Norsk brannbil-bistand vinner tid og redder liv

De gamle, men velfungerende norske brannbilene bidrar til å vinne sekunder i den stadige kampen mot flammene.

Bak brannbil-bistanden står en gruppe frivillige organisert i Norsk Ukrainsk brann- og ambulansestøtte - NUBAS. 

Foreningen - med opprinnelse i Steinkjer - har et mål om effektivt å levere brann- og ambulansemateriell til det krigsrammede Ukraina. 

Hittil har 22 konvoier med kjøretøyer og utstyr blitt kjørt fra Norge til Ukraina.  

– Vi har mottatt til sammen 85 kjøretøyer fra Norge siden 2022, sier Ruslan Mazur, avdelingsleder i regionkontoret for det statlige nødetat-direktoratet i regionen Dnipropetrovsk.

Flest biler er overført til Kryvyj Rih – den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyjs hjemby - totalt 46 kjøretøyer. Dette utgjør nå nesten halvparten av hele brann- og redningsenhetens vognpark i byen. 

Minst to – tre biler fra Norge

– Ved hver eneste brannstasjon i byen er minst to eller tre biler fra Norge, forteller brann- og redningsenhetens leder Artem Halat til Panorama.

Før fullskalainvasjonen besto vognparken til redningsmannskapene i byen i hovedsak av eldre kjøretøy fra sovjettiden, forteller han.

Nå kan byens 500.000 innbyggere føle seg litt tryggere på at brannbilene faktisk kommer seg fram og at utstyret ombord fungerer som det skal i en krisesituasjon. 

– De norske bilene er kanskje ikke helt nye, men de er betydelig bedre. Vi tok imot bilene i Lviv-regionen og kjørte dem til Kryvyj Rih, der de ble satt i drift umiddelbart, legger hans kollega Oleh Sichkaruk til.

Han leder byens avdeling for sivil beskyttelse og forebyggende arbeid. 

Nesten daglige angrep

Kryvyj Rih, en by i Dnipropetrovsk-regionen, ligger over 70 kilometer fra frontlinjen i øst.

Likevel er byen innenfor rekkevidden til russiske missiler og droner, som angriper byen nesten daglig. Og like ofte rykker brannbiler fra Norge, mottatt som humanitær hjelp, ut på oppdrag.

Flere av dem er «kombinasjonsbiler» for både brannslukking og redning. Stigebiler gjør det mulig å redde folk ved brann i høye blokker. Bilene leveres med diverse tilhørende utstyr.

– De norske bilene har automatgir, bedre fjæring for kjøring på dårlige veier og mer plass til utstyr. Førerhusene er også romslige, slik at brannkonstablene kan skifte i fart inne i bilen. Det gjør at vi ikke taper dyrebar tid, understreker Artem Halat.

Krigen har endret ukrainske redningsarbeideres hverdag radikalt. I tillegg til ordinære utrykninger må de nå håndtere massive branner i infrastruktur og boligblokker, samt redde mennesker ut av ruinene. Hver eneste utrykning er en test på hurtighet og utholdenhet, forklarer redningsmennene.

Brannflaten etter fiendtlige angrep kan strekke seg over flere tusen kvadratmeter. Da kan opptil 40 kjøretøyer rykke ut til samme brann samtidig.

– De norske tankbilene kan frakte betydelig mer vann enn de gamle – over 10 tonn hver. De har også kraftigere brannpumper og større skumtanker. For oss er ikke dette bare snakk om komfort, det er en kritisk nødvendighet i kampen mot konsekvensene av de russiske angrepene, forklarer Oleh Sichkaruk.

Han og andre representanter for brann- og redningsetatene i byen Kryvyj Rih har en felles forklaring på hvordan de orker å holde ut i jobben, dag etter dag med utmattende vakter og med fare for eget liv og helse.

– Den største motivasjonen er håpet om å vende tilbake til fred. Vi ønsker alle fred så inderlig. Det gir oss også styrke å vite at vi ikke er alene. 

Å samle inn penger

Før 2022 rykket ukrainske redningsmannskaper i hovedsak ut til boligbranner, naturkatastrofer og industriulykker.

I dag er hovedutfordringen angrep fra russiske missiler og droner. Resultatene er massive branner på fabrikker og infrastruktur, ødelagte bolighus og fare for radiologiske hendelser på grunn av beskytning nært atomkraftverk. 

I tillegg jobber redningsmannskapene under konstant fare for såkalte sekundærangrep fra russisk side. Det betyr at nødetatene risikerer sine liv fordi russerne tidvis sender inn en ny ladning droner eller et missil mot det samme målet som allerede er rammet.

Redningsmennene forteller til Panorama at de finner glede og styrke i at mennesker i et land over 3 000 kilometer unna støtter dem og ønsker fred like mye som dem.

Norge er et av landene som bistår Ukraina innen sivil beredskap. Blant de viktige bidragsyterne er de frivillige i Norsk Ukrainsk brann- og ambulansestøtte – NUBAS. Foreningen mottar donasjoner fra brannkorps og redningsetater over hele landet. I tillegg mottar de også bidrag fra privatpersoner og næringsliv. 

