest stemmer og å sikre seg flertallet i parlamentet ved valget kommende helg. Det vil i neste omgang avgjøre både hvem som skal sitte i den nye regjeringen og om prosessen mot EU-medlemskap skal fortsette. 

Om nett-trollene og de pro-russiske partiene skulle tape, vil det bli en stor feiring i redaksjonen til Ziarul de Gardá. Denne nettavisen, landets største, har mer enn noen andre medier bidratt til å kaste lys over den gigantiske Moskva-styrte påvirkningsoperasjonen.

Alina Radu, redaktør og Moldovas mest kjente gravejournalist, forklarer Panorama nyheter hvordan den russiskfinansierte operasjonen har foregått og hvordan journalistene hennes har jobbet for å avsløre det hele. Hun forklarer også hva hun mener er målet med operasjonen – som ikke bare er å hindre at Moldova setter kursen vestover mot EU.

Lite land, stort drama

Gravearbeidet Radu ledet har pågått parallelt med at den tidligere sovjetrepublikken har gjennomført en folkeavstemning om EU-tilpasning, et presidentvalg – og nå står foran et skjebnevalg om hvem som skal kontrollere landets parlament.

Det er disse to årene med politisk drama som danner bakteppet for Ziarul de Gardás undersøkelser.

– Vi har akkurat lansert en ny video-rapport om den russiske påvirkningen. I fjor publiserte vi to tilsvarende store avslørende rapporter, sier hun.

Med falsk ID og under dekknavnet «Liudmila» klarte gravejournalisten Măriuța Nistor å infiltrere det russiskfinansierte påvirkningsnettverket. Hun deltok på digitale påvirker-kurs og fikk to ganger utbetalt bonus for innsatsen.

Den nye avsløringen viser hvordan det digitale påvirkningsapparatet er bygget opp, og hvordan den rekrutterer tusener av pro-russiske påvirkere som betales direkte fra Moskva. Lønnen for moldovske bidragsytere på sosiale medier ligger på mellom 600 og 3000 lei per måned, tilsvarende mellom 360 og 1800 kroner, ifølge Ziarul de Gardá.

Gjennomsnittslønnen i landet er til sammenligning på rundt 9300 kroner, ifølge landets nasjonale statistikkbyrå.

Flere innlegg, større bonus

Størrelsen på honoraret for Putins digitale leiesoldater i Moldova har vært avhengig av hvor aktive de var med å produsere, poste, kommentere og dele regjeringsfiendtlige og pro-russiske budskap, viser avisens undersøkelser. 

Pengene har det siste året blitt utbetalt på ulike måter, enten i rubler gjennom den russiskeide banken Promsviazbank (som er under EU-sanksjoner), i euro direkte til moldovske kontoer eller i form av kryptovaluta.

Mens Russland ikke har klart å ta Ukraina militært, prøver de nå å innta Moldova fredelig via parlamentet. Dermed kan de komme inn i Ukraina bakveien.

Alina Radu, gravejournalist og redaktør i Ziarul de Gardá

«Vi har en plan for en måned – la oss si 100 innlegg. (…) Hvis du publiserer 81 innlegg, det vil si fra 81 prosent til 100 prosent, kan du få 3000 lei (tilsvarende 1800 kroner). Hvis du lager mellom 61 og 80 innlegg, vil dette bety 2800 lei (tilsvarende 1700 kroner), det vil si mellom 60 og 80 prosent. Følgelig, jo færre oppgaver du fullfører, jo færre innlegg du lager, desto mindre, så å si, vil bonusbeløpet være», ble avisens undercover-reporter Măriuța Nistor forklart av sin overordnede i nettverket.

Journalisten, som brukte pseudonymet Liudmila, fikk to ganger honorarer utbetalt i kryptovaluta, tilsvarende om lag 1300 kroner. I mellomtida måtte hun bevise pro-russiske holdninger og fullføre et flere ukers digitalt opplæringsprogram.

Kofferter fulle av kontanter 

Ifølge Radu startet avsløringene av påvirkningsoperasjonen med at grensepolitiet – utstyrt med hunder – i fjor sjekket et fly der påfallende mange passasjerer hadde vært på korte turer til Moskva.

