«Hele bistandsbudsjettet sporløst borte»

«Norgeshistoriens største tyveri er et faktum. Hele det norske bistandsbudsjettet er borte. Kodeknekker Petter Amundsen mistenkes for å ha stukket av med pengene. Han mener Norge er på vei mot en kunnskapsmessig kollaps og vil vekke oss».

Dette er scenariet i Norads ferske nettspill, der mer enn 30 milliarder kroner - er bortevekk!

Norad utfordrer nå nordmenn til å vri hjernen og få tilbake bistandsmilliardene i Jakten på Daron. Har du det som skal til for å få tilbake pengene?

– Dette er helt klart et av de tøffeste kodespillene som noen gang er laget, sier kodemaker Petter Amundsen.

I spillet tar Amundsen selv rollen som en kodemaker som har stjålet hele det norske bistandsbudsjettet. Spilleren blir tatt med på en reise gjennom flere utviklingsland, og må på veien knekke en rekke tøffe koder for å få tilbake pengene.

– Jeg tror ikke et interaktivt kodespill av denne størrelsen har vært laget her i landet tidligere. Norges skarpeste hoder kommer virkelig til å få noe å bryne seg på, og de som klarer å løse alle kodene vil være blant landets aller beste kodeknekkere, sier han i en pressemelding.

Fra land til land

Norad ønsker med spillet å teste nordmenns kunnskap om norsk bistand. Målet er å lære om hvordan norske bistandspenger støtter prosjekter med spesielt fokus på utdanning og jenters rett til skolegang.

Oppgavene starter relativt lett, og blir vanskeligere etter hvert. De aller beste nøtteknekkerne, vil møtes til finale i begynnelsen av desember. Vinneren vil motta et reisegavekort til en verdi av 25 000 kroner.

– Vi skal spre kunnskap om hva norsk bistand bidrar til, og samtidig finne Norges beste kodeknekker, sier kommunikasjonsdirektør i Norad Eva Bratholm og forteller at Norad har knyttet til seg flere «ambassadører» i spillet.

Kulturpersonligheter som Hasse Hope, Selda Ekiz, Hans Olav Lahlum, Erlend Loe, Sophie Elise Isaksen, samt statsminister Erna Solberg deltar på ulike stadier i Jakten på Daron.

Lav kunnskap om bistand

Og det er ikke tvil om at et skorter på kunnskapen om bistand i den yngre delen av den norske befolkningen. Det kommer frem i en fersk spørreundersøkelse gjennomført av Norstat på oppdrag fra Norad:

• Kun syv prosent av de spurte vet at «hele ni av ti barn i verden fikk starte grunnutdanning på en skole i 2015».
• 60 prosent av de spurte klarte ikke å nevne ett land Norge har utviklingssamarbeid med.

Samtidig mener seks av ti spurte at Norge har en forpliktelse til å gi bistand til andre land.

• Les også: – Norsk kunnskap om bistand er for lav

– Norsk bistand til utdanning er med på å endre liv og samfunn – særlig for kvinner. Kunnskap er nøkkelen til utvikling. Derfor synes vi det passer med et kunnskapsspill for å spre informasjon om tiltak som fungerer, sier Bratholm.

Kommunikasjonsdirektøren mener det er bred enighet om at Norge skal hjelpe de som behøver det mest, og at det er viktig at folk ser hvilke resultater som oppnås.

– Derfor gjennomfører vi informasjonskampanjer for å vise hva bistand bidrar til.

Kamp om oppmerksomheten

– Men betyr disse tallene at informasjonskampanjer (som Norad tidligere har gjennomført) og den omdiskuterte informasjonsstøtten til norske frivillige organisasjoner ikke virker slik de burde?

– Nei, det betyr det ikke. Vi har hatt svært gode resultater tidligere, for eksempel med kampanjen «Gjenfødt» i 2013 som vant en rekke norske og internasjonale priser. Noe av det vi har brukt mest ressurser på de siste ti årene, er utgivelse av Bistandsaktuelt på nett og papir, et godt produkt, men heller ikke det gjør utslag på befolkningsundersøkelser om kunnskap. Det har også vært gode resultater på flere av satsingene under informasjonsstøtten; slik som palmeoljekampanjen og «Sweatshop», sier Bratholm.

Hun mener bistandsbransjen må fortsette å holde et høyt trykk og bruke virkemidler som når frem til mange, for at slike resultater skal holde seg og at man får se en endring i kunnskapsnivået hos hele befolkningen.

– Kampen om oppmerksomheten er enorm.Det er mange aktører som vil informere og mediebildet er flyktig. Vi konkurrerer med mange budskap når vi forsøker å nå gjennom til den målgruppen som undersøkelsen omhandler, 18 – 30 år. Med kodeknekking i dataspill sikter vi oss inn på dem, nettopp fordi det er lav kunnskap om bistand og utvikling i den gruppen, sier Bratholm.