– Vi har fått et styre etter russisk modell

Hun og store deler av opposisjonen har nektet å anerkjenne utpekingen av en ny president, som en ettpartidominert nasjonalforsamling i landet gjorde i desember 2024. Zurabisjvili var selv den siste folkevalgte presidenten i landet – før regjeringspartiets parlamentarikere gjorde sitt valg. 

Før sin presidentperiode hadde den franskfødte georgiske politikeren en rekke betydningsfulle verv, blant annet som Frankrikes ambassadør til Georgia – og senere – etter å ha fått georgisk statsborgerskap i 2004 – som Georgias utenriksminister, deretter partileder og parlamentsmedlem.

– Det som har skjedd under styret til regjeringspartiet Georgisk Drøm er at vi har fått en rekke nye lover, som ser ut som de er laget etter modell av Russland, sier Zurabisjvili. 

Hun mener at det ikke lenger finnes noen uavhengige institusjoner – alt er dominert av ettpartistaten. 

– Frie domstoler finnes ikke lenger. Store hindringer er lagt i veien for finansiering av de politiske partiene, det samme gjelder pressen og sivilsamfunnet. Alle disse institusjonene har veldig lite frihet til å operere.

Ytrehøyre-nasjonalist

Da den tidligere fotballproffen og ytrehøyrenasjonalisten Mikheil Kavelasjvili ble utpekt som ny president i desember 2024 ble dette av mange i opposisjonen, sivilsamfunnet og i Vesten ansett som et illegitimt valg. Alle disse aktørene mente det hadde skjedd omfattende valgfusk ved parlamentsvalget noen uker før.

Zurabisjvili mente at hun – som folkevalgt president – var i sin rett til å fortsette som president, inntil et mer legitimt og troverdig valg var gjennomført.

Hennes opponent Kavelasjvili har senere kommet med omstridte uttalelser om at Zurabisjvili opererer i strid med konstitusjonen, at amerikanske kongresspolitikere styrer opposisjonen og at de bidro til en «ukrainisering» av Georgia med mål om å trekke landet inn i en voldelig revolusjon.

Han har også ment at Vesten prøver å påtvinge landet en «umenneskelig» LHBT+-ideologi. Uttalelsene minner sterkt om den type påstander som tidligere har blitt kjørt fram i valgkamper av russiskvennlige partier i Moldova og Ungarn.

Forsøkt stilt for riksrett

Etter at Zurabisjvili nektet å godkjenne presidentvalget ble hun selv forsøkt stilt for riksrett, men uten at forslaget fikk tilstrekkelig antall stemmer i nasjonalforsamlingen.

– I begrunnelsen for riksrettsforslaget, som hevdet at jeg handlet i strid med grunnloven, ble det blant annet vist til mine reiser til Paris, Brussel og Berlin. Det til tross for at den georgiske grunnloven støtter en europeisk integrasjon og at selve formålet med reisen min var å støtte det georgiske kandidaturet til å bli med i EU.

74-årige Zurabisjvili, som er bosatt i hovedstaden Tbilisi, forteller at hun, som andre deler av opposisjonen, møter en rekke hindringer i sitt daglige arbeid.

– I hovedsak jobber jeg hjemmefra – omgitt av et team av frivillige. Vi evner å ha en viss kontakt med annen opposisjon og med folk som demonstrerer på gata – men å arbeide under slike forhold er vanskelig. Vi frykter at alt vi sier kan bli overvåket og rapportert videre.

570 dager med gateprotester

– Hva med befolkningen i Georgia, har de noe håp om en bedre framtid for landet?

– Det har de. Vi har jo sett det under de folkelige protestene som har vært. Folk ville ikke ha stått på gata i 570 dager (en henvisning til protestene som startet i november 2024 og fortsatt pågår, red.anm.) om de ikke hadde hatt et håp om endring.

Georgias president har – etter grunnlovsendringene i 2017-18 – i hovedsak en seremoniell rolle, mens mer makt er flyttet til statsministeren og hans regjering.