Ukraina: 11 millioner vil trenge hjelp i 2026, sier FN

FN-appellen kommer mens landets befolkning lever under ekstremkulde og nattetemperaturer under 20 minusgrader. Samtidig har Russland klart å slå ut energiforsyningen til hundretusener av mennesker i flere ukrainske storbyer.

FNs humanitære appell for 2026 beløper seg til 2,3 milliarder dollar, tilsvarende rundt 23 milliarder kroner. Beløpet er nok til å finansiere humanitær hjelp til 4,1 millioner av de mest sårbare menneskene i landet, ifølge OCHA. 

Det betyr samtidig at enda flere ukrainere, i en dramatisk livssituasjon, ikke vil kunne regne med nødhjelp fra FN og FNs partnere i år.

– Stadig vanskeligere 

– Mindre finansiering betyr at vi står overfor stadig vanskeligere valg om hvor og hvordan vi kan reagere, sier Flyktninghjelpens landdirektør i Ukraina Marit Glad. 

Landdirektøren er samtidig dypt bekymret for familier over hele Ukraina som blir sittende i kulde og mørke når temperaturene synker.

Russland har de siste dagene teppebombet Kyiv og andre ukrainske byer med missiler og droner. Dette har blant annet ført til at rundt 70 prosent av hovedstaden var uten strøm 13. januar. 

Ukrainske talsmenn beskriver nå en ekstremt vanskelig situasjon for energisektoren, noe som igjen påvirker humanitære behov over hele landet.

President Volodymyr Zelenskyj erklærte 14. januar unntakstilstand i energisektoren, med særlig oppmerksomhet rettet mot Kyiv.

I ferd med å gå tom for utstyr

Mens energiarbeidere reparerer skadene, gjør de iskalde temperaturene det vanskelig, og erstatningsutstyret er i ferd med å gå tomt, skriver Kyiv Independent.

Landets nyutnevnte energiminister Denys Shmyhal sa 15. januar at det, etter instruks fra Zelenskyj, er opprettet et hovedkvarter for å håndtere konsekvensene av de russiske angrepene mot energianlegg.

Marit Glad er opprørt over hvordan Russland angriper mål av stor betydning for sivilbefolkningens dagligliv. 

– Å målrette energi- og vanninfrastruktur som er avgjørende for å overleve er uakseptabelt og bryter med internasjonal humanitærrett. Denne grusomme «energikrigen» straffer de mest sårbare – inkludert barn og eldre, sier Glad.

Hun viser til at landet nå snart er inne i sitt femte år med tilspisset krig, etter Russlands fullskalainvasjon i februar 2022.

Frykter at sårbare folk vil ta risiko

Den norske organisasjonen har et humanitært arbeid som fokuserer særlig på Ukrainas mange flyktninger og internt fordrevne.

– Vi er dypt bekymret for at mennesker som lever i langvarig fordrivelse, risikerer å bli uten støtte. Det vil kunne undergrave deres utsikter til trygghet, stabilitet og gjenoppretting av normale liv, sier Glad. 

Hun er opptatt av at disse familiene skal få nok hjelp til at de ikke skal bli tvunget til å ta farlige risikoer – inkludert å returnere til utrygge områder. 

– Presses til bristepunktet

– Den internasjonale bistandsinnsatsen i 2026 vil prioritere mat, helsetjenester, husly, beskyttelse, kontanthjelp og annen viktig støtte, sier Jens Lærke, talsperson for FNs humanitære kontor (OCHA). 

Han advarer samtidig om at omfattende avbrudd i strøm og oppvarming under ekstreme vinterforhold «presser sårbare samfunn til bristepunktet».

Frontlinjeområder og nordlige grenseregioner har de «største humanitære behovene», ifølge Lærke.

Folk som bor i territorier kontrollert av Russland er fortsatt i stor grad avskåret fra grunnleggende tjenester og beskyttelsessystemer, ifølge OCHA-talsmannen. Han beskriver humanitær tilgang til disse områdene som «ekstremt begrenset».