Hvor er mafiaen når du trenger den?
UTSYN: De fleste som har født her til lands, har fått stifte bekjentskap med «ammemafiaen»; fagfolk og medsøstre som rynker panna om du ikke ammer barnet ditt. Jeg skal holde meg langt unna den hjemlige debatten, men mener vi kunne trenge en global ammemafia som kan jage morsmelkerstatningen ut av barselklinikker og sykehus i fattige land.
Det beste i verden er gratis. Morsmelk, for eksempel
Line Hegna
Man skulle tro morsmelkerstatning-industrien kjempet en håpløs kamp: Produktet de selger, har jo en overlegen konkurrent: Morsmelk - som er helt gratis, lett tilgjengelig og av beviselig bedre kvalitet. Likevel øker markedet for morsmelkerstatning åtte ganger raskere enn verdens befolkning. Hvordan kan det ha seg?
Jeg vokste opp med Nestlé-boikott på 80-tallet. Selskapet ble den gang beskyldt for å berike seg på uredelig markedsføring av morsmelkerstatning, og for å ta i bruk ufine metoder for å få nybakte mødre til å velge vekk puppen. Siden den gang har Tusenårsmålene flyttet global barne- og mødrehelse til toppen av politiske prioriteringslister, og barnedødeligheten er halvert.
Verdens Helseorganisasjons retningslinjer for å regulere markedsføring av morsmelkerstatning er del av nasjonal lovgivning i 135 land.
Oljefondet er storinvestor
Man skulle tro at kunnskap, politisk fokus og globale retningslinjer har gjort at markedet er mindre nå enn på 80-tallet. Det er det ikke. I 1998 var markedet verdt 117 milliarder norske kroner, i 2014 hadde det økt til 344 milliarder. Estimatet for 2019 er 560 milliarder. Å investere i disse selskapene gir med andre ord svært god avkastning.
Det har blant andre Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) skjønt. Oljefondet er en av verdens største investorer i morsmelk-industrien. Nestlé er faktisk Oljefondets nest største enkeltinvestering. Fondet hadde ved utgangen av 2017 en eierandel på 2,3 prosent i selskapet, med en markedsverdi på 51 milliarder kroner.
Investeringen rimer dårlig med ett av fondets fokusområder i den etiske forvaltningen, nemlig barns rettigheter.
Amming er effektivt mot barnedødelighet
Det medisinske tidsskriftet The Lancet anslår i en lederartikkel at 823 000 barn årlig kunne vært reddet om de hadde blitt ammet, de aller fleste av dem i lav -og middelinntektsland. Amming er en av de mest effektive måtene å redusere barnedødeligheten på.
Barn som ikke ammes, har ni ganger høyere risiko for å dø av lungebetennelse – verdens farligste smittsomme sykdom for barn. Skittent vann og dårlige sanitære forhold gjør flaskemating til risikosport. Får du en infeksjon og har dårlig immunforsvar, kan uskyldig diaré få dødelig utfall.
Deler ut gratis morsmelkerstatning
Det er strenge regler for markedsføring av morsmelkerstatning, og det er det altså gode grunner til. I Redd Barna-rapporten Don’t push it dokumenterer vi hvordan de seks største multinasjonale selskapene systematisk bryter retningslinjene, men også hvordan de stadig finner utspekulerte måter å tøye strikken og omgå reglene.
Rapporten avdekker at selskapene deler ut gratisprøver, driver med smøring av helsepersonell, «2 for 1»-kampanjer og massiv markedsføring gjennom tv og sosiale medier. Det bryter ikke bare med retningslinjene til Verdens helseorganisasjon, men det er også uetisk fordi det beviselig setter barns helse og liv i fare.
Når fattige mødre velger å bruke de få pengene de har på pulver, kan det være gode grunner til det. Erstatning er en god løsning når man ikke kan eller vil amme. Men når industrien framstiller det som at erstatning gjør barnet ditt smartere, sterkere og friskere, da er det lett for mødre å ty til flaska. For alle vil jo det beste for barnet sitt, og man må jo tro på det som står på boksen. Eller?
Vi trenger bevisste investorer
Det beste i verden er gratis. Morsmelk, for eksempel. Likevel tjener altså internasjonale selskaper grovt på fattige foreldre som blakker seg på å kjøpe erstatningsprodukter framfor gratis morsmelk. Storesøsken får også mindre næringsrik mat, eller tas ut av skolen, fordi pengene ikke strekker til etter at pulveret er i hus. Det er opprørende, og jeg kjenner at 80-tallets boikottlyst vekkes. Men virker det?
Det er viktig at vi er bevisste forbrukere. Men bevisste investorer har mer makt. Oljefondet bør derfor bruke sin posisjon som en betydelig investor til å utøve aktivt eierskap. De bør samle selskapene om et sektorinitiativ for å få slutt på den uetiske praksisen.
Ammemafiaen kan kjennes voldsom ut når du i Norge som nybakt mor fortvilet sliter med å klare å amme. Men globalt trenger vi en sterkere ammemafia. Ikke en som hever moralens pekefinger overfor mødre, men som holder selskapene og investorene i ørene.
