– Etterforskere må stå uten bindinger

– Saker om seksuelle overgrep, seksuell utnytting og seksuell trakassering  er ofte svært kompliserte å granske. Både makt, penger, jobbsikkerhet og trusler spiller inn, samt ulike hensyn til ofre, varslere og påståtte gjerningspersoner, sier mangeårig likestillingsrådgiver Gry Tina Tinde. 

Den norske bistandsarbeideren - med lang fartstid internasjonalt - mener det er en betydelig svakhet ved det norske systemet når etterforskning av SEAH-saker overlates til arbeidsgivernes evne og vilje til etterforskning.

– Slik etterforskning bør i utgangspunktet ha med en lokalkjent person fra organisasjonen som er ansvarlig, og som er kurset og forberedt. Like viktig er det at det også må inkludere en person med særskilt etterforskningskompetanse på området. Hvis ikke kan det gå helt galt. Tenk bare på hvor komplisert det er å møte og håndtere ofrene i slike saker, sier Tinde.

Hun viser til at ofre ofte vil la være å fortelle alt, som følge av at de føler på frykt, skam og stigma.

– Må ivareta ofres og varsleres trygghet

– Å ivareta ofres og varsleres trygghet og personvern må stå helt sentralt. Det inngår i det å ha en faglig sterk etterforskning. I tillegg viser erfaring på området at gode intervjuer og solid etterforskning i slike saker også kan bidra til å avdekke annen kriminalitet, som svindel og mislighold, sier Tinde.

Hun mener dette er et eksempel på at solid faglighet og grundig etterforskning dermed også bidrar til å styrke organisasjoners effektivitet og omdømme.  

Tinde har felterfaring fra flere utviklingsregioner og relevant jobb-bakgrunn fra en rekke organisasjoner, primært som kvinne- og likestillingsrådgiver. Blant annet har hun jobbet for to FN-organisasjoner, Den interamerikanske utviklingsbanken og Den internasjonale Røde Kors-føderasjonen. I tillegg til konsulentoppdrag for Verdensbanken og flere år i Norad.

– Etterforskere må være uten bindinger 

Også Politihøgskolens fremste fagperson innen etterforskning av seksuelle overgrep mot barn er grunnleggende skeptisk til at bistandsorganisasjoner selv skal etterforske overgrep i egne rekker – og mener det er behov for å trekke inn ekstern ekspertise.

– Hvis du skal håndtere krevende etiske dilemmaer og granske mistanker om overgrep, så er det svært viktig at etterforskeren ikke har noen bindinger til de man etterforsker, sier politioverbetjent og emneansvarlig Inger-Lise Brøste.

Hun påpeker at saker knyttet til seksuell utnytting, seksuelle overgrep og seksuell trakassering ofte er svært kompliserte og at det er mye følelse involvert hos ulike parter.

– Å etterforske slike saker stiller store krav til både fenomenkunnskap og etterforskningsmetodikk. De som etterforsker må forstå alle barrierer hos de berørte. Det er svært vanlig i slike saker at ofrene ikke forteller alt, og avdekking er en prosess som kan ta lang tid, sier Brøste.

Ofre snakker ut etter 17 år 

Politihøgskolens fagperson viser til at norsk forskning på området har funnet at det i gjennomsnitt tar over 17 år før personer som har opplevd overgrep forteller om det.

– På den annen side har man også hensynet til motparten, til den som har fått påstander om overgrep, misbruk eller trakassering rettet mot seg. Å anklage noen feilaktig vil kunne føre til «stempling», et varig dårlig rykte og at saken kan forfølge dem resten av livet. Konsekvensene kan bli enorme, i siste instans kan man kanskje miste hele livsgrunnlaget, sier hun.

En systematisk undersøkelsesmetode og god fenomenkunnskap står sentralt for å unngå feil i etterforskningsfasen, understreker Brøste.

Politioverbetjenten sier samtidig at kulturkunnskap kommer inn som et viktig tilleggsmoment i saker der etterforskningen skal skje i andre land og kulturkontekster enn de man selv er vokst opp i.

– Det vil for eksempel være veldig ulikt fra kultur til kultur hva som oppfattes som krenkende for en kvinne eller mann, sier hun. 

Norad vurderer ut fra avtalerett

– Norad vurderer disse sakene ut fra vanlig avtalerett, sier fungerende seksjonsleder Axel Emil Jønsson.

Norads avtaler med tilskuddsmottakere inneholder minimumskrav til organisasjoners rutiner, ansvar og tiltak for å forebygge og håndtere seksuell utnyttelse, seksuelt misbruk og seksuell trakassering begått av eget personell. Kravene er i tråd med internasjonalt anerkjente standarder. 

Det er Norads avtalepartnere – bistandsorganisasjonene – som selv har ansvar for å etterforske varslinger om SEAH-saker. Det skjer normalt ved hjelp av organisasjonenes ansatte på ulike nivåer i det aktuelle mottakerlandet. Det er ingen krav om at ekstern fagkompetanse deltar i etterforskningen.

– Etterforskning av alvorlige lovbrudd innenfor SEAH er imidlertid underlagt politiets myndighet og kompetanse, sier Jønsson.

Han erkjenner samtidig at det må vurderes nøye – og i nær dialog med offeret – om en sak skal meldes til lokalt politi i et utviklingsland.

