Her får tonnevis av plastsøppel nytt liv

Noen kilometer utenfor Ghanas hovedstad Accra, ligger en liten familiebedrift som har spesialisert seg på å lage stoler, bøtter og en lang rekke andre produkter av resirkulert plast.

Miniplast, et av flere selskaper i Ghana som satser på gjenvinning, begynte i det små, men er nå oppe i et årlig produksjonsvolum på rundt 1000 tonn.

Allerede på vei ut til industriområdet er behovet for gjenvinning illustrert. Tomme plastkanner, flasker og annet søppel ligger strødd langs veien i det flate landskapet. Verdensbanken anslår at Ghana alene produserer rundt 3 000 tonn plastavfall - hver dag.

Nesten alt plastsøppelet dumpes på tilfeldige steder, brennes eller graves ned. Og på det som kunne vært blant Afrikas vakreste strandsoner, Gullkysten, flyter daglig søppel inn i stort monn.

Historier om enorme utfordringer med avfallshåndtering på det afrikanske kontinentet er velkjente, og alvorlige. Miniplast har derimot tenkt nytt, og vil bruke problemet til egen fordel. I tillegg til gode inntekter for eierne, bidrar satsingen også til arbeidsplasser.

Det har vekket det norske statlige investeringsfondet Norfunds interesse.

Meningsfylt bidrag

I den delen av anlegget hvor plastavfallet kommer inn, følger Ahmed Khalid våkent med. Han har ansvaret for 60 ansatte i mottaket, bakgården til det mange tusen kvadratmeter store fabrikkanlegget. En lastebil full av plast, i hovedsak flasker, tømmes for innhold. I solsteken under åpen himmel står et knippe unge kvinner ved store, hvite søppelsekker. Utstyrt med det som ligner små grønnsakskniver, går de løs på dagens fangst. De blå ringene fra flaskehalsen kuttes løs og havner i en sekk. Etiketten i en annen, den strippede plastflasken i en tredje.

- Jeg er veldig glad for jobben. Det er meningsfylt å bidra til å ta vare på miljøet, sier Kahlid.

Det er tredje året hans som sjef i avdelingen som også vasker og maler opp gammel plast for videre resirkulering. Han startet på gulvet inne i fabrikken for fire år siden. Opplæringen fikk han av Miniplast, men han tok i tillegg onlinekurs på eget initiativ.

Khalid har familie, men med 12-timers skift, blir det ikke mye tid til dem.

- Jeg starter klokka syv om morgenen og slutter klokka 19 om kvelden, forteller han.Han sier lønna er ok, men at den går litt opp og ned avhengig av produksjonen. Ifølge Khalid havner nå 95 prosent av landets vannflasker her. Siden myndighetene ikke har lagt til rette for hverken sortering eller resirkulering av søppel og plast, har Miniplast etablert to store innsamlingssentraler i større byer der innsamlere får pant for det de leverer.

Det meste blir til nye flasker, noe prosesseres sammen med annen plast til nye varer.

Inne i fabrikklokalene kjennes lukten og varmen fra smelteprosessen. I deler av lokalet er det god takhøyde og ventilasjon. Andre steder er luften svært varm, og eimen av smeltet plast er påfallende. Ingen av arbeiderne ser ut til å ha verneutstyr som hansker, sko, hjelm eller hørselvern.

Mellom store maskiner står plaststoler i ulike farger stablet. Sorte stålben monteres for hånd. Ifølge ledelsen består rundt halvparten av alle produktene av ny plast, resten er resirkulert materiale.

Ved en enorm stålbeholder sørger Gideon Tsomenyi for at smelteprosessen går som den skal. Mekanikeren forteller hvordan plasten fra beholderen males til grove plastbiter før den skal inn i en ny beholder. Et glodvarmt lodd presser og smelter plasten til en seig masse før den renner ut i tynne parallelle strimler, ned i et vannbad for å avkjøles. I enden av vannbadet kuttes strimlene i små biter.

