Venezuelanske journalister:

– Fredsprisen har gitt oss nytt håp

– Dette er et hardt slag for regimet, det er det ingen tvil om. Kanskje situasjonen i Venezuela vil få mer oppmerksomhet nå, sier aktivist og journalist Marinelly Tremamunno. 

Publisert Sist oppdatert

– Hadde det vært opp til regimet, ville ingen i Venezuela visst om fredsprisen, sier den venezuelanske journalisten Eliana Loza, som bor og jobber i Italia.

– I de statsstyrte mediene er prisen ikke nevnt med ett ord. Den eneste offisielle reaksjonen fra Nicolas Maduro har vært å stenge ambassaden i Oslo og å kalle María Corina Machado for en heks, legger hun til.

– Glade

Loza og andre venezuelanske journalist-kolleger sier at de fleste venezuelanerne er svært glade over fredspristildelingen.

– De fleste venezuelanere føler en dyp glede. Det er vanskelig for europeere å forstå hva dette betyr for oss – det har gitt oss nytt håp, sier Loza.

Italiensk-venezuelanske Marinelly Tremamunno er enig.

– Dette er et hardt slag for regimet, det er det ingen tvil om. Kanskje situasjonen i Venezuela vil få mer oppmerksomhet nå – lenge virket det som om verden hadde glemt oss, sier den venezuelansk-italienske journalisten og aktivisten Marinelly Tremamunno.

For Tremamunno er det ikke bare Machado som har vunnet fredsprisen, men hele det venezuelanske folk.

– Dette er en pris til alle som har kjempet for demokrati i landet, understreker hun.

Måtte flykte

Tremamunno er selv en av dem som har måttet flykte fra Venezuela på grunn av undertrykkelsen i landet. Hun drev en liten avis i utkanten av Caracas frem til 2009, da regimet som på den tiden ble ledet av Hugo Chavez, begynte å stramme grepet om den frie pressen.

– Regimet hadde monopol på papirimporten, og de skrudde opp prisene slik at små og uavhengige aviser som min ikke overlevde, forteller hun.

Fra å ha vært et relativt demokratisk og velstående land, har Venezuela utviklet seg til en brutal autoritær stat, i økonomisk krise. Vel åtte millioner mennesker skal ha flyktet fra landet. Her flyr folk drager på en høyde i Caracas, Venezuela, søndag 6. april 2025.

Tremamunno innså at det bare var starten på undertrykkelsen, og bestemte seg for å flykte. Hun er av italiensk herkomst og hadde derfor rett til italiensk pass. I dag jobber hun som korrespondent i Vatikanet for ulike latinamerikanske aviser, samtidig som hun driver en veldedig organisasjon som både driver opplysningsarbeid om situasjonen i Venezuela, i tillegg til å hjelpe venezuelanske flyktninger og sende bistand til hjemlandet.

– Risikerer fengsel

– Jeg dro før mange andre – i dag risikerer journalister i Venezuela fengsel og tortur, sier hun.

– Lenge vendte verden seg bort, også fordi Hugo Chavez lenge var et slags idol internasjonalt. Det gjorde det vanskelig å forklare hva som holdt på å skje, legger hun til.

Både Loza og Tremamunno understreker at Machado har vært veldig dyktig, spesielt fordi hun har klart å samle en svært splittet venezuelansk opposisjon.

Spesielt understreker de hvor viktig Machados tekniske erfaring med valgsystemer var i det arbeidet. Machado ledet lenge en NGO som jobbet med lokal valgobservasjon, og visste at det fantes systemer som kunne bevise at opposisjonen vant valget.

– Slike systemer var det få som kjente til, forklarer Tremamunno.

Vil ikke bli et nytt Irak

Til tross for all rosen Machado har fått, er hun en kontroversiell figur. Pristildelingen har blitt kritisert av politikere på venstresiden i mange land, som blant annet hevder at Machado har oppfordret til en amerikansk invasjon av Venezuela.

 Men også i hjemlandet er Machado er en kontroversiell figur på grunn av forholdet til USA.

 Ifølge Loza er det imidlertid en misforståelse at Machado skal ha oppfordret til invasjon.

 – Det er ikke sant at hun oppfordrer til invasjon. Det hun har sagt er at opposisjonen har gjort alt den har kunnet, uten at det har nyttet, og at vi trenger hjelp utenfra for å oppnå endring, påpeker Loza.

– Vi ønsker ikke å bli et nytt Irak, understreker hun.

Amerikansk marine har i sommer grepet inn mot venezuelanske narkotrafikkanter i havområdene utenfor Venezuela. Både Tremamunno og Loza sier at det ikke er tvil om at regimet i Venezuela står i ledetog med narkotrafikkantene.

Det gjør at opposisjonen og USA har sammenfallende interesser, noe som kan bidra til å forsterke inntrykket av at de har tett bånd.

Usikker vei videre

Både Loza og Tremamunno sier at mange håper at fredspristildelingen vil kunne tvinge frem endring, men at det ikke er sikkert at det vil skje.

– Det beste ville vært om regimet selv går med på å tre til side og tillater en demokratisk transisjon, sier Tremamunno, men legger til at det ikke er veldig sannsynlig.

Loza er enig.

– Selv om Maduro selv skulle gå med på å tre av, tror jeg de som står rundt ham ikke vil tillate det – det er for mange av dem som tjener på regimet, sier hun.

Ifølge Reportere uten grenser, ligger Venezuela på 160. plass av 180 land, på en oversikt over pressefriheten i verden. Ifølge OCHA trenger 7,9 millioner mennesker i Venezuela humanitær bistand.

Powered by Labrador CMS