Madrasa-elevenes hverdag: Tretten timer skole hver dag

Egentlig er det midt på natten, men guttene er altså i full gang. På den muslimske skolen starter første time i nattens mulm og mørke klokken 03.30. Noen av barna begynner på koranskolen som femåringer, andre begynner senere. De fleste bor på skolen, mange helt til de er 16 år.
På enkelte andre skoler bor elevene enda lenger; i så mange år det tar å få den høyeste graden koranskole-systemet i Bangladesh, nemlig en mastergrad.

De fattiges skole. Men det er få skoler som tilbyr en slik grad. Av de omkring femti tusen madrasaene i Bangladesh, har bare tre tusen tilbud om mastergrad. Dessuten gir disse koranskolene en utdanning som først og fremst er for de fattige.
Barn av middelklassen går som regel på koranskole bare i en kort tid for å få opplæring i islam. De rike barna går ikke på slike skoler i det hele tatt. De går på privatskoler der det undervises på engelsk. Men, koranskolesystemet er den vanlige utdanningen i Bangladesh, både for gutter og jenter. I hver eneste landsby og by finnes en eller flere slike skoler.

Tretten timer skole om dagen. Fem ganger om dagen ber elevene på muslimsk vis. Mellom bønnene er det undervisning og lekselesning. Noen få timer om dagen er fritid som barna kan bruke til å leke. Tolvåringen Iqbal synes timeplanen kan være hard.
- Vi pugger koranen og lærer matte og engelsk. Ellers må vi også vaske vårt eget tøy, rengjøre, og lage mat, forteller Iqbal (12).
Guttene sitter på gulvet i klasserommet foran læreren og gjentar etter ham. Det er til sammen tre lærere på skolen. I tillegg til å være lærere, bor de også på skolen og tar vare på elevene. Iqbal har gått på skolen i to år.
- Broren min går også her. Vi bor på skolen. Søsteren min er bare to år, så hun er hjemme med foreldrene mine, forteller han.
Iqbals familie bor ti kilometer fra skolen. Allikevel bor han på skolen og reiser hjem til moren og faren bare to ganger i måneden. I en metallkoffert har Iqbal tatt med seg tingene sine; noen bøker, en badminton-rekkert, noen leker og litt klær.
- Faren min er kjøpmann. Han selger te og grønnsaker, forteller tolvåring.

Religionen sentral. Klokken 21.30 er guttene ferdige med undervisningen for dagen. Syv timer etter - klokken 03.30 er det «på'n igjen».
Koran-studier og islam fyller det mest av undervisningstiden på koranskolene. Noen skoler er helt og holdent religiøse skoler, mens andre tilbyr fag som bangla, engelsk, matematikk og naturfag i tillegg.
Myndighetene i Bangladesh har siden 1980-tallet gjort tiltak for å modernisere koranskoleutdanningen, blant annet ved å introdusere almenne fag og etablere skoler for piker. Men bare et fåtall skoler ligger under myndighetene.
De fleste skolene, som tilhører den såkalte Kawmi-retningen, har svak økonomi. Det bidrar også til at utdanningen elevene får er dårlig. Skolene mangler utstyr og mat, og lærerne er underbetalt. Mange av de som utdannes i dette skolesystemet blir enten imamer eller lærere på koranskoler. Bare et fåtall er kvalifiserte til å få jobber i andre deler av samfunnet.

En nøkkel til himmelen. Et problem for elevene er at de undervises på et annet språk enn deres morsmål. Koranen leses på arabisk, og skal læres utenat.
- Bønn er nøkkelen til himmelen: Assalatu Meftahul Jannah, sier Iqbal. - Det er min favoritt-sure.
Han forklarer at han søker Allahs hjelp for eksempel før eksamener eller hvis foreldrene blir syke. Iqbal vil bli lærer når han blir stor.

Tøffe forhold. Den unge gutten mener at disiplin er viktig. Flere ganger er han blitt slått med stokk som straff for at han ikke hadde gjort leksene sine.
- Jeg synes at det er riktig. Dersom noen gjør noe galt, bør de straffes, sier Iqbal.
Det er ettermiddag og guttene har én time til lek.
- Det er morsomt å være her på skolen, fordi jeg har venner her og liker å leke med dem. For eksempel spiller vi cricket, sier Iqbal.
- Familien min sier at jeg vil bli fremgangsrik hvis jeg lever livet som en muslim, og at jeg vil lykkes, både i dette livet og livet etter døden.

(Teksten er redigert og bearbeidet av frilansjournalist Marta Camilla Wright.)