- Se! Er det ikke fantastisk? Stemmen hans konkurrerer med støyen fra alle maskinene.

I Gideons håndflate minner det nye materialet om gult korn. Han har barn i skolealder og forteller at han gjerne vil sette av penger slik at de skal få seg en utdanning. Selv var han ufaglært da han fikk jobben hos Miniplast for fem år siden.

- Alt jeg kan har jeg lært her, sier han.

Familiebedrift - med drift 24/7

Kontoret til Nadim Ghanem jr. er nøkternt innredet. Fra vinduet i første etasje i kontorbygget, ser han over på fabrikkbygningen tvers over gårdsplassen. For noen år siden tok han over bedriften etter sin far. For rundt syv år siden bestemte familien seg for å satse på fornybarfeltet.

- Vi har gått fra å resirkulere 1-2 tonn plast per dag til mellom 30 og 40 tonn per dag på noen få år. Den totale produksjonen er nå på ca 50 tonn per dag, forteller Ghanem.

Behovet for også å bruke ny plast i produksjonen handler, ifølge Ghanem, om at den resirkulerte plasten ikke holder god nok kvalitet for enkelte produkter.

Med drift døgnet rundt, blir det lange dager for de ansatte. De fleste går i turnuser med 12-timersdager. Men arbeidsforholdene er gode sammenlignet med andre steder, mener Ghanem.
Han forteller at Miniplast betaler 30 - 35 prosent høyere lønn enn andre virksomheter i området. Årsaken er blant annet turnusordningen, samt at de ansatte får overtidsbetaling.

- Vi er en av få fabrikkarbeidsplasser i Ghana som bruker formelle arbeidskontrakter. Flesteparten her har det. Det er uvanlig, da mange fabrikker ikke ansetter folk i det hele tatt. Vi hjelper arbeidstagere med skolepenger til barna deres, delvis som et stipend, delvis som et lån. Vi hjelper også ansatte med å få seg en bankkonto, slik at de ikke bare mottar lønn, men også opparbeider sparevaner, forteller bedriftslederen.

Norsk solenergi

Strømmen til produksjonsprosessen kommer fra store takpanel med solceller, levert av Empower New Energy. I mars 2020 inngikk det norskeide selskapet en 20 års-kontrakt med Miniplast som ønsket å styrke bærekraftprofilen sin. Beregningen er at plastprodusenten ved hjelp av dagens anlegg reduserer CO2-utslippene med 800 tonn i året.

- Vi er veldig stolt av det, sier Ghanem.

En norsk delegasjon, ikledd gule vester og hjelm, har kommet seg opp den bratte trappa for å se på takplatene. Selfier og gruppebilder foreviger besøket.

Norad-direktør Bård Vegar Solhjell er imponert av det Miniplast har fått til. Både viljen til å satse på ren energi og ved å ta del i en sirkulær økonomi. Etter en tur gjennom produksjonsanlegget står også han nå på taket av fabrikken og ser solcelleanlegget som sørger for at Miniplast kan holde høy fart i produksjonen på en mer bærekraftig måte.

- Kanskje det viktigste jeg sitter igjen med fra det jeg har sett her, er at det er mulig å drive et velfungerende selskap i et land som Ghana. Jeg har ikke inngående kjennskap til selskapet, men det å skape verdier av søppel er nok det nærmeste vi kommer en god løsning på forsøplingsproblemet, sier Solhjell.

- Mange afrikanske land har store utfordringer med plastforurensing. Er dette veien å gå for å rydde opp i alt søppelet?

- Vi jobbet mye med marin forsøpling da jeg var generalsekretær i WWF. Skal man virkelig gjøre noe med alt plastsøppelet i verden, må det ha en større verdi å levere inn plasten enn å la den ligge i naturen.

Han mener det å skape en verdikjede, finne måter å samle inn plast på, og gjenbruke den, er den store løsningen på problemet.