To områder i Moldova, utbryterrepublikken Transnistria og det delvis autonome området Gagauzia, er særlig russiskvennlige områder.

– En etter en ble de stoppet. Alle hadde kofferter og vesker fulle av kontanter. De ble undersøkt av politiet og pengene beslaglagt. Da denne metoden for å betale agenter i Moldova ikke virket lenger, gikk det russiske nettverket over til å opprette apper som gjorde det mulig å ta imot betaling via banktjenester. 

Sentralt i nettverket står Ilan Shór, en moldovsk-russisk oligark og dagligvaremilliardær, som er ettersøkt for korrupsjon i Moldova: som nå driver næringsvirksomhet og opererer sine påvirkningsoperasjoner fra Moskva. Målet var å opprette og betale et stort nettverk av påvirkere via sosiale medier. Ifølge moldovsk politi overførte Shor-nettverket til sammen over 39 millioner dollar (rundt 390 millioner kroner) for å påvirke fjorårets valgprosesser. 

Ifølge Radu ble det også – i forkant av EU-avstemningen og presidentvalget – betalt for at folk skulle stille opp i protestaksjoner på gaten, i protest mot myndighetene og EU.

Grupper av påvirkere i alle fylker 

Shór-nettverket har grupper av påvirkere – med teamledere – i hvert eneste fylke i Moldova, forklarer hun.

Redaktøren forklarer at også dette ble oppdaget av hennes journalister og stanset – gjennom at myndighetene nedla forbud mot betalings-appene.

– Da gikk de over til betaling via VPN, forteller Radu.

VPN er en tjeneste som skaper en sikker, kryptert forbindelse over internett, som gir økt personvern og sikkerhet, samt muligheten til å omgå geografiske begrensninger. Også dette ble oppdaget og stanset.

– Neste skritt fra Russland var å be gruppelederne blant påvirkerne internt i Moldova å dra inn i Transnistria (en russiskdominert utbryter-republikk, red. anm.) for å ta ut penger der.

Gikk over til kryptovaluta

Da også dette ble oppdaget, skiftet de til betaling med bitcoin og andre kryptovalutaer. Samtidig ble det etablert en hierarkisk struktur i nettverket etter modell av pyramidespill.

Hun forklarer at hensikten med de kompliserte betalingsmetodene var å kanalisere penger til titusener av moldovske pro-russiske påvirkere i strid med moldovsk lovverk – og uten at det ble oppdaget.

Moldova

  • Moldova er et lite land i Sørøst-Europa, geografisk klemt inne mellom Romania og Ukraina. 
  • Landet ble uavhengig fra Sovjetunionen i 1991.
  • Presidenten er Maia Sandu, som stiftet det liberale partiet Handling og solidaritet (PAS) i mai 2016.
  • Regjeringspartiet PAS går inn for EU-medlemskap og støtter Ukraina i krigen mot Russland. 
  • Sammen med Ukraina, er Moldova et såkalt kandidatland for EU-medlemskap.
  • De aller fleste opposisjonspartier er skeptiske til EU, støtter moldovsk «nøytralitet» og ønsker et godt forhold til Russland.
  • Landet har rundt 2,4 millioner innbyggere (2024). 
  • De største befolkningsgruppene er moldovere (76 prosent), ukrainere (8 prosent), russere (6 prosent) og gagausere (4 prosent) og rumenere (2 prosent). 
  • En svært stor del av befolkningen arbeider i EU-land, og migrantpenger er en viktig inntektskilde.
  • I kjølvannet av fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022, har Moldova blitt ett av Norges viktigste samarbeidsland for bistand. Landet mottok 549 millioner kroner i norsk støtte i fjor.

    Kilder: Moldovas statistikkbyrå, Encyclopedia Britannica, BBC og Norad

I et lite land, splittet mellom EU-vennlighet og Sovjet-nostalgi, skal det lite til å påvirke det politiske flertallet. Ved avstemningen om EU-tilpasning i oktober 2024 var blokkene nesten jevnbyrdige: rett under 750 000 stemmer for å fortsette EU-tilpasningen og i underkant av 740 000 for nei-siden.

