Brasil har verdens største nettverk av morsmelkbanker

En kald dis stiger opp idet Danielle Aparecida da Silva åpner fryseren. Hun griper etter et glass med skrulokk. Inni: en gulhvit, frossen væske. Det er morsmelk.

– Den kom i går fra en donor, mumler da Silva bak munnbindet.

Hun sjekker nummeret på lokket før hun setter glasset forsiktig tilbake, som om det var en verdifull skatt. På mange måter er det nettopp det.

Da Silva leder Brasils eldste morsmelkbank ved Fernandes Figueira-instituttet, et offentlig sykehus for kvinne- og barnehelse i Rio de Janeiro. Ved inngangen til sykehuset står en bronsestatue av en mor og et barn i en evig omfavnelse. På den andre siden av gata glitrer Botafogo-stranden med svette joggere, kokosnøttselgere og utsikt mot Sukkertoppen. En typisk postkort-idyll.

Inne på sykehuset handler det om milliliter, fettinnhold – og landets helse.

Verdens største nettverk

Brasil har et svært effektivt nettverk for donasjon av morsmelk. Hvert år får rundt 240 000 babyer donormelk. Landet har 234 morsmelkbanker, flere enn noe annet land i verden. Verdens helseorganisasjon (WHO) trekker fram programmet som et forbilde, og mange land forsøker nå å kopiere «den brasilianske modellen».

Å dele morsmelk er nesten like gammelt som menneskeheten selv. Allerede i gamle egyptiske skrifter og i Bibelen finnes beskrivelser av kvinner som gir bort overskuddsmelk. I deler av den europeiske overklassen var det i flere hundre år vanlig å overlate spedbarn til ammer, som ofte ble en fast del av husholdningen.

Mot slutten av 1800-tallet sto Europa overfor to store utfordringer: høy spedbarnsdødelighet og synkende fødselstall. Tidlige studier viste at barn som ble ammet, hadde større sjanse for å overleve.

Donormelken behandles og lagres på egne avdelinger på sykehuset. Herfra distribueres melken til underernærte og sårbare spedbarn som trenger den. Først og fremst til mødre som ikke har nok melk selv, men også til premature, syke spedbarn og babyer som er forlatt.

Morsmelk inneholder stoffer som beskytter mot infeksjoner og betennelser. Studier viser at den reduserer risikoen for alvorlige sykdommer hos nyfødte. WHO anbefaler derfor donormelk fremfor morsmelkerstatning.

– Barn som blir ammet, får sjeldnere diabetes, ørebetennelser og lungeinfeksjoner, og har bedre nevrologisk utvikling, sier da Silva.

Matcher melk med barn

52 år gamle Da Silva, som selv er barnløs, går gjennom de slitne korridorene på sykehuset. På veggene henger akrylmalerier av ammende mødre. Unge kvinner, noen fortsatt tenåringer, sitter med runde mager på plaststoler. Vifter summer monotont.

Hun åpner døren til et rom som ligner et kjemilaboratorium.

– Hjertet i melkebanken vår, sier hun.

Ansatte i hvite frakker arbeider konsentrert. Donert melk tines under strenge hygieniske forhold, analyseres og pasteuriseres ved 62,5 grader i 30 minutter for å fjerne bakterier. Til slutt utsettes den for et temperatursjokk før den kontrolleres mikrobiologisk. Bare godkjent melk fryses ned for lagring.

Ansatte registrerer alle data nøye. Dersom et prematurt barn eller en nyfødt med spesielle behov trenger melk, kan de velge en donasjon med riktig sammensetning – omtrent som i en blodbank. Kurérer frakter melken direkte til avdelingene.

Alle prøver registreres nøye. Slik kan riktig melk matches med riktig barn, som i en blodbank. Kurerer frakter melken direkte til avdelingene.

– Et barn som får morsmelk, er et friskere barn og blir en friskere voksen, sier da Silva.

Ble sjokkert

Historien om melkebankene er også historien om en helsepolitisk satsing. I dag er systemet en del av Brasils offentlige helsevesen (SUS), og følges vitenskapelig av forskningsinstituttet Fiocruz.

Brasil markedsfører programmet aktivt, og donorene omtales som hverdagsheltinner. Slik har det ikke alltid vært.

Tidlig på 1980-tallet var barnedødeligheten høy og det fantes bare noen få melkebanker, som lå i de større byene. Mange fattige mødre følte seg presset til å selge melken sin, ofte i så store mengder at det knapt var nok igjen til deres egne barn.

I 1985 besøkte den unge kjemikeren João Aprigio Guerra de Almeida en melkebank i Rio de Janeiro. Han forsket på morsmelk.

