Ny rapport: Den russiske økonomien viser klare tegn til «strukturell utmattelse»

– Landets krigsøkonomi er ikke i ferd med å kollapse, og det er heller ikke snakk om resesjon, mener The Economist.

Den konklusjonen deles av Goldman Sachs, en av verdens største investeringsbanker, som har utviklet sin egen metode for å måle økonomisk aktivitet, påpeker tidsskriftet.

Har spådd undergang

Helt siden invasjonen av Ukraina i februar 2022 har enkelte vestlige eksperter spådd Russlands økonomiske undergang.

Kreml har imidlertid omgått vestlige sanksjoner ved å vende seg mot Kina og India, og president Vladimir Putin har brukt finansreserver på landets militære styrker, infrastruktur og sosiale ytelser.

Rundt 35 prosent av Russlands utenrikshandel er nå med Kina, som kjøper russisk olje og forsyner landet med komponenter som kan benyttes i våpen og militært utstyr, påpeker Kiel Institute for the World Economy og Stockholm Institute of Transition Economics i en fersk rapport.

Den russiske våpenindustrien blomstrer, og i løpet av krigens fire første år har Russlands BNP vokst med 12 prosent.

Lav ledighet, synkende inflasjon

Arbeidsledigheten i Russland ligger i dag på rundt 2 prosent, og inflasjonen er de siste to årene halvert fra rundt 10 til rundt 5 prosent.

Selv om Ukraina har trappet opp angrepene mot den russiske energisektoren, og prisen på olje har falt med over 40 dollar fatet siden toppen i mars, var Russlands samlede vareeksport i april høyere enn i samme måned året før, påpeker The Economist.

Reallønnen til den jevne russer har steget med 25 prosent siden 2019 og fortsetter å stige, og mange russiske selskap går godt.

Flyselskapet Aeroflot frakter stadig flere passasjerer, og det italienske luksusbilmerket Lamborghini har i år solgt 80 prosent flere biler i Russland enn i fjor.

Fortsatt vekst

Mellom 7 og 8 prosent av Russlands bruttonasjonalprodukt ble i fjor brukt på landets væpnede styrker, og det tæret på reservene. Den militære pengebruken i forhold til BNP har økt, men bare med 3-4 prosent fra før krigen.

– Ikke ubetydelig, men heller ikke nok til å få enorme ringvirkninger, mener The Economist.

Russland kan i år forvente en BNP-vekst på rundt 1 prosent, omtrent det samme som land som Frankrike og Canada, spår tidsskriftet.

Strengere sanksjoner og lavere oljepris kan redusere veksten noe, men det skal mer til for at den russiske økonomien kollapser, konkluderer tidsskriftet.

– Strukturell utmattelse

Flere økonomer og tankesmier tror imidlertid at Russlands bemerkelsesverdig evne til å få krigsøkonomien til å blomstre, går mot slutten.

I rapporten « Endgame: The State of the Russian Economy » påpeker Kiel-instituttet at den russiske økonomien viser klare tegn til «strukturell utmattelse» og at landets finanspolitiske buffere nå i ferd med å tømmes.

– I de første årene av krigen mot Ukraina viste den russiske økonomien seg å være mer robust enn mange forventet, men nå er bufferne tømt, påpekte instituttets president Moritz Schularick tidligere i måneden.

– De finanspolitiske reservene er i stor grad uttømt, veksten har stoppet opp og landet blir stadig mer avhengig av Kina. Høyere oljepris som følge av krigen i Midtøsten vil trolig bare gi midlertidig finanspolitisk effekt, tror han.

Ikke bare pengemangel

Rapporten viser at Russlands fondsreserve, som før krigsutbruddet tilsvarte 6,5 prosent av landets bruttonasjonalprodukt, i april bare tilsvarte 1,8 av BNP.

Underskuddet som Kreml har budsjettert med for hele 2026, ble opparbeidet alt i løpet av årets tre første måneder, konstaterer rapporten.

Russlands største utfordring er likevel ikke bare pengemangel, understrekes det videre.

Arbeidskraft og teknologi

– Den grunnleggende begrensningen Russland står overfor i dag er ikke tilgang til penger, men tilgang til folk, teknologi og produksjonskapasitet, påpeker Matthew C. Klein i økonomibloggen The Overshoot.

– Regjeringen kan mobilisere ytterligere finansielle ressurser, men med arbeidskraftmangel på rekordnivå og sanksjoner som begrenser tilgangen til kritisk import, er det fare for at høyere utgifter vil resultere i inflasjon snarere enn økt militær produksjon, mener han.

Charles Hecker i tankesmia Royal United Services Institute (Rusi) er blant dem som tror at Russland allerede er i resesjon, mens Nigel Gould-Davies ved International Institute for Strategic Studies (IISS) spår en «kommende krise i Russlands politiske økonomi».

The Economist er ikke enig.

– Vladimir Putin er fortsatt i stand til å finansiere sin aggresjon, lyder deres konklusjon.