Frykter kidnappede ukrainske barn skal komme hjem som soldater – i russisk uniform

– Russiske myndigheter forsøker å omforme en hel generasjon. De fjerner barna fra familien, fra språket og kulturen. Deportasjonene av ukrainske barn, handler om å sørge for at de ikke lenger skal se på seg selv som ukrainere, sier Kateryna Yemchura.

Panorama møter menneskerettighetsjuristen i Oslo. Verktøyene Yemchura snakker om, er Russlands strategi for «å ødelegge alt» som er ukrainsk, en «re-programmering» av ukrainske barn som er deportert fra okkuperte områder av Ukraina, til Russland.

Kateryna Yemchura mener Russlands behandling av ukrainske barn er ekstremt farlig, også i et lengre perspektiv, fordi politikken er et direkte slag mot Ukrainas framtid.

– Rundt 20 prosent av befolkningen er barn, men de er 100 prosent av Ukrainas framtid.

– Troverdige bevis

Juristen leder Regional Center for Human Rights (RCHR), en organisasjon som har engasjert seg i alle barna som er savnet fra områder som har vært eller er okkupert av Russland – fra Krim-halvøya og byer som Donetsk og Luhansk, Kherson og Mariupol. 

Yemchura bor nå i Kyiv, men er fra Krim og sier krigen for henne startet i 2014.

– Selv om det var en «roligere» krig den gang, forsto mange av oss at en fullskala invasjon var et spørsmål om tid. Da den kom, var det likevel et sjokk, jeg ringte venner hver time, sjekket nyhetene og lurte på om vi ville overleve. Samtidig måtte jeg holde hodet kaldt, for jeg ledet en organisasjon. Det var ikke rom for å falle fra hverandre, sier hun.

Regional Center for Human Rights har dokumentert menneskerettighetsbrudd på Krim siden 2014, i hele Ukraina siden fullskala-invasjonen. I en av organisasjonens rapporter, heter det at Putin-regimet konsekvent har ført en politikk for å utrydde den ukrainske identiteten til barn fra okkuperte områder: 

«Deportasjoner, separasjon fra foreldre, overføring til russiske familier, nytt statsborgerskap, politisk indoktrinering, russifisering og militarisering» er blant verktøyene som brukes for at ukrainske barn skal bli fiender av sin egen nasjon.

– Krig er alltid en tragedie. Men det som gjør denne spesielt smertefull, er omfanget av brudd på krigens regler. Roma-vedtektene for Den internasjonale straffedomstolen definerer fire sentrale internasjonale forbrytelser: folkemord, forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser og aggresjonsforbrytelser. Det er troverdige bevis for at Russland har begått alvorlige brudd under alle disse kategoriene.

– Inkludert folkemord?

– Ja. Blant handlingene som utgjør folkemord etter Roma-vedtektene, er tvangsflytting av barn fra en nasjonal gruppe til en annen, med hensikt å ødelegge denne, helt eller delvis. Russlands systematiske deportasjon av ukrainske barn til sitt territorium – ofte etterfulgt av adopsjon inn i russiske familier, endring av navn og juridisk identitet, samt undertrykkelse av deres språk og kultur – passer til denne definisjonen, sier Yemchura.

– Måtte godta russisk pass

I alle russisk-okkuperte områder ser RCHR de samme mønstrene som teamet avdekket etter at Russland inntok Krim i 2014. Dette inkluderer, ifølge Yemchura, russisk koloniseringspolitikk, som oppmuntrer russere til å flytte til området.

Juristen forteller at de demografiske endringene foreløpig er lettest å avdekke på Krim, hvor hun mener befolkningsstrukturen har endret seg «dramatisk» de siste elleve årene:

– Ifølge ulike uavhengige estimater, har mellom 500.000 og 800.000 russiske statsborgere bosatt seg på Krim siden 2014. Samtidig er mange ukrainere tvunget til å forlate halvøya.

Kateryna Yemchura har fortsatt familie på Krim. Hun forteller at ukrainere som fremdeles bor der, utsettes for et konstant press fra russiske myndigheter.

– Noen av mine egne slektninger hadde ikke annet valg enn å godta russiske pass. Jeg oppfordrer dem ofte til å forlate Krim fordi jeg skulle ønske de var i Kiev, hvor de ville vært tryggere. Men til meg sier de: «Dette er vårt hjem. Hvorfor skal vi fra? De burde dra.»

Et av de tydeligste eksemplene på russisk koloniseringspolitikk, er kanskje Mariupol, svartehavsbyen som ble bombet sønder og sammen før russiske myndigheter begynte gjenoppbyggingen. Yemchura forteller at det fortsatt bor mange ukrainere i industribyen.

– Det vi ser i Mariupol er ett eksempel på Russlands politikk – ødeleggelse av Ukraina, ødeleggelse av ukrainsk identitet, og så gjenoppbygging over alt det de ødela. Det eksisterer ikke menneskerettigheter i russisk-okkuperte områder. Og Mariupol er intet unntak. Det bor fortsatt mange ukrainere der. For meg er det vanskelig å forestille seg å bo på et sted med så mye ødeleggelser og undertrykkelse. Men jeg forstår: det er deres hjem, og det å legge alt bak seg er også smertefullt. Ikke alle har noe annet valg enn å bli.

«Utsettes for hjernevask»

Et enda mørkere kapittel i historien om Russlands brutale krigføring mot naboen, er den om alle de bortførte barna, som også FNs barnefond (Unicef) har rapportert om.

