Tross motstand, FNs spesialrapportør for menneskerettighetsforsvarere Mary Lawlor, mener MR-forsvarere har oppnådd mye de siste 25 årene.
Tross motstand, FNs spesialrapportør for menneskerettighetsforsvarere Mary Lawlor, mener MR-forsvarere har oppnådd mye de siste 25 årene.

FNs spesialrapportør:

– At rettighetsaktivister undertrykkes, er et tegn på deres suksess

Over 400 menneskerettighetsaktivister ble drept i verden i fjor. Mange av dem kjempet for å virkeliggjøre FNs bærekraftsmål. Situasjonen gjør at det lett å glemme mange av suksess-historiene, mener FNs spesialrapportør Mary Lawlor.

Publisert

Menneskerettighetene er under press i en rekke land. Men menneskerettighetsforsvarere kan faktisk vise til mange seire de siste tiårene:

  • En organisasjon drevet av barn i Bangladesh hindret 13 barneekteskap.
  • En liten rettshjelpstiftelse bidro til at Kenya innførte gratis helsehjelp for gravide.
  • Kvinneaktivister i Indonesia fikk vedtatt en lov mot seksuell mishandling i ekteskap.
  • Anti-korrupsjonsaktivister i Ukraina presset fram en dramatisk reduksjon i prisene på livsviktig medisin.
  • Dette er bare noen få av framskritt som trekkes fram i den ferske rapporten til Mary Lawlor, FNs spesial rapportør om situasjonen for menneskerettighetsforsvarere. Det er 25 år siden FN-erklæringen om menneskerettighetsforsvarere ble vedtatt.

– Da erklæringen ble vedtatt var det gledesrop og jubel. Den ga legitimitet og troverdighet til de som forsvarte andre menneskers rettigheter på fredelig vis. Folk som ofte opplevde at de stod alene i kampen for rettigheter kunne bruke erklæringen som et redskap ettersom det var vedtatt av alle land, sier Mary Lawlor.

Nylig besøkte hun Norge. Å tale MR-forsvarernes sak var en viktig prioritering for UD i perioden da Norge satt i FNs sikkerhetsråd. Norge støttet ulike menneskerettighetsprosjekter med vel 800 millioner kroner i 2022, ifølge Norad-tall.

I anledning årets rapport valgte Lawlor å fokusere på resultatene MR-forsvarere har oppnådd rundt om i verden. Slagordet for jubileumsåret er «med solidaritet og håp».

Stor framgang

– Det er utrolig hva menneskerettighetsforsvarere har oppnådd. De er en positiv kraft og er ikke statens fiender. De bør beskyttes og oppmuntres. De arbeider alltid med et håp. De trenger bare små suksesser, og de må ha solidaritet med hverandre, sa Lawlor da hun presenterte rapporten.

FN markerer i år at det er 25 år siden deklarasjonen om menneskerettighetsforsvarere ble vedtatt.
FN markerer i år at det er 25 år siden deklarasjonen om menneskerettighetsforsvarere ble vedtatt.

Hun har vært spesialrapportør utpekt av FNs menneskerettighetsråd i tre år. Til daglig er hun adjunkt ved Trinity College i Dublin, Irland. For 22 år siden var hun med på etableringen av stiftelsen Front Line Defenders, med mål om å kunne gi umiddelbar bistand til aktivister i fare.

– Jeg er så vant til grusomhet og umenneskelighet at det var godt å skrive en rapport for en gang skyld som feirer suksessen til MR-forsvarere, skriver hun i innledningen til rapporten.

– Dersom vi skulle miste forsvarerne hadde verden vært et mye mer elendig sted.

Lawlor mener det har vært noe framgang de siste 25 årene.

  • Beskyttelsesmekanismer har kommet på plass
  • Det er statlige retningslinjer for å beskytte MR-forsvarere
  • Nettverk knytter dem sammen
  • Næringslivet taler i noen tilfeller deres sak

– MR-forsvarere har oppnådd stor suksess, ofte i møte med forferdelige farer. Men dersom ikke disse tiltakene støttes av vedvarende politisk vilje vil det fortsatt være risiko forbundet med å tale for menneskerettigheter.

