Norsk politisk strid om korona-patenter

Denne uken er det nytt møte i rådet i WTO som tar seg av patentrettigheter, Trade-Related Aspects of Intellectual Property Rights (TRIPS). Forhandlingene har vært fastlåst siden oktober i fjor, da sørafrikanske og indiske representanter fremmet forslaget om å oppheve landenes forpliktelse til å beskytte patenter på koronarelaterte legemidler under pandemien, som medisiner og vaksiner.

Forhandlingene tok en ny retning etter at USA signaliserte at de ville gå inn for å lempe på patentbeskyttelser av vaksiner mot covid-19 i begynnelsen av mai, og siden da har representantene som tidligere har motsatt seg forslaget, som EU, Canada, Sveits - og Norge - måttet ta stilling til spørsmålet på nytt. Forrige uke la India og Sør-Afrika fram et revidert forslag, hvor det blant annet er satt en tidsbegrensning på minst tre år. Den norske regjeringen later til å holde på sin opprinnelige posisjon.

- Patentunntak er ingen mirakelkur, skriver statssekretær i Utenriksdepartementet for Høyre, Jens Frølich Holte, i en e-post til Bistandsaktuelt.

- Eksperter på vaksineproduksjon har vektlagt at den raskeste måten å øke produksjonen av vaksiner er ved samarbeid mellom produsenter og aktører som sikrer teknologioverføring, og at immaterielle rettigheter ikke er det viktigste hinderet for en slik produksjonsøkning, skriver han.

Norges to roller i WTO

Norge har ledet TRIPS-rådet siden mars, og har en nøkkelrolle i å bringe partene sammen, i en avgjørelse som krever konsensus. Forhandlingene ledes av Norges ambassadør til WTO, Dagfinn Sørli, som skal hjelpe medlemmer med forskjellig utgangspunkt å komme fram til et kompromiss. Sørli skal ikke selv kommunisere hvilket forslag han støtter eller ikke, men forholde seg upartisk overfor medlemslandene. Samtidig har Norge en annen rolle som medlemsland, der de skal fremme sin egen posisjon under diskusjonene i TRIPS-rådet. Det gjøres av en annen representant enn ambassadøren.

- Vår foreløpige vurdering er at det reviderte forslaget fra India og Sør-Afrika ikke skiller seg i vesentlig grad fra det opprinnelige forslaget når det gjelder omfanget av unntaket. Det er derfor god grunn til å tro at avstanden mellom WTOs medlemsland fortsatt vil være stor. Tidsavgrensningen i det reviderte forslaget - at det skal gjelde i minimum tre år og deretter fram til WTOs hovedråd treffer en enstemmig beslutning om at forslaget oppheves, vil trolig også møte motstand fra andre medlemmer, skriver statssekretær Jens Frølich Holte.

- Flere i den norske regjeringen ønsket USAs nye posisjon velkommen i begynnelsen av mai, på tross av at regjeringens posisjon har vært langt mer restriktiv enn den USAs representant til WTO, Katherine Tai, signaliserte i sin uttalelse. Hvilken modell jobber Norge for i WTO?

- Jeg er uenig i premisset. Både Norge og USA er skeptiske til forslaget fra Sør-Afrika og India, og vi mente det var positivt at USA signaliserte at de er villige til å starte en dialog om å finne en løsning. Det er vanskelig på nåværende tidspunkt å si hvilken modell som vil kunne gi enighet i WTO. USA har heller ikke lagt frem et konkret og detaljert forslag, svarer han.

Jobber mot eksportrestriksjoner

Under pandemien har eksportrestriksjoner hindret flyten i den globale vaksineforsyningen, for eksempel har USAs eksportforbud på råvarer og Indias eksportforbud på vaksiner skapt problemer for leveringene. Norge har sammen med andre medlemsland i WTO lagt fram et initiativ for handel og helse som inneholder et forslag om å begrense bruken av eksportrestriksjoner.

- Eksportrestriksjoner kan torpedere det krafttaket verden trenger for å øke vaksineproduksjonen. For å produsere vaksiner trengs patentrettighet eller lisens og omfattende verdikjeder. Det er behov for produksjonskapasitet som holder høy kvalitet, en rekke innsatsvarer fra mange land, og tilgang til avansert teknologi og kvalifisert arbeidskraft. Eksportrestriksjoner som rammer deler av denne verdikjeden kan gjøre det vanskelig eller umulig å få økt produksjonen av vaksiner, skriver Frølich Holte.

Forslag om ny vaksinepolitikk

Forrige uke stemte Stortinget over Rødts forslag om et nytt globalt vaksine- og legemiddelregime. Tidligere har SV, Senterpartiet og Rødt gått inn for å støtte India og Sør-Afrikas forslag i WTO, men forslaget ble nedstemt, så det kunne ikke fremmes igjen. Derfor lanserte Rødt flere andre forslag i samme gate, basert på «selvforsyning, solidaritet og samarbeid».

Blant forslagene var initiativ til å evaluere regelverket for patentunntak i TRIPS i WTO, å sikre at all vaksineteknologi Norge har bidratt til finansieringen av, blir gjort tilgjengelig i WHO Covid-19 Technology Access pool (C-TAP), å styrke Verdens helseorganisasjon, å innføre en felles kvalitetskontroll av nye covid-19-vaksiner under organisasjonen, og evaluere regelverket for patentunntak i TRIPS i WTO, samt åpenhet om resultater og avtaler i vaksineutvikling og -forskning. Rødt argumenterte for at Norge har drevet vaksinenasjonalisme og gjort knefall for legemiddelindustrien, noe representantene for regjeringspartiene reagerte på under debatten i Stortinget. Det samme gjaldt bruken av begrepet «vaksineapartheid».

- Regjeringen reagerer mer på ordbruken enn situasjonen vi faktisk står i, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til Bistandsaktuelt.

- Når bare 0,3 prosent av vaksinene som er distribuert så langt har gått til folk i lavinntektsland, kan vi ikke kalle det noe annet enn vaksineapartheid, sier han.

Han vil ha tydeligere svar på hva den norske regjeringen jobber for i WTO.

- Det meste av innsatsen mot pandemien er offentlig finansiert. Innsatsen er samfunnsmessig, men gevinsten er privatisert, i form av at firmaer kan gjøre den til sin private eiendom. Vi må få til et nytt regime basert på kunnskapsdeling, så vi kan takle neste krise bedre, og vi trenger klare svar fra regjeringen, sier Moxnes.

De rødgrønne nærmer seg hverandre

Rødts forslag ble nedstemt i Stortinget, men i innstillingen fra utenrikskomiteen ble det samtidig fremmet fem nye forslag av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Det tyder på at det kan bli for enighet om ny pandemipolitikk dersom det skjer en regjeringsskifte etter valget. Forslagene viste blant annet støtte til evaluering av patentregelverket, krav om at bidrag til legemiddelutvikling skal baseres på prinsipper om kunnskapsdeling og åpen kildekode, styrking av Verdens helseorganisasjon og at organisasjonen får tilgang på norskstøttet teknologi om den ønsker det.

- Jeg er glad for at vi har samlet rødgrønn side bak flere forslag. Det peker fram mot en helt ny norsk vaksinepolitikk til høsten etter valget. At de borgerlige stemte mot, var som forventet, sier Moxnes.

- Erna Solberg har sagt at ingen er trygge før alle er trygge. Det er på tide å ta den setningen på alvor, sånn at vi står bedre rustet i neste pandemi, sier han.