Historiene har vært mange, som sist uke da Kyiv Independent rapporterte om at 50 barn var «flyttet» fra Antratsyt i russisk-okkuperte Luhansk, til en såkalt «rehabiliterings-leir» i Kalmykia, 170 kilometer fra Moskva og 300 kilometer fra grensen til Ukraina.

Ifølge Ukrainas Center for countering disinformation (CCD), beskrives leiren Lesnaya Skazka (eventyrskogen; journ.anm) som et sted for sport og kreativitet. 

Men ukrainske myndigheter mener leiren egentlig er et sted der barn «utsettes for hjernevask» og «systemisk russifisering». Det ukrainske senteret beskriver «eventyrskogen» som et verktøy for Russlands krigsstrategier.

«Disse leirene har blitt instrumenter for assimilering, der ukrainske barn blir lært opp i forvrengt historie, utsatt for russisk propaganda og avkrevd å vise lojalitet til Putin-regimet», ifølge CCD som understreker at det å skille barn fra familien, kulturen og språket, er et brudd på internasjonal humanitærrett.

– Tvangsflytting av ukrainske barn til Russland, begynte ikke med fullskala invasjonen i 2022. Det startet allerede i 2014, etter okkupasjonen av Krim og deler av Øst-Ukraina. Siden har Russland gjennomført en massiv, koordinert innsats for å fjerne barn fra okkuperte områder – ofte under dekke av «evakuering», «humanitær hjelp» eller adopsjon. Det som endret seg etter 2022 er omfanget, sier Kateryna Yemchura.

– Det mest hjerteskjærende

Det er anslått at rundt 1,6 millioner barn bor i områdene Russland har okkupert.

– Alle disse er i faresonene. Men ifølge russiske kilder – som vi må behandle med forsiktighet – har 700.000 barn blitt «evakuert» fra de okkuperte områdene så langt.

– Ifølge ukrainske myndigheter er 19 546 barn offisielt identifisert som deportert til Russland. Men dette er bare toppen av isfjellet, fordi de er vanskelige å spore. Hvis en pjokk kommer bort fra foreldrene sine i krigen, blir sendt til Russland og adoptert av en russisk familie, kan navnet bli endret. I slike tilfeller blir det nesten umulig, sier Yemchura.

I noen tilfeller blir hele familier utsatt for «humanitær evakuering», forklarer hun. I andre tilfeller, for eksempel der foreldre er fratatt omsorgen, kan det ramme foreldreløse barn.

– Det mest hjerteskjærende for meg, er barn hvis foreldre har blitt drept eller fengslet. Disse barna er ikke juridisk foreldreløse, men det er ingen igjen til å ta vare på dem. Hvis små barn blir fortalt at Ukraina ikke eksisterer – eller aldri har gjort det – og de vokser opp i et miljø der alt rundt dem forsterker et slikt budskap, kan de ende opp med å ikke identifisere seg som ukrainere. Og det er det denne politikken er utformet for å oppnå.

På kort sikt bruker Russland disse barna som et forhandlingsverktøy, mener hun. 

– Men på lang sikt er målet mye mer urovekkende: å slette deres ukrainske identitet og til slutt gjøre dem til russiske soldater.

– De blir hjernevasket og trent, for å bli sendt i krigen mot hjemlandet – i russiske uniformer?

– Ja. Og dette skjer allerede. Russland har holdt på med assimilering og identitets-sletting siden 2014. Allerede før fullskala-invasjonen ble rundt 1.000 barn fra Krim adoptert av russiske familier. Se for deg en gutt som var ti år gammel i 2014. I dag er han 21 og ikke lenger et barn, men en mann som kan innkalles til den russiske hæren og sendes i krigen.

«Bring Kids Back UA»

Russiske myndigheter har gang på gang benektet at ukrainske barn er tvangsdeportert til Russland. I en artikkel i Moscow Times uttaler Alexei Vovchenko, viseminister for arbeid og sosial beskyttelse, at barna som nå befinner seg i Russland har kommet frivillig.

«Vi har tatt imot nesten 4,8 millioner ukrainske statsborgere. Mer enn 700 000 er barn. De fleste av barna kom med familiene sine eller med verge. De er plassert i midlertidige krisesentre eller hos slektninger», heter det fra ministeren.

Kateryna Yemchura påpeker at Ukraina har iverksatt en rekke tiltak for å få barna hjem.

– Så langt har rundt 1.300 blitt returnert. Det er muliggjort gjennom det nasjonale initiativet «Bring Kids Back UA», ledet av presidentens kontor, samt gjennom den utrettelige innsatsen til ukrainske sivilsamfunnsorganisasjoner som Save Ukraine og Ukrainian Child Rights Network – med støtte fra internasjonale partnere som Norge.

I arbeidet med å dokumentere menneskerettighetsbrudd, og som leder for RCHR, har Yemchura selv møtt og intervjuet noen av barna etter hjemkomst.

– Det er viktig å forstå at den psykologiske effekten ikke er den samme for alle barn. Men det som har blitt ganske tydelig for meg, er at Russland investerer betydelig i å slette ukrainsk identitet. Noen barn kommer tilbake forvirret over hvem de er, andre bærer på traumer, men alle trenger psykososial støtte, sier hun.

Yemchura blir stille, svelger, sier at barndom ikke kan få være en slagmark.

– Hvis verden lar tvangsdeportasjon og ideologisk omprogrammering av barn stå uimotsagt, sender det et farlig signal. For meg handler ikke dette bare om Ukraina. Det handler om rettferdighet – og ikke minst om hvorvidt vi, som verdenssamfunn, er villige til å forsvare prinsipper for menneskelighet og internasjonal lov. Akkurat nå føles den globale orden som dypt rystet. Men å gi opp er ikke et alternativ.