Ifølge landets president, EU-vennlige Maia Sandu, hadde fjorårets påvirkningsoperasjon som mål å betale for 300 000 stemmer med titalls millioner euro, blant annet for å hindre EU-tilpasningen, mens årets operasjon i forkant av parlamentsvalget er enda mer omfattende. 

Kreml satser digitalt

– En endring fra fjoråret, da vi avslørte hvordan folk ble betalt for å delta i gateprotester, er at Russland nå satser mye mer digitalt. Dette kan være mer komplisert og komplekst å avsløre, og de krever nå en type bevis for å bli akseptert som medlem av en gruppe, sier hun.

For å avsløre den gigantiske påvirkningsoperasjonen har journalistene i Ziarul de Gardá måttet gå «undercover». Den unge kvinnelige journalisten Măriuța Nistor tok på seg oppgaven.

Ifølge Radu måtte redaksjonen forfalske et identitetskort for å komme på innsiden av det russiskfinansierte påvirker-nettverket.

– Kommunikasjonen med påvirkerne foregikk delvis via Telegram-apper, delvis på møter offline. Det ble avholdt kurs i hvordan deltakerne skulle lage EU-kritisk propaganda og spre det på Tiktok og Telegram, og det ble forklart hvilke emneknagger som skulle brukes, sier hun.

Filmet kursingen 

Journalistene sørget for å filme alle opplæringssesjonene for å dokumentere den storstilte operasjonen.

– Så hva ser du som målet med det hele? Er det hovedsakelig å unngå at Moldova blir en del av EU?

– Ikke bare det. Russland har ikke håndtert krigen i Ukraina særlig godt. De klarte ikke å ta Ukraina på tre dager, og heller ikke på tre år. Hvis de nå inntar Moldova fredelig, via parlamentet, har de derimot muligheten til å komme inn i Ukraina bakveien.

Radu forklarer at de russiske lederne har en historisk forkjærlighet for den ukrainske svartehavsbyen Odesa, som både er en viktig havneby, en kulturby av historisk betydning og en feriedestinasjon. Den ukrainske millionbyen ligger under 60 kilometer fra Moldova.

– Fra Moldova har Russland bedre mulighet til å innta Odessa. Og vi vet at de har muligheten til å bruke Transnistria-regionen, hvor det allerede er rikelig med våpen og militære styrker, til å angripe Ukraina derfra. Og de har også en god mulighet til å kontrollere en del av grensen til EU fordi Moldova bare grenser til EU og Ukraina. Så planen er stor nå, slik Moskva ser det. Planen er stor, og den vil kunne hjelpe Russland med å erobre mer fra Ukraina og erobre Moldova fullstendig, sier Radu.

74 arrestert én uke før valget

Landets president Maia Sandu rykket i går ut med enda en advarsel til befolkningen og det internasjonale samfunnet om den store russiske påvirkningsoperasjonen som pågår. Blant budskapene som spres av de pro-russiske påvirkerne er at regjeringen vil stå bak omfattende valgfusk, at presidenten selv er involvert i trafficking av barn og at et EU-medlemskap vil gjøre moldovske barn homofile og lesbiske. 

Sist helg, én uke etter at dette intervjuet ble gjort og én uke før valget, gikk moldovsk politi til en storaksjon mot en del av det russiskfinansierte nettverket. Politiet utførte 250 razziaer og arresterte 74 personer som var mistenkt for å delta i påvirkningsoperasjonen, skriver Euronews

Flere av de arresterte hadde fått våpenopplæring i Serbia, ifølge etterforskere.

Ifølge myndighetene og politiet var de mistenkte del av en angivelig plan om å oppfordre til «masseopptøyer» og destabilisere landet i oppkjøringen til parlamentsvalget. Planen om å skape kaos og uro ble «koordinert fra Russland, gjennom kriminelle elementer», mener politiet.

 

Powered by Labrador CMS