– Iran har gode forutsetninger for demokrati

– Hvis regimet først faller, så har Iran relativt gode forutsetninger for demokrati, mener demokratiforsker og professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Tore Wig.

Han tror regimet også denne gangen vil beholde makten og greie å kvele demonstrasjonene, som de har gjort så mange ganger før. 

Den Islamske Republikkens fall har blitt spådd mange ganger, senest i 2022 da det brøt ut store demonstrasjoner som følge av myndighetenes drap på Mahsa Amini. Det omstridte presidentvalget i 2009 førte til "den grønne bevegelsen", den første store bølgen av demonstrasjoner som truet regimets legitimitet.

Denne gangen er flere faktorer på plass for at regimeendring skal bli mulig, blant annet trusler om inngripen fra USA, militær svekking etter Israels bombing i 2025, og rekordhøy inflasjon og økonomisk sammenbrudd som gjør at iranere flest lever i fattigdom. Men de siste dagene har Trump dempet retorikken om å angripe USA, etter ønske fra Israel og arabiske land, ifølge New York Times. 

– Handlingens mann

Torsdag holdt FNs Sikkerhetsråd et krisemøte om situasjonen i Iran på initiativ fra USA.  Irans FN-ambassadør Gholamhossein Darzi sa på møtet at Iran ikke ønsker noen konfrontasjon med USA, men ville svare på eventuell aggresjon fra USA. Iran anklaget også USA for å være involvert i demonstrasjonene mot regimet. 

– President Trump er en handlingens mann, ikke en som prater i det uendelige, slik vi ser i FN, sa Mike Waltz på møtet i New York. Han avviste samtidig iranske påstander om at protestene er et komplott utenfra for å få et påskudd til militær innsats mot Iran.

Samtidig meldes det om fortsatte demonstrasjoner, til tross for at iranske myndigheter har kuttet internettforbindelsen i over en ukeog mobilisert store demonstrasjoner til støtte for seg selv.

I likhet med andre land fraråder Norge alle reiser til Iran og oppfordrer norske borgere til å forlate landet. 

– Erfaring med demokrati

Hvis islamiststyret faller, gir Tore Wig landet bedre odds med å lykkes i overgangen til demokrati enn mange andre stater i regionen. 

– De har hatt valg med reell konkurranse mellom forskjellige kandidater i relativt lang tid. Selv om ikke valgene har vært helt frie – kandidatene må godkjennes av regimet – har det vært valg, og folk har stemt. Så folk har erfaring med halvveis demokratiske institusjoner fra før, sier Wig. 

Iran har en høyt utdannet befolkning. Tore Wig viser til World Value Survey, som viser at iranere flest er positive til demokrati og har forholdsvis liberale verdier sammenlignet med andre land i Midtøsten.

– Så jeg tror mange i Iran ville levd veldig godt med demokrati. Derfor tror jeg det er gode forutsetninger for demokrati hvis først regimet faller. Iran har også en relativt sterk økonomi. Selv om det er mange store økonomiske problemer, og landet har vært under internasjonale sanksjoner, er det et land med stort økonomisk potensiale. 

Ytre faktorer spiller også inn, sier han: Om internasjonale aktører som EU og andre land presser på for å for eksempel holde valg –  for eksempel ved å lette på sanksjoner hvis Iran innfører frie valg.

Flertallet ønsker regimeskifte

Undersøkelser gjort blant iranere de siste årene har vist at befolkningen sannsynligvis er den mest sekulære i Midtøsten etter nesten 50 år med religiøst styre. 

Bare 40 prosent av iranere identifiserte seg som muslimer ifølge en anonymisert undersøkelse i 2020  – i motsetning til 99,5 prosent i offisielle tall. Mangfoldet i religiøse overbevisninger var også mye større enn i offisielle tall. 70 prosent var imot at kvinner skal tvinges til å gå med hijab – noe som kom til uttrykk i de store demonstrasjonene i 2022.

En undersøkelse gjennomført i september 2025 viste at 70 til 80 prosent av befolkningen ønsker regimeskifte og å skille mellom stat og religion. Et flertall mener også at forandring bare vil komme gjennom demonstrasjoner og intervensjon fra andre land.

Befolkningen er mer splittet i synet på hva som bør komme etter regimet, hvor liberalt et eventuelt demokrati skal være, eller om monarki er å foretrekke, ifølge undersøkelsene.

En tredjedel støtter Reza Pahlavi, Irans tidligere kronprins, som har tatt en lederrolle i de pågående demonstrasjonene – fra eksil i USA. En tredjedel er sterkt imot ham som lederfigur, mens en siste tredjedel har blandede følelser eller ingen mening om saken.

Også institusjonelt er Iran bedre forberedt på en demokratisk utvikling enn mange tror, ifølge forskning gjort ved Columbia-universitetet i USA. På lokalt nivå har det vokst frem reelt folkestyre på mange områder, hvor innbyggere har stilt til valg, diskutert budsjetter og holdt myndighetene ansvarlig.