Har levert 287 utrykningskjøretøyer

– Vi har hittil levert 287 brann-, ambulanse- og redningsbiler, og totalt 95 trailere med brann- og redningsutstyr, sier daglig leder Odd Steinar Rønne.

Foreningen består av brannmenn, ambulansepersonell, politiansatte og økonomiske bidragsytere. Den ble etablert i mars 2022, få dager etter den russiske fullskalainvasjonen. Organisasjonen

Ifølge Rønne er hele prosjektet non-profit og alt arbeid gjøres på dugnad.

Foreningen har direkte kontakt med ledelsen i den ukrainske redningstjenesten, som løpende melder inn behov. Ifølge lederen går alle innsamlede midler uavkortet til dekning av transportkostnader for kjøretøy og utstyr til Ukraina.

– Biler og utstyr får vi donert fra hele Norge, da vi har medlemmer og kontakter i hele redningstjenesten i Norge. Vi har kjøpt cirka 20 prosent av kjøretøyene ved hjelp av innsamling på vipps-spleis og større pengedonasjoner, sier Rønne.

Han gjør ingen hemmelighet av at det er utfordrende å samle inn det som trengs for å holde operasjonen i gang, men lover å holde foreningen aktiv, så lenge det er behov.

– Og så lenge det fortsatt finnes tilgjengelige brann- og redningsbiler.

Natalia Golis i Fritt Ukraina:

– Ukrainarane veit at dei er åleine, men ikkje gløymde

Siden 2022 har NUBAS gjennomført 22 turer til Ukraina, den siste i mai i år. De totale kostnadene beløper seg til over 15 millioner norske kroner.

«Denne støtten redder liv»

Hovedkontoret til brann- og redningsetaten DSNS i Ukraina sier i en epost til Panorama at «Norge har overført svært mye viktig utstyr til den ukrainske statlige nødetaten siden starten av Russlands fullskalainvasjon». 

Listen over materiell foreningen NUBAS har overlevert inkluderer brann- og redningsbiler, ingeniørkjøretøyer, biler til medisinsk transport og logistikk. I tillegg kommer brannutstyr, kommunikasjonsutstyr, elektrisk utstyr, utstyr til slukkesystemer, verneutstyr, pustemaskiner, arbeidstøy, bygg- og verktøyutstyr, samt reservedeler.

Norske frivillige sjåfører sørger for å kjøre biler og utstyr fra Norge til Ukraina, der den fordeles til hele landet. Den ukrainske etaten beskriver den norske støtten som «livreddende».

De norske grasrotbidragene gjør det mulig for redningsmannskapene å respondere raskere på nødssituasjoner, jobbe tryggere og redde menneskeliv, ifølge DSNS i Ukraina. 

Hvert sekund teller

Norske ildsjeler står bak enorme helseleveranser til Ukraina

Den statlige nød- og redningsetaten DSNS trekker frem flere egenskaper ved det norske materiellet som gjør det spesielt verdifullt under krigsforhold:

– Bilene er lettmanøvrerte. De kompakte dimensjonene gjør det mulig å passere raskt gjennom trange gater eller passasjer som er blokkert etter missilangrep. Den store kapasiteten for slukkemidler gjør at vi kan jobbe lenger, noe som er kritisk på avsidesliggende eller farlige steder. Høytytende pumper leverer vann og skum over store brannflater. Dette gjør at redningsmannskapene våre når frem i tide, i situasjoner der hvert sekund teller.

Til tross for den omfattende støtten fra Norge, minker ikke nødetatens behov, forklarer den ukrainske etaten. 

På grunn av at nødetatene må holde stor fart på dårlige veier, er påkjenningen stor og slitasjen på utstyret betydelig. I tillegg jakter fiendtlige droner på kjøretøyene. Derfor er behovet for påfyll av mer utstyr konstant, forklarer de i eposten til Panorama.

Valentyna Maksymovych er ukrainsk frilansjournalist bosatt i Norge.

Ukrainsk brann og redning

I Ukraina består brann- og redningssystemet av to store deler, en profesjonell og en som i hovedsak er frivillig:

• Over 1200 statlige brannstasjoner er profesjonelle enheter underlagt DSNS. Her jobber fast ansatte redningsarbeidere, og dette er deres hovedyrke. De finansieres over det ukrainske statsbudsjettet, har tjenestebiler, uniformer, fast beredskap og rykker ut til branner, ulykker, angrep og ryddearbeid i ruiner for å redde folk – døgnet rundt i hele landet.
• Rundt 1100 avdelinger med frivillig og lokalt brannvern utgjør en ekstra støtte, særlig i mindre lokalsamfunn. Der jobber det frivillige eller kommuneansatte som hjelper til med å slukke branner og håndtere nødsituasjoner når den statlige brannstasjonen er langt unna eller ikke kan rykke ut raskt nok.

Kilde: DSNS / Ukrainske myndigheter