– Jeg ble sjokkert over det jeg så, forteller Almeida.

Utstyret var utdatert, kontrollene svake og kostnadene høye. Han skrev et brev til helseministeren og to måneder senere lå det en konvolutt i postkassen hans. Inni var en invitasjon til et møte med spesialister i hovedstaden Brasília.

Almeida startet med å forby salg av morsmelk og innføre strenge kvalitetskrav. Samtidig måtte kostnadene ned.

I stedet for dyre importerte pasteuriseringsmaskiner til 25 000 dollar stykket, tok man i bruk enklere teknologi fra næringsmiddelindustrien. Steriliserte glass fra majones eller pulverkaffe erstattet kostbare laboratorieglass. Tidligere sto disse alene for nesten 89 prosent av driftskostnadene.

Løsningene var preget av det brasilianerne kaller jeitinho – evnen til å finne utradisjonelle løsninger når ressursene er knappe.

Melken hentes på døra

I 1988 godkjente WHO håndteringen som trygg, også med hensyn til hiv-risiko i morsmelk. Mens andre land la ned melkebanker, begynte Brasil å bygge ut sitt nettverk over hele landet. Samtidig vokste forståelsen for den samfunnsmessige betydningen av ordningen. Kjente skuespillere fra populære TV-serier oppfordret unge mødre til å donere morsmelk, og det ble opprettet gratis hjelpelinjer der kvinner enkelt kunne registrere seg som donorer. Oppskriften fungerer fortsatt.

– Se her, sier Gabriela Paixão og viser en melding på mobilen. 

– De spør om jeg kan donere igjen neste uke.

Hun sitter på en kafé i velstående Flamengo i Rio de Janeiro. 36-åringen er mor til to – og donor.

Hun forteller at hun først hørte om ordningen under en undersøkelse på sykehuset.

– Der møtte jeg mødre med premature barn – bitte små og skjøre babyer. Det gjorde sterkt inntrykk på meg.

Kvinnene var der for å få donormelk. Paixão tok med seg en brosjyre hjem og bestemte seg for å bidra.

Donorer må være friske og avstå fra alkohol, medisiner og røyking. Paixão donerte første gang ti dager etter fødselen til sin andre sønn.

Hun forklarer hvordan det foregår:

– Jeg binder opp håret, tar på munnbind og vasker hendene og brystet grundig. Så pumper jeg melken, merker flasken med navn, donor-ID, dato og klokkeslett og legger den i fryseren.

En viktig del av systemet er hjemhenting. De fleste melkebankene har egne budtjenester. Hos Gabriela Paixão ringer budet på hos portvakten hver mandag. Sjåføren legger den frosne melken i en kjøleboks – og kjører videre.

– Uten henteordningen hadde jeg ikke fått det til. Det gjør alt enklere, sier hun.

Forbedrer helsen

Resultatene er tydelige. Mellom 1990 og 2015 sank barnedødeligheten i Brasil med 73 prosent. Myndighetene mener melkebankene har spilt en viktig rolle. I 2001 mottok programmet WHOs Sasakawa Health Prize for sitt bidrag til å redusere spedbarnsdødeligheten.

I dag finnes det melkebanker i alle Brasils 26 delstater. Driften er kostbar. Men systemet sparer også store summer: Når spedbarn får morsmelk i stedet for morsmelkerstatning, forbedres ikke bare helsen deres – de langsiktige behandlingskostnadene blir også lavere. 

– Den beste måten å spare penger på er å forebygge sykdom, sier da Silva.

Et globalt forbilde

Brasil har for lengst gjort melkebankene til en del av utenrikspolitikken. Da Silva reiser jevnlig til andre land for å dele erfaringer. Med brasiliansk støtte er lignende programmer etablert i 23 land i Latin-Amerika og Afrika, i tillegg til Spania og Portugal. Også eksperter fra USA kommer for å lære.

Men morsmelken vekker også interesse fra kommersielle aktører. I USA finnes det selskaper som har gjort morsmelk til en lukrativ forretning. Der selges 30 milliliter for rundt fire dollar, og melken kan bestilles på nett.

Spørsmålet er om dette kan løse mangel på morsmelk globalt. I mange land er salg av morsmelk forbudt. Også European Milk Bank Association advarer mot kommersiell handel med morsmelk. Flere fagmiljøer og organisasjoner har sluttet seg til denne linjen.

João Aprigio Guerra de Almeida, mannen bak den brasilianske modellen, mener morsmelk må forbli et offentlig ansvar. Private aktører vil først og fremst tjene penger, sier han, mens offentlige programmer setter helse først.

– I Brasil har folk forstått hvor viktig morsmelk er for hele samfunnet.