Få tente på Peko Pe-ovnen fra Sørlandet

- Prosjektet har ikke gått bra i det hele tatt. Jeg har holdt på i over ti år, men det har vært liten eller ingen interesse i bistandsmiljøet for å utvikle ovnen, til tross for at husholdningsenergi er et meget aktuelt tema. Over en milliard mennesker har ikke råd til å bruke gass eller elektrisitet til å lage mat eller skape varme. I stedet brukes trekull, og det går ut over miljøet, sier Wendelbo.
Oppfinneren, som selv har over 15 års erfaring som bistandsarbeider i forskjellige afrikanske land, trekker frem Senegal som et eksempel på hvordan tradisjonell oppvarming kan gi store miljøkonsekvenser.
- Der har de ikke mer skog igjen, med det resultat at befolkningen må bruke gass. Bruk av Peko Pe-ovnen kunne bidratt til å hindre at skogen ble borte, mener Wendelbo.

Enkle prinsipper. Enkelt fortalt består Peko Pe av to blikksylindere utenpå hverandre. Wendelbo mener selv at ovnen har en rekke fortrinn, og lar det skinne gjennom at han ikke forstår hvorfor ingen vil satse på den.
- Ovnen er enkel å produsere, den kan lages av alle typer jern og stål i et hvilket som helst samfunn, den gir fullstendig forbrenning med minimale utslipp av skadelige gasser, og brenner med de fleste typer tørt biobrensel. 80 prosent av energien går tapt når man fyrer med trekull. Peko Pe-ovnen utnytter nesten hele energien og kan brukes til alle typer varmekrevende operasjoner innenfor mat og varme, forteller Wendelbo.
Økonomisk gevinst har aldri vært noen drivkraft for Wendelbo. I Norge er det solgt rundt 1000 ovner.
- Ovnen er så enkel og lett å kopiere at det er umulig å tjene penger på den. Her til lands må man dessuten ha så stort markedsføringsbudsjett at regnestykket ikke går opp, sier Wendelbo.

Miljø viktigst. Aller viktigst for Wendelbo er miljøbesparelsen som oppnås ved å bruke ovnen.
- I Uganda bruker rundt 80 prosent av alle familier trekull som eneste energikilde for koking. En gjennomsnittlig familie trenger 1,8 kilo trekull hver dag til dette formålet. For å lage denne mengden trekull trengs 8,5 kilo skog. Gjennomsnittlig bruker dermed hver familie over 15 kilo skog daglig til matlaging. Resultatet blir selvsagt avskoging, noe som fører til erosjon og andre miljøproblemer, sier Wendelbo.

Avfall er alternativet. Alternative energikilder er lett tilgjengelig, ifølge oppfinneren.
- I alle afrikanske land ligger det hauger med sagbruksavfall som bare råtner. I tillegg kommer avfall fra produksjon av sukker, kaffe, ris og annet. Flere steder er så mye som 80 prosent av husholdningsavfallet organisk brennbar masse. Alt dette avfallet kan omgjøres til pellets og brukes i Peko Pe-ovnen. I Senegal kunne man bruke peanøttskall til å fyre med, og på den måte spart skogen mens man samtidig ble kvitt avfallet. Til det kreves maskiner, og i bistandsmiljøet er det dessverre en inngrodd redsel for å bruke maskiner. Men vi har i dag enkle pelletsmaskiner som går på traktordrift, som er mobile og derfor kan stille opp der brenselet finnes, sier Wendelbo.

«Den som løser problemer». NORAD støttet i 1996 ovnsprosjektet med en million kroner gjennom Norges Handikapforbund. Det ble med den ene utbetalingen. Direktoratet ønsket å se resultater først - at kvinner begynte å bruke ovnen - før flere penger ble utbetalt.
Ifølge Paal Wendelbo ble rundt 5000 ovner bygget i Uganda, men han aner ikke om den fremdeles er i bruk. Navnet Peko Pe stammer fra Acholi-stammen i nettopp Uganda og betyr «den som løser problemer».
- Jeg har blitt møtt med mange motargumenter gjennom årene. Alt fra at ovnen ikke passer inn i kulturbildet til at den er for late kvinnfolk og at det ikke ligger nok penger i prosjektet. Jeg tror også at folk mener «feil person til feil tid» stod bak, sier Wendelbo, som ikke har planer om nye oppfinnelser:
- Jeg har blitt for gammal for nye prosjekter, men hvis noen fremdeles vil ha ovnen, stiller jeg meg selvsagt åpen til det.