Embetsmann fjernet etter korrupsjonsanklager

Anklagene mot den afghanske tjenestemannen, som ble utnevnt etter at det nye regimet tok over i Kabul, går blant annet ut på sammenblanding av roller. Ved siden av å være det statlige helsevesenets øverste representant i distriktet hadde han også privat praksis som lege.
Påstandene går ut på at mannen skrev ut falske resepter på preparater som skulle utleveres gratis fra Afghanistankomiteens klinikk i området. Da de ansatte ikke ville levere ut en større parti med infusjonsvæske til distriktshelsesjefen, endte det med at sistnevnte sendte inn bevæpnede vakter som både julte opp «de ulydige» ansatte - og etablerte fast «vakthold» ved klinikken.

Vakter mot tyveri? Distriktshelsesjefen bestrider selv at han beordret fysiske avstraffelser, og hevder tvert imot at de ansatte både begikk tyverier og leverte ut medisiner siom var utgått på dato. Ifølge distriktshelsesjefen ble vaktholdet etablert både for hindre «bråkmakerne» i å vende tilbake til arbeid og for å hindre tyverier av utstyr.
- Våre ansatte ved klinikken hadde flere ganger undret seg over reseptene som ble utskrevet av distriktshelsesjefen. Da han plutselig bestilte et stort parti infusjonsvæske forsto de at dette umulig kunne brukes til behandling av legens pasienter, men snarere var ment for videresalg. Derfor nektet de utlevering, sier Otterlei.
Han forteller også at det ble reagert mot at distriktshelsesjefen ansatte sin egen bror som ny kirurg ved klinikken. En annen bror ledet samtidig det lokale kommunestyret «shura'en», noe som ikke bidro til å gjøre samarbeidsforholdene på stedet enklere.

Ny vending. Da den norske Afghanistankomiteen første gang tok saken opp med det afghanske helsedepartementet i Kabul følte de at de ble motarbeidet av sentrale tjenestemenn. Senere, da saken ble overtatt av andre ansvarlige og komiteen klargjorde at de ville vurdere å trekke tilbake sine bevilgninger, tok imidlertid saken en ny vending, og vedtaket om å «overflytte» helsesjefen til et annet distrikt ble gjort. Klinikken i Zurmat er nå i full drift igjen.
Otterlei har foreløpig noe blandede erfaringer med FNs og bistandsorganisasjonenes vilje til å bygge opp en beredskap mot korrupsjon, men han berømmer den norske ambassaden for å ha tatt saken på alvor.
- Det paradoksale er at vi ikke merket et snev av korrupsjon og nepotisme under Taliban-styret. Men med de nye makthaverne er det et merkbart problem på mange områder. Da har jeg ment at bistandsgiverne må reagere nå - tydelig, kjapt og samlet - overfor myndighetene, for å hindre at korrupsjonsproblemet slår rot, sier Otterlei.
Men nå er det tegn til at enkelte myndighetspersoner begynner å ta korrupsjonsproblemet på alvor. Nylig brukte statssekretæren i Helsedepartementet «Zurmat-saken» som et eksempel på at det nytter å reagere mot korrupsjon, og oppfordret andre ikke-statlige organisasjoner til å operere med samme type «null-toleranse».