Norge anklages for å beskytte legemiddelindustrien

– Det er ikke en overdrivelse å sammenligne disse ujevne og utbyttende relasjonene mellom Nord og Sør med kolonialisme, sier Rajnia Rodrigues i Third World Network (TWN) til Panorama.

TWN er et internasjonalt nettverk av organisasjoner som jobber for Nord-Sør-rettferdighet blant annet innen helse. Utbrudd av smittsomme sykdommer og pandemier de siste årene – inkludert covid – har vist at det er en stor global skjevfordeling i tilgangen til vaksiner for og behandling av nye sykdomsutbrudd.

En lang rekke utviklingsland har stått på sitt i forhandlinger som har pågått den siste uka i Verdens helseorganisasjons hovedkvarter i Genève. Forhandlingene handler om et tillegg til den globale pandemiavtalen som ble signert i fjor. Uten dette vedlegget kan ikke pandemiavtalen ratifiseres. Etter intense forhandlinger uten å bli enige, er nå pandemiavtalen i det blå.

Samtidig som utviklingsland frivillig har delt patogener og genetiske data fra egne befolkninger som brukes i utviklingen av nye vaksiner og legemidler, er de ikke garantert å få noe igjen for det i form av tilgang til de nye legemidlene.

Nå krever landene juridisk bindende avtaler når en ny sykdom bryter ut: Hvis de skal dele biologiske data, må rike land og legemiddelindustrien forplikte seg til å gi rimelig tilgang til de nye vaksinene som kommer ut av det. Til rett tid, i store nok mengder og til priser de kan betale.

– Verdens helseorganisasjon presser på for en avtale. Men hvis den går gjennom slik den er nå, er det fare for at den bare vil legitimere det eksisterende systemet med kolonialistisk utnyttelse og ulikhet, sa K. M. Gopakumar, seniorrådgiver for Third World Network under en pressebrifing i forrige uke i Genève. 

Hamstring og dødsfall

I 2022 startet et verdensomspennende utbrudd av sykdommen mpox, tidligere kalt apekopper. Utbruddene var konsentrert spesielt i afrikanske land, der de også var mer dødelige. Allikevel satt USA på 85 prosent av verdens forsyning av vaksiner mot mpox. Mpox ble erklært en folkehelsekrise i Afrika i 2024 – men tilgangen på vaksiner var fortsatt svært begrenset.

Ved slutten av 2021, mens nordmenn fikk boosterdoser av covid-vaksine, hadde bare 8,5 prosent av befolkningen i lavinntektsland fått sin første dose. Norge hadde da kjøpt ni ganger så mange vaksiner som Norges befolkning.

Systemet slik det er nå fører til hamstring, forsinkelser og dødsfall som kunne vært unngått, særlig i fattige land, mener organisasjonene som jobber for reform. 

– Deling av patogener behandles som presserende og obligatorisk, mens deling av fordelene forblir vag og svak. Denne ubalansen undergraver tilliten. Og når tilliten først er brutt, nøler land med å dele raskt – noe som gjør hele verden mindre trygg, sier Daniel Reijer, Europa-sjef for AIDS Healthcare Foundation, en global organisasjon som jobber mot skjevfordeling av tilgang til hiv-behandling. 

Mener Norge er på feil side

EU presser på for at det skal være valgfritt å inngå slike bindende avtaler – og Norge har lagt seg på samme linje. Norge og EU blokkerer derfor global helserettsferdighet, mener flere sivilsamfunnsorganisasjoner.

– Norge er stolt av sitt humanitære bistandsengasjement og sitt forsvar for menneskerettighetene. Men handling veier tyngre enn ord. Ved å innta en slik posisjon i WHO-forhandlingene går Norge imot sin egen historiske diplomatiske arv, mener Rodrigues i TWN.

– Dette er enda mer påfallende i den nåværende multilaterale konteksten, der USA vender seg bort fra multilaterale institusjoner, kutter bistand og setter livene til millioner av mennesker i fare, sier Rajnia.

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Usman Ahmad Mushtaq sier det har høy prioritet fra norsk side å få på plass en pandemiavtale.

– Fra norsk side står vi fast ved vårt engasjement for å finne løsninger som gjør denne forpliktelsen effektiv i praksis. Utgangspunktet for dette må være hensynet til å etablere et system som faktisk vil være i stand til å levere produktene som etterspørres. Forutsetningen for det er blant annet at virusprøver og gensekvenser må deles raskt og uhindret, slik at forskningen på effektive medisinske mottiltak kan starte så raskt som mulig, skriver Mushtaq til Panorama i et svar på kritikken. 

Norge er klare til å støtte et system som leverer reell rettferdighet og som er forutsigbart, håndhevbart og operasjonelt, skriver han.