- Noen plastprodukter skal nok helt bort. Men å få plast inn i en sirkulærøkonomi, slik vi har i Norge hvor brorparten av alle flasker pantes og gjenbrukes fungerer ganske så godt. Det finnes ingen slike verdikjeder i afrikanske land, så å videreutvikle den tanken kan være del av løsningen for å få bukt med alt plastsøppelet i Afrika. Det er spennende at et relativt lite ghanesisk selskap ser muligheter i noe som egentlig er et problem, sier Solhjell.

Et enormt potensial

Norad har bidratt til Empowers solcelle-prosjekt hos Miniplast med vel 400 000 kroner, via en garantipremieordning. Det innebærer at Norad bidrar til å begrense investeringsrisikoen, og dermed gjør det mer attraktivt for investorer å komme inn i prosjektet.

Empower eies av den norske investoren Terje Osmundsen. Selskapet har en rekke fornybarprosjekter i regionen. Den totale investeringen er på 6,6 millioner kroner der Norfund har en andel på 1,65 millioner. Solhjell mener solcelleanlegget hos Miniplast synliggjør at Norads fleksible ordninger kan bidra til å utløse private investeringer.

- Afrika har kanskje 40 prosent av potensialet for solenergi i verden, men kun én prosent av det som faktisk er i drift globalt. Så sol har et enormt potensial for å kunne bidra med kraftforsyninger til bedrifter over hele kontinentet. Risiko ved investeringer er naturligvis en utfordring, men her kan Norads garantiordninger være del av løsningen. I dette tilfellet har Norad og Norfund utfylt hverandre, og jeg tror det finnes et potensial for at vi kan jobbe enda mer sammen i fremtiden, sier han.

Norad-sjefen påpeker at bistand ikke kan skape utvikling alene.

- Den totale bistanden i verden tilsvarer kun ett norsk statsbudsjett, altså relativt små beløp i den store sammenhengen. Det er de private investeringene som bidrar aller best til utvikling, og da er det viktig at vi fortsetter arbeidet med å finne nye måter å utløse privat kapital til selskaper i utviklingsland. Arbeidsplasser og økonomisk framgang er selve nøkkelen til utvikling, og Ghana er åpenbart et land med muligheter, sier Solhjell.

Vil bli større

Nadim Ghanem jr har ambisjoner om å oppgradere og mer enn doble Miniplasts energiforsyning i nær fremtid. Han håper også å utvide antall ansatte på sikt. En nøkkelmedarbeider i bedriften er Collins Baah. Han har overoppsynet med de avanserte maskinene.

- Se her, denne lager bøtter av resirkulert plast, forteller han og viser frem en grå vaskebøtte som kommer fiks ferdig ut fra maskinen.

Etter at sola har gått ned, får maskinene strøm fra det ordinære strømnettet. Stans i en av maskinene kan gjøre stor skade. Når han kommer om morgenen, får han en overlevering av nattevakten før han nøye inspiserer hver maskin, sjekker at alle oppfører seg normalt.

- Det hender innimellom at de ikke gjør det, men vi har ikke hatt store uhell, forteller han.

Collins Baah jobber også 12-timersdager, men han kan reise hjem og ha en type bakvakt fra sen ettermiddag, forteller han.

Baah har jobbet i Miniplast siden omleggingen for syv år siden.

- Jeg opplever at det har gjort livet bedre. Barna mine er store, men jeg forsørger meg selv. Også lærer jeg stadig nye ting fordi bedriften jevnlig tar i bruk ny teknologi, sier Baah.

Store muligheter

Også Norfunds Ellen Cathrine Rasmussen er entusiastisk av det hun har sett hos Miniplast, så langt:

- I et selskap som Miniplast kunne vi bidratt til å bygge et solid resirkuleringsselskap som også skaper arbeidsplasser. Her ville Norfund kunne tilføre noe både på Miljø-, Sosiale- og Forretningsetiske forhold (ESG) og på Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS).

