Hjulene ruller i det nye Albania

Det er tidlig morgenstund på Skanderbegplassen i Tiranas sentrum. Auni Xhabrahimi (50) er på plass for å prøve å tjene noen kroner på pengeveksling.
- Slike som meg bidrar ikke mye til å berike vårt land. De som virkelig yter noe er de som har arbeid i utlandet. Ja, også de som smugler biler og sånt, pluss selvfølgelig slike som dere, utlendinger som kommer hit med bistand, sier Xhabrahimi.
Han var 22 år i militæret - inntil Enver Hoxhas totalitære kommunistregime ble kastet på historiens skraphaug av folket selv. Det var da han måtte begynne et nytt og mer utrygt liv - som pengeveksler.
- På en god dag kan jeg tjene opp mot 40 kroner, men det vanlige er om lag det halve. I tillegg har jeg pensjon. Den utgjør cirka 500 kroner måneden, så jeg har det ikke så verst. Det er verre med dem som er uten jobb og inntekter, sier han.

- Nå går det bra! Det internasjonale pengefondets representant Volker Treichel ser positivt på landets situasjon.
- Nå går det bra, i alle fall på det økonomiske planet. Man må huske på at så seint som i 1997, etter de såkalte pyramidespillene, var det nærmest sammenbrudd og fullstendig anarki her i landet. Nå har vi en inflasjonen som er på null og en generell vekst på 7-8 prosent, oppsummerer Treichel.
Treichel forteller at Albania i dag har valutareserver tilsvarende 550 millioner dollar, nok til 4 _ måneders import, og at statsinntektene for 2000 vil øke med 30 prosent sammenliknet med 1999.
- Privatiseringen er kommet godt i gang, særlig av små og mellomstore bedrifter. Den første statseide banken er nå solgt, sier Treichel.

Telenor er med. Utlandets interesse for å investere i landet øker også.
- På markedet for mobiltelefoner skjer det også mye. Nylig ble det inngått kontrakter for 86 millioner dollar. Norske Telenor sammen med greske Cosmo er viktige aktører her. Våre anslag for 2000 sier at de samlede utenlandsinvesteringer vil komme opp i 120 millioner dollar, og det er det høyeste beløp noensinne, sier Treichel.


Billige, stjålne «mercer». Relativt sett har Albania en av de høyeste tettheter av Mercedeser i verden. Mange av dem er svært nye, og sammen med BMWer, Audier og bistands-jeeper dominerer de gatebildet i den albanske hovedstaden. Ingen vet nøyaktig, men den vanlige oppfatning er at flertallet av luksusbilene er tjuvgods, ulovlig innført fra Vest-Europa.
- De er også ganske billige. En ny Mercedes koster ikke mer enn 1500 dollar, mens en god bruktbil får du for under halvparten. Den lave prisen skyldes ikke bare at det er stjålne biler, men også den lave kjøpekraft her i landet. Vi har rett og slett for få rikinger til å få opp prisene, sier en kjentmann.

Smugling og korrupsjon. - Hvilket inntrykk har IMF i denne sammenheng. Albania har jo et heller ekstremt rykte i forhold til smugling og korrupsjon?
- Myndighetene har foretatt en del opprydninger og forbedringer, både hos tolletat og politi, som har ført til at den personlige sikkerheten er blitt mye bedre. Men korrupsjon er fortsatt et av de største problemene, samt de tette båndene mellom mafia og politi, sier IMFs Volker Treichel.
- Reduksjon av fattigdom står høyt på alle giveres dagsorden, og for tiden særlig hos IMF og Verdensbanken?
- Her er det også framgang å spore. Sammenlikner vi det albanske statsbudsjettet for 2001 med tilsvarende for året før, ser vi at helseposten er økt fra 3,6 til 4,0 prosent. For undervisning er det vekst fra 3,0 til 3,2 prosent og for transport fra 2,3 til 2,7 prosent. Planene er også å øke lønningene til lærerne ute i distriktene, sier Treichel.
Til sommeren vil IMF starte opplæring i å utarbeide strategier for å redusere fattigdom. Målgruppen for denne opplæringen er først og fremst myndighetene.
- Andre oppgaver er å forbedre domstolene og det juridiske systemet, særlig i forhold til spørsmål knyttet til eiendomsrett til jord og å få til betalingssystemer for elektrisitet, vann og andre offentlig tjenester. Når det gjelder elektrisitet håper vi for eksempel at automatisk avleste målere plassert hos e-leverandørene, skal bidra til at folk betaler.

IMF er for positive. Bildet IMFs utsending tegner av Albania får på mange områder oppslutning fra de fleste givere. Men det er også uenighet, og særlig gjelder det den økonomiske framgangen. Her mener flere at IMF maler for rosenrødt.
- Økende fattigdom, særlig på landsbygda, er et stort problem, sier Ana Gjokutaj som er talskvinne for Verdensbanken. Hun er selv albaner, lokalt ansatt og kjenner godt de økonomiske levekår i landet:
- Et annet problem er forskjellen mellom rike og fattige. Før var vi alle fattige, men samtidig hadde alle et helse- og skoletilbud. Nå er det mange som ikke har det, samtidig som noen også er blitt rike, sier Gjokutaj.