– Vi mener at WHOs rammeverk for deling av influensavirus med pandemisk potensial gir et nyttig grunnlag, med elementer som løpende bidragsforpliktelser for produsenter, automatisk utløsende mekanismer og multilateral distribusjon basert på folkehelsebehov. Vi er også klare til å samarbeide med alle partnere om å sette bestemmelsene ut i livet.

Helsedata et milliardmarked

EU og Norge ønsker å sikre at de selv leder an i det globale kappløpet innen milliardmarkedet helsesikkerhet og bioteknologi, mener Rajnia Rodrigues.

Det avviser Helse- og omsorgsdepartementet i en e-post til Panorama:

"Vi har ingen egeninteresse i å blokkere fordelingsmekanismer for gevinstdeling – som leverandørland under et velfungerende system etter mønster av Nagoyaprotokollen ville Norge være en mottaker, ikke en forpliktet part. Vår motstand mot en kontraktsbasert arkitektur for tilgangskontroll i PABS-vedlegget handler ikke om å beskytte industrien, men om å etablere et system som underbygger vitenskapelig framgang, snarere enn å bygge et system som ikke kan fungere".

Daniel Reijer sier Norge tidligere har vist lederskap innen global helse. Han oppfordrer de norske forhandlerne til å gjøre det samme nå. 

– Norge har et velfortjent godt rykte innen global helse, multilateralt samarbeid og solidaritet. Det ryktet teller – og spesielt i øyeblikk som dette. Kredibilitet gir ansvar. Norge har ennå ikke brukt sin politiske vekt til å forsvare et virkelig rettferdig PABS-anneks. 

– Norge kan spille en konstruktiv og avgjørende rolle i å sikre at pandemiavtalen ikke gjentar de dype urettferdighetene fra covid-19, sier Reijer.

Mushtaq i Helse- og omsorgsdepartementet sier at Norge fra starten har hatt en aktiv rolle for å få en avtale på plass.

– Først i forhandlingene om selve avtalen og nå i PABS-forhandlingene for å finne samlende løsninger som kan styrke den globale pandemiberedskapen. Det er viktig både sett fra et rettferdighetsperspektiv og fordi det er et viktig bidrag til effektiv bekjempelse av smittespredning, skriver statssekretæren.

– Beskytter legemiddelindustrien

Rettigheter til vaksiner og medisiner må spikres i kontrakter det øyeblikket nye patogener og genetiske data deles, mener utviklingslandene. Etter det, når patogenene allerede er brukt, har ikke legemiddelselskapene noe insentiv til å inngå avtaler med opprinnelseslandene.

Mange rike land, inkludert Norge, argumenterer for frivillig eller fleksibel deling av vaksiner og medisiner og advarer om at bindende regler vil skade innovasjon eller immaterielle rettigheter. 

– Disse argumentene speiler i stor grad posisjonene til legemiddelindustrien. Vi ser også motstand mot obligatorisk brukerregistrering, selv om anonym tilgang til dataene er et sikkerhetsproblem. I praksis beskytter disse standpunktene kommersielle interesser, samtidig som risiko skyves over på utviklingsland, sier Daniel Reijer. 

Organisasjoner insisterer på åpenhet og bindende regler så ikke rike land skal ta beslutninger bak lukkede dører. 

– Pandemiberedskap kan ikke bygges på veldedighet eller gode intensjoner alene. Europa, EU og Norge har fortsatt mulighet til å gjøre ordene om solidaritet om til bindende regler som setter mennesker foran profitt, sier Reijer. 

Mener vaksiner vil komme for sent

Det høyeste nivået av globale helsekriser er når Verdens helseorganisasjon erklærer en pandemi-krise. Det har bare skjedd to ganger de siste 20 årene: Covid-pandemien i 2020 og svineinfluensa-pandemien i 2009.

Nivået under en pandemi er en "offentlig helsekrise av internasjonal interesse", som har blitt erklært sju ganger i samme periode og inkluderer blant annet utbrudd av ebola, mpox eller apekopper, polio og Zika-virus.

Hvis utviklingsland får rask tilgang til vaksiner og medisiner, kan utbrudd av smittsomme sykdommer unngå å bli til internasjonale helsekriser og pandemier. 

Norge og andre europeiske land vil sikre utviklingsland tilgang til en viss mengde vaksiner og medisiner i et pandemiutbrudd. Det er enighet om at ti prosent av produksjonen av relevante medisinske mottiltak skal doneres via WHO til land som trenger det. I tillegg kommer inntil ti prosent ekstra som skal gjøres tilgjengelig til fordelaktige priser. 

Men disse tiltakene er ikke nok, og de vil komme for sent, mener utviklingslandene. 

– Norge må tydelig støtte bindende og håndhevbar fordelingsdeling, og å stille seg bak et system der tilgang til vaksiner, tester og behandling styres av folkehelsebehov – ikke markedsmakt eller økonomiske fortrinn, sier Daniel Reijer.