Demonstranter protesterte mot vold mot kvinner i Colombias hovedstad Bogota i 2009. I dag, med mer teknologi og kunstig intelligens, er det enda enklere å utøve vold mot kvinner, mener innleggsforfatterne.
Demonstranter protesterte mot vold mot kvinner i Colombias hovedstad Bogota i 2009. I dag, med mer teknologi og kunstig intelligens, er det enda enklere å utøve vold mot kvinner, mener innleggsforfatterne.

Meninger:

Teknologi og kunstig intelligens gjør det enklere å utøve vold mot kvinner

Trusler, hets og hat på nett er med på å stilne, kneble og true kvinner. Dette er ikke bare et tilbakeskritt for likestillingen som vi har oppnådd, det truer også demokratiet. 25. november er den internasjonale dagen for avskaffelse av vold mot kvinner, og dagen starter 16-dagerskampanjen mot vold mot kvinner. I år er fokuset digital vold, og den økende trusselen kunstig intelligens utgjør.

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentenes egne.

Denne uken fortalte NRK om Helene, som da hun var 13 år ble overtalt til å sende nakenbilder og videoer til sin eldre internettkjæreste som senere brukte disse til å true henne over nett. Helene er ikke alene.

Internett har blitt en ny arena for vold, og den digitale volden rammer i stor grad kvinner.

Ifølge FN har 38 prosent av verdens kvinner som er på nett, opplevd digital vold selv, mens 85 prosent har vært vitne til digital vold mot andre kvinner.

NRK skriver at politiet stadig mottar flere tips om digitale overgrep mot barn, men sier ingenting om barnas kjønn. Fra internasjonale studier vet vi at jenter er spesielt utsatt.

En analyse av materiale fra International Child Sexual Exploitation Database i 2019 viste at av alle sakene der barnets kjønn ble identifisert, var hele 65 prosent jenter, mens 31 prosent var gutter. Det er med andre ord et klart behov for å inkludere et kjønnsperspektiv når vi jobber med digital vold.

Bruk av kunstig intelligens til å lage pornografiske «deepfakes» av kvinner og jenter er en relativt ny, men alvorlig og hurtig økende problemstilling. Dette er nakenbilder som kvinnen selv verken har tatt eller delt, og dermed ikke har noen forutsetninger for å forhindre eller beskytte seg mot.

Hva er digital vold?

Per i dag mangler vi en entydig definisjon av begrepet, men digital vold kan forstås som vold og overgrep som foregår på internett eller som blir begått ved hjelp av digitale og teknologiske verktøy.

Det kan være snakk om utpressing ved bruk av intime bilder, som i Helene sitt tilfelle, identitetstyveri, deling av sensitiv informasjon eller personopplysninger, hets og trakassering, stalking på nett og mye mer.

De ulike formene for digital vold griper ofte over i hverandre og kombineres med andre former for vold, samtidig som de skiller seg ut ved at overgrepene kan foregå hvor som helst og når som helst.

Les også: Det kjønnsdigitale skillet er i ferd med å bli kjønnsulikhetens nye ansikt

Visker ut skillet mellom fantasi og virkelighet

Bruk av kunstig intelligens til å lage pornografiske «deepfakes» av kvinner og jenter er en relativt ny, men alvorlig og hurtig økende problemstilling.

Dette er nakenbilder som kvinnen selv verken har tatt eller delt, og dermed ikke har noen forutsetninger for å forhindre eller beskytte seg mot.

Voldsutøveren stjeler ansiktet hennes fra et hvilket som helst bilde eller video hun har publisert på nett og manipulerer det inn i pornografisk materiale, for så å dele det på nett.

Tall fra UNFPA viser at 96 prosent av alle deepfake-videoer på internett er av pornografisk eller seksuell karakter, og nesten alle framstiller kvinner.

Les også: – Digitale ferdigheter kan hindre at kvinner blir misbrukt

Kvinner knebles

Kjønnsbasert digital vold er et økende problem i Norge, men situasjonen er særlig alvorlig i land der kvinners menneskerettigheter allerede står svakt og kvinners stemmer sjelden blir hørt i offentligheten.

Digital vold rammer spesielt unge kvinner som i yrket sitt eller i aktivismen sin er avhengig av å være synlig på nett. Blant disse finner vi kvinnelige politikere, journalister, menneskerettighetsforkjempere og likestillingsaktivister.

En global undersøkelse publisert i 2020 av International Centre for Journalists (ICFJ) og UNESCO viste at 73 prosent av kvinnelige reportere har opplevd digital vold. Den samme studien viste at tilsvarende prosent for svarte kvinnelige journalister var 81 prosent, for kvinnelige journalister som tilhører en urbefolkning var den 86 prosent og for lesbiske journalister 88 prosent.

Vold og overgrep på nett er ikke noe som «bare» rammer individer. Ved å true, kneble og stilne kvinner, er digital vold et tilbakeskritt for likestilling og en trussel mot demokratiet.

Et felles ansvar

I saken til Helene var straffeloven klar, og hennes overgriper ble til slutt dømt. Det er i utgangspunktet straffbart å ta, ha eller dele nakenbilder eller film av noen som er under 18 år.

Lover eksisterer, men vi trenger økte ressurser og effektive virkemidler for å sikre at kvinner og jenter er trygge på nett.

Det som foregår offline og online er ikke lenger to separate verdener. Vi kan ikke snakke om vold mot kvinner og jenter uten å snakke om digital vold, og vi kan ikke snakke om digital vold uten et kjønnsperspektiv. Kvinners rettigheter gjelder også på nett.

Teknologien løper fra oss – det er opp til norske myndigheter, teknologiselskaper og sosiale medier-plattformer å holde følge og ta et felles ansvar.

Sunniva Kvamsdal Sveen

Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.

Powered by Labrador CMS