Flyktninghjelpen: Bhutan-flyktningene må ha rett til å vende hjem

- Dette er et positivt skritt, men må ikke få undergrave det legitime kravet om at flyktningene skal kunne vende tilbake til hjemlandet, sier Richard Skretteberg i Flyktninghjelpen.
Han understreker at alle flyktninger har rettigheter basert på den internasjonale flyktningkonvensjonen. Dette skal innebære valgfrihet - enten å få vende hjem med fulle rettigheter og trygghet for eget liv, å bli boende i landet der de er flyktninger, eller å bli gjenbosatt i et tredjeland.
Krever sikkerhet. Skretteberg ledet nylig en delegasjon fra Flyktninghjelpen som besøkte leirene for bhutanske flyktninger i Nepal. Delegasjonen besøkte også Bhutans hovedstad Thimpu der de hadde samtaler med FN-organisasjoner.
- Det er ingen tvil om at flyktningene primært ønsker å vende hjem. Det sa alle vi snakket med i leirene. Men de understreket samtidig at de måtte ha tilbake egen eiendom og ha sikkerhet for sine egne liv, sier Skretteberg.
Det er ikke bare sikkerhetssituasjonen ved en mulig hjemvending som bekymrer Skretteberg. Han er også bekymret over sikkerheten i de sju leirene i det sørøstlige Nepal som huser om lag 108.000 mennesker.
- Levekårene er svært vanskelige, og det er viktig at ikke den humanitære hjelpen minker siden dette kan skape økt frustrasjon blant flyktningene. USAs og andre lands tilbud om gjenbosetting har bidratt til å skape forvirring og forsterke motsetninger mellom ulike grupper i flyktningleirene, blant annet fordi det ikke har vært kommunisert skikkelig til flyktningene. Folk er blitt drept og det har forekommet flere voldelige episoder, forteller Skretteberg.
Han mener at det også er grunn til å være urolig for situasjonen for om lag 80.000 lhotsampaer som fortsatt lever i landet - uten identitetskort og med fare for å bli fordrevet.

«Etnisk rensing». Flyktninghjelpens representant deler oppfatningen av at kongeregimet i Bhutan har gjennomført en bevisst kampanje for å kvitte seg med en hel folkegruppe.
- Det har åpenbart skjedd grove overgrep og man har systematisk gått etter en bestemt etnisk gruppe. I motsetning til den buddhistiske eliten som omgir kongen, er flyktningene nepalskspråklige hinduer fra folkegruppen lhotsampa. Dette er ikke et folkemord som i Rwanda, men i enhver annen forstand er det rimelig å snakke om «etnisk rensing», sier Skretteberg.
Han mener at Bhutan bevisst har trenert forsøk på å finne en løsning på flyktningproblemet gjennom 17 år, og at de har forsøkt å holde den unna det internasjonale samfunnets søkelys. Det har de klart blant annet gjennom å kreve at saken skal behandles bilateralt (tosidig) mellom Bhutan og Nepal.
- Det ser samtidig ut til å ha vært en vellykket strategi, siden samtalene aldri har ført fram. Ingen flyktninger har fått vende hjem, sier Skretteberg.
Han mener - på samme måte som menneskerettighetsforkjemperen Ratan Gazmere - at det nå haster å få satt kravet om hjemvending på dagsorden internasjonalt.

Retrett-mulighet. - De av flyktningene som ønsker det må få vende hjem. Ja, også de som velger å bli gjenbosatt i et tredjeland må ha hjemvending som en retrett-mulighet, sier Skretteberg.
Flyktninghjelpen har tidligere i høst sendt et brev med flere anbefalinger til det norske Utenriksdepartementet om krav som bør fremmes overfor Bhutans regjering. Blant kravene er at retten til en trygg hjemvending skal respekteres, at FNs høykommisær for flyktninger (UNHCR) inviteres til å opprette en tilstedeværelse i landet og at FN også må få rett til å overvåke menneskerettighetssituasjonen.
Under Norges innlegg på UNHCRs årsmøte i eksekutivkomiteen var Bhutan en av tre internasjonale flyktningsituasjoner som ble trukket fram. Norge deltar i en kjernegruppe av land som har jobbet spesielt med Bhutan-flyktningene.

BHUTAN
• Etter en folketelling i mai 2005 oppgir Bhutans myndigheter å ha en befolkning på 672.425 mennesker. 750.000 var tallet myndighetene oppga etter en telling på begynnelsen av 1990-tallet.
• Omlag 30 prosent av befolkningen er nepalsktalende, men nepalsk ble forbudt som undervisningsspråk på slutten av 1980-tallet.
• Om lag 42 prosent av befolkningen kan lese og skrive.
• Etter planen vil det bli innført en form for demokrati i landet i 2008, men kongen vil fortsette som statsoverhode.
Kilde: Wikipedia/AP