Skjer som oftest hos partnerorganisasjonen

Norads internrevisjon presiserer at sakene som oftest oppstår hos partnerorganisasjoner som implementerer prosjekter i felt, ikke hos den norske eller internasjonale tilskuddsmottakeren.

– Når noe har skjedd, hos for eksempel Redd Barnas partner, er det Save the Children International som undersøker. Hvordan undersøkelsen er gjennomført og av hvem - er av de vurderingene vi gjør når vi skal lukke en SEAH-sak. Internrevisjonen gjør en vurdering av om vi synes etterforskningen som er gjort er forsvarlig, blant annet vurderer vi om undersøkelsene er utført av personer som ikke selv er omfattet av saken, sier fungerende seksjonsleder Axel Emil Jønsson.

Han viser til at flere av Norads tilskuddsmottakere – som Redd Barna, Røde Kors og Kirkens Nødhjelp – har dedikerte personer eller team som jobber med SEAH.

– Dersom Norad mottar varsel på en ansatt hos vår tilskuddsmottaker, og internrevisjonen vurderer at tilskuddsmottaker ikke har et dedikert team til å håndtere varselet selv, ville internrevisjonen gransket selv med ekstern bistand.

Konkluderer sjelden med «avtalebrudd» 

Så lenge organisasjonene har fulgt opp kravene i Norads avtalemaler – og avlevert en tilfredsstillende sluttrapport, konkluderer den statlige bistandsetaten med at tilskuddsmottakeren har opptrådt korrekt.

Som Panorama tidligere har rapportert er det sjelden at Norad konkluderer med avtalebrudd. Det har kun skjedd én gang i løpet av treårsperioden 2023-2025. I samme periode mottok Norad til sammen 40 varsler om saker der det var mistanke om trakassering, utnytting eller overgrep. 

Les mer: Regnskogfondet-partner manglet rutiner, Norad  konkluderte med avtalebrudd

Utenriksdepartementet mener at dagens praksis ivaretar rettssikkerheten til berørte parter, så langt departementets myndighet strekker seg. Etterforskning av alvorlige lovbrudd, herunder SEAH er underlagt politiets myndighet og kompetanse. UD/Norad har ikke myndighet til å gå inn i sakene som sådan, men vurderer disse sakene ut fra avtalerett, presiserer departementets kommunikasjonsavdeling.

– Dette er krevende men viktige saker å håndtere, og det er mange forhold som spiller inn på om alle fakta kommer frem i slike saker. Det vi kan gjøre noe med er å ha tydelige krav til tilskuddsmottakerne om hva slags systemer de skal ha på plass for å forebygge og håndtere sakene. Det opplever jeg at vi har. Men om det er ting som kan gjøres annerledes innenfor den myndigheten som UD og Norad har, så er jeg åpen for at vi ser på de innspillene, sier utviklingsminister Åsmund Aukrust i en kommentar, 

– Bør være obligatorisk

På tross av at hun har jobbet med kvinne- og likestillingstemaer i en årrekke var det først nylig at Gry Tina Tinde selv tok et spesialisert kurs i etterforskning av SEAH-saker. 

Kurset er i regi av nettverksorganisasjonene CHS-alliansen og Humentum - og utviklet med støtte fra den britiske utenrikstjenesten.

– Slike kurs bør være obligatoriske for alle som jobber med problematikken. Etterforskning er i praksis et eget fag, som krever stor grad av varsomhet, kulturforståelse og refleksjon. Det kan ikke overlates til en hvilken som helst personavdeling, fastslår Tinde.

Hun viser til at flere internasjonale organisasjoner har begynt å stille krav til slike etterforskningskurs, kalt IQTS-kurs (Investigator Qualification Training Scheme), når de lyser ut stillinger innen beskyttelse av ofre for seksuell vold, også kalt safeguarding.

– Må være kvalifiserte og uavhengige 

Sara Bondø, folkerettsjurist og spesialist i beskyttelse av barn og unge, er enig i at granskinger bør være grundige og ivareta en rekke hensyn til de involverte, men er uenig i at ekstern fagekspertise må inn i alle saker.

– Det kan virke rart at organisasjoner gransker seg selv, men det er organisasjonen som har arbeidsgiveransvaret, som kjenner konteksten, og som har tilgang til personell og dokumentasjon. Dette fungerer godt så lenge organisasjonene har godt kvalifiserte og reelt uavhengige eksperter som kan håndtere sakene, men man må koble på eksterne der kapasiteten eller kompetansen ikke er god nok, sier hun.

Bondø viser til at FN-tilknyttede Interagency Standing Committee har utarbeidet gode internasjonale retningslinjer på området, og i februar 2025 kom en egen standard for hvordan etterforskninger skal gjøres.

Over 1900 søkere til nytt, åpent studium

Politihøgskolen i Oslo er den eneste utdanningsinstitusjonen i Norge som tilbyr kurs i etterforskning, der også SEAH-saker inngår. Tidligere i år lyste ut høgskolen ut et nytt årsstudium. 

Alle med fullført bachelorgrad og plettfri vandel kunne søke. Studiet gir ikke politimyndighet, men de som fullfører vil være kvalifisert til å søke på jobb som etterforsker i politiet.

Da søknadsfristen gikk ut 1. mars hadde 1919 personer søkt om en av 60 plasser på årsstudium i etterforskning for personer uten politiutdanning.   

Les mer:

Redd Barna-sjef om Norad-liste med 83 varsler: – Her er det trolig store mørketall