Mot og utholdenhet

– Jeg tror ingen i verden er mer modig – de forandrer lover, får folk ut av fengsel, leverer humanitær bistand, avslører korrupsjon. Bare det å fortsette dette arbeidet er suksess.

– Undertrykkelse er tegn på at MR-forsvarere har suksess. Dersom de ikke hadde vært effektive hadde de heller ikke vært utsatt, blitt kriminalisert og fysisk angrepet, mener Lawlor.

I rapporten understreker hun at suksess sjelden skjer over natta. Det kan trenge flere år med arbeid, allianser og nettverk.

– Utholdenhet og motstand er nøkkelen i dette arbeidet. Vi må stadig presse mulighetenes grenser, sier Lawlor.

Utvikling og rettigheter

Neste års rapport fra Lawlor kommer til å ta for seg MR-forsvarere og FNs bærekraftsmål.

Hun er skuffet over at FNs bærekraftsmål ikke i større grad understreket rollen til MR-forsvarere.

– De har en rolle med å fremme nesten samtlige bærekraftsmål. Det er vel bare tre av de 17 hovedmålene der vi ikke har registrert MR-forsvarere som aktive forkjempere, sier Lawlor.

Hun mener dette ble tydelig under covid-krisen. I Hviterussland presset MR-forsvarere næringslivet til å sende medisiner til sykehus. Urfolksgrupper i Brasil oversatte covid-informasjon til lokale språk til tross for at myndighetene motarbeidet dem. LGBTQ+ grupper gav husly til usatte grupper.

– Omsorg for andre mennesker overvant mange MR-forsvarers egen frykt, sier Lawlor.

På et møte i Norad understreket direktør Bård Vegar Solhjell at etaten forsøker å integrere rettighetsbasert tenkning i alle prosjekter.

– Det er ikke mulig å snakke om global utvikling uten å ta menneskerettigheter i betrakting. Noen MR-forsvarere tar risiko vi knapt kan forstå, sier Solhjell.

Farlig å forsvare rettigheter

Årsrapporten til den irske organisasjonen Front Line Defenders, som Lawlor var med å grunnla, er dyster lesning:

  • 401 menneskerettighets forsvarere ble drept i 2022, i 26 forskjellige land
  • 48 prosent av de drepte arbeidet for å forsvare landrettigheter, miljøet og urfolksrettigheter
  • Fem land Colombia, Ukraina, Mexico, Brazil og Honduras stod for 80 prosent av totalen. Nesten halvparten var i Colombia. Krigen i Ukraina gjorde at humanitære frivillige kom høyt på statistikken.

Det norske Menneskerettighetsfondet (NHRF) har et stort arbeid i versting-landet Colombia, delvis koblet til den norske skogsatsingen.

– Hovedområdene som rammes av avskoging er de samme der MR-forsvarere er mest utsatt. Støtte til både urfolksgrupper og MR-forsvarere er helt avgjørende, forteller Ingeborg Moa i NHRF.

Ingeborg Moa i Menneskerettighetsfondet.
Ingeborg Moa i Menneskerettighetsfondet.

Den første rapporten om Mary Lawlor skrev om spesialrapportør var om drap på MR-forsvarere.

– I Colombia var den yngste MR-forsvarer som ble drept 14 år gammel, den eldste var en bestemor i Sør-Afrika som kjempet mot utvidelsen av en kullgruve inn i et naturområder, forteller Lawlor.

Hun mener stater ikke har noen unnskyldning. Det er deres ansvar å beskytte MR-forsvarere. Men hun sier at de knapt registrerer at MR-forsvarere blir drept.

– Drap blir normalisert i en rekke stater. Noen ganger har jeg lyst til å banne. I FN blir jeg spurt hva kan vi gjøre. Det man trenger er politisk vilje, en beskyttelsespolitikk, lover og gjennomføring.

– Alt for ofte oppdager vi at stater ikke kan eller er uvillig til å straffeforfølge de som er ansvarlig for drap. Dersom folk slipper unna med mord, vil de fortsatte å drepe, sier hun.

Powered by Labrador CMS