Rasmussen påpeker at det statlige investeringsfondet er et godt stykke unna en beslutning om en eventuell investering, at Norfund foreløpig kun gjør innledende undersøkelser. Hun fremholder at selskapet har vært innovative på produktsiden, men påpeker at det er mye å ta tak i, spesielt på HMS.

- Her ser vi for eksempel at arbeiderne i varierende grad bruker beskyttende hansker og at ingen har vernesko. De utfører manuelle operasjoner som ville være tryggere og mer effektive med en god arbeidsstasjon. Og måten de vasker plasten på er uhygienisk og ikke helt trygg.

Rasmussens besøk hos Miniplast var kun ett av mange i et tettpakket program for den norske næringslivs-delegasjon som besøkte Ghana i slutten av november. Men Rasmussen - som er Avdelingsleder for vekstkraftige virksomheter i Norfund - avslører altså at det statlige investeringsfondet ser på det familieeide selskapet som et mulig investeringsobjekt.

Hun sier inntrykket er at Miniplast ønsker å bedre sine ESG- og HMS-standarder, men at det er tydelig at selskapsledelsen trenger bistand for å komme opp på et godt nivå.

- I et slikt selskap ser vi muligheter til å kunne utgjøre en viktig forskjell, både gjennom å bidra til bedre standarder, og til å bygge et solid selskap som skaper flere arbeidsplasser. Norfund investerer ikke i selskaper der alt er på stell fra dag én, vi investerer i selskaper der vi ser at vi kan spille en positiv rolle, sier Rasmussen.

Hun mener Miniplasts arbeid med resirkulert plast er et spennende grep.

- Selve plastinnsamlingen, hvordan de resirkulerer plast, er ikke så banebrytende, men det de gjør i produksjonslinjen, for eksempel at de støper sine egne former, gjør selskapet mer innovative enn mange av sine konkurrenter, sier Rasmussen.

Bedre miljø, flere økonomiske jobber

Ellen Cathrine Rasmussen forteller at Miniplasts miljøprofil gjør en investering i selskapet forlokkende.

- Vi er jo ute etter å bidra til bærekraftige arbeidsplasser, som skal gi folk et levebrød. Her kunne vi vært med på å skape arbeidsplasser samtidig som vi bidrar til å bygge opp et selskap som er del av løsningen for å redusere plastproblematikken.

- Finnes det mange aktører som resirkulerer plast i Afrika, eller er dette et unikt selskap?

- Vi har nok ikke kommet over veldig mange selskaper som driver på den måten som Miniplast gjør. Mange av selskapene vi har undersøkt er mindre sofistikerte. Man finner også en del tilfeller der plast som samles inn i afrikanske land sendes til Europa for gjenvinning, fordi Europa har krav om at en andel av plastproduksjonen skal komme fra resirkulert plast.

Hun påpeker at en entreprenør selvsagt har et stort ønske om å lykkes finansielt, men at mange ønsker å gjøre mer innenfor miljø og sosiale spørsmål, uten å ha de rette verktøyene.

- I slike tilfeller kan Norfund dele kunnskap. Men man kan også snu på det: Der det blir klart at det er en mismatch mellom våre og et potensielt selskaps verdier, at selskapet virker mest interessert i pengene våre, er det lite sannsynlig at vi går videre i prosessen.

At Miniplast har valgt å satse på solenergi i deler av sin produksjon viser at selskapet har ambisjoner for å være bærekraftige, mener Rasmussen.

- Solceller er ofte en relativt sett enkel ting å installere. For det tyngre bærekraftarbeidet, må man inn helt på gulvplan: Hvordan er arbeids- og produksjonsprosesser lagt opp, både fysisk og strukturelt. Og det er her den krevende og lange reisen begynner, i hvert fall sett fra Norfunds ståsted.