Meninger:
Hvordan skal vi forstå fredsprisen til Maria Corina Machado?
Fredsprisvinner Maria Corina Machado trues av det venezuelanske regimet, og har ikke kommet til dagens utdeling i Oslo. Hvordan skal vi forstå årets pris, og hvorfor bør vi engasjere oss i hennes kamp for demokrati i Venezuela?
Direktør ved Nobels Fredssenter
Dette er en kronikk. Meninger i teksten er skribentens egne.
I dag tildeles den venezuelanske opposisjonslederen Maria Corina Machado Nobels fredspris for 2025.
Situasjonen i hjemlandet hennes er spent; USA har sendt krigsskip til kysten utenfor Venezuela og på fastlandet har president Nicolás Maduro satt sine tropper i beredskap.
Den Norske Nobelkomité begrunnet prisen til Machado med det utrettelige arbeidet hennes for å sikre demokratiske rettigheter i et land styrt av et brutalt autokrati.
Nobelkomiteens leder, Jørgen Watne Frydnes sa i kunngjøringen 10. oktober at Machado hylles for å holde demokratiets flamme brennende i et tiltagende mørke, for å ha samlet opposisjonen og for å ha stått prinsippfast mot militarisering og for en fredelig overgang til et demokratisk styre.
Et brutalt diktatur
Vår oppgave ved Nobels Fredssenter er å formidle arbeidet til fredsprisvinneren til publikum. Det gjør vi blant annet gjennom Fredsprisutstillingen. Det er alltid en utfordring å lage en utstilling, og årets pris er intet unntak.
Maria Corina Machado selv lever i skjul i Venezuela, men vi har fått hjelp av hennes støttespillere og av eksperter i inn- og utland.
Dette er det vi har lært:
Maduros styre i Venezuela er autoritært og brutalt.
Han tapte valget i 2024, men overså valgresultatet og erklærte seg selv som vinner.
Mellom 1958 og 1998 var Venezuela et av de mest vellykkede demokratiene i Latin-Amerika. Landet ble rikt på grunn av oljen, og fremstod som en rollemodell i en verdensdel plaget av korrupsjon, kupp og diktatorer.
Utover 2000-tallet endret landet seg til å bli autoritært, og med Maduro ved makten fra 2013, har det gått fra vondt til verre.
Situasjonen forenkles heller ikke ved at Venezuela er en del av et geopolitisk komplisert landskap hvor kamp om olje, narkotika, sanksjoner og makt utgjør en perfekt storm.
Maduro støttes av sine allierte Russland, Iran, Tyrkia og Kina. I kjernen av denne stormen lider det venezuelanske folket.
Fredsprisen til Machado gir oss grunn til å stille spørsmål om hvorfor demokratiet er viktig. Vi må alle forstå hva som er i ferd med å skje i land etter land, hvordan vi kan kjenne igjen tegnene og hva hver enkelt kan gjøre for å slå ring om demokratiet.
Millioner på flukt
Over 8 millioner venezuelanere har emigrert siden 2014. Det utgjør mer enn en fjerdedel av befolkningen.
Det er få eller ingen andre land i verden som har like mange flyktninger i eksil verken relativt eller faktisk, som Venezuela. Situasjonen for de som blir igjen er dramatisk.
Fattigdommen er ekstrem, den politiske undertrykkelsen er brutal – med sensur, trusler og fengslinger av opposisjonelle. Over 2000 personer ble arrestert etter valget i 2024, inkludert journalister og akademikere. Inflasjonen er nå på over 200 prosent.
Dette skal selvsagt med når vi lager utstillingen. Likeså historien om Maria Corinas lange kamp for demokrati i hjemlandet.
At prisen har blitt møtt med kritikk fra mange hold er også en viktig del av fortellingen. Kritikken understreker samtidig en av Nobelprisens styrker: den skaper engasjement, retter oppmerksomheten mot kriser som ellers får lite fokus og skaper debatt om verdier.
En kamp for demokratiet
I rekken av personer som har mottatt Nobels fredspris gjennom historien, finner vi mange som var omstridt da de fikk prisen, men som blir hedret i ettertid.
Maria Corina Machado står i en sterk tradisjon med modige prisvinnere som har vist at de er villige til å ofre alt i kampen for det de tror på. Her er hun på linje med Andrej Sakharov, Liu Xiaobo og Narges Mohammadi.
Årets Fredsprisutstilling har fått tittelen «Democracy on the Brink». I vår formidling om årets fredspris legger vi aller mest vekt på at demokratiet er i tilbakegang over hele verden. Vi setter fokus på det faktum at demokratier i dag ødelegges innenfra av demokratisk valgte presidenter.
Vi ser det i land etter land; populistiske ledere kritiserer eliten og skaper polarisering, og når de kommer til makten, bryter de systematisk ned institusjonene som skal beskytte demokratiet.
Dreieboken de alle bruker er velkjent: Rettsstaten ødelegges ved at dommere byttes ut, ytringsfriheten knebles, den akademiske friheten undermineres og det skapes intern uro og økende hat mellom grupper, gjerne overfor minoriteter. Venezuela er et forvarsel, og et veldig godt eksempel på hvor galt det kan gå.
Den store politiske kampen i verden i dag står ikke mellom venstre og høyre, men mellom demokrati og autokrati. Dette krever et helt spesielt og modig lederskap, et lederskap som evner å forene i kampen for demokratiet, og som står opp mot den ødeleggende polariseringen som blir brukt som våpen av maktsyke ledere med en autokrat i magen.
Håp om endring
I Venezuela har Maria Corina vært en slik modig leder i kampen for demokratiet. Politiske partier som burde slå ring om demokratiet, ser i mange land ut til å være for fragmentert til at de klarer å samarbeide. Dette er nettopp Maria Corinas bragd. «Da alle ga opp håpet klarte hun å tenne et håp, og vi gikk sammen fra alle politiske spektre om en kandidat», fortalte eksil-venezuelanere oss.
Maria Corina Machado mobiliserte flere hundre tusen frivillige som ble trent og deltok som valgobservatører ved presidentvalget i 2024. Dermed kunne de dokumentere overfor alle, også utenlandske statsledere, at de hadde vunnet. Men det hjalp lite, i denne omgang. Maduro utropte seg selv til vinner og festet grepet enda hardere.
Det er denne historien vi mener det er livsviktig å formidle. Fredsprisen til Machado gir oss en god grunn til å løfte blikket og stille de gode spørsmålene om hvorfor demokratiet er viktig. Vi må alle forstå hva som er i ferd med å skje i land etter land, hvordan vi kan kjenne igjen tegnene og hva hver enkelt kan gjøre for å slå ring om demokratiet.
12. desember åpner utstillingen for publikum. Jeg inviterer alle til å komme og se.
En tidligere versjon av denne kronikken ble først publisert på Nobels Fredssenters hjemmesider.
