Underernæring truer - økte matpriser rammer milliarder
Matvaren krisen ikke er over. I løpet av året vil tallet på underernærte mennesker nærme seg én milliard. - Vi risikerer å få en fortapt generasjon, sier nestleder i Unicef, Hilde Frafjord Johnson.
Tidligere utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson tar et oppgjør med de internasjonale bistandsprioriteringene de siste 20 årene. På Mat 2009-konferansen arrangert av Universitetet for miljø- og biovitenskap viste hun til fersk statistikk:
* To milliarder mennesker har ikke nok mat.
* Etter en kortvarig nedgang stiger nå matvareprisene.
* Finanskrisen gjør at det er mindre penger til å investere i jordbruk.
* De siste 25 årene har det vært en jevn nedgang i den internasjonale bistanden til jordbrukssektoren i Sør. USAs bistand til jordbruk gikk ned med 85 prosent.
- I fjor var det kun 4 prosent av bistanden som gikk til jordbruksproduksjon. Dette er et paradoks når vi vet at 75 prosent av vedens fattige bor på landsbygda, sier Hilde Frafjord Johnson, i dag visedirektør i FNs barnefond (Unicef).
- Jordbruk må bli en sentral del av utviklingsagendaen for å oppnå FNs tusenårsmål, sier hun. Et annet paradoks hun trekker fram er at mens verdens rikeste land i fjor forpliktet seg til å gi 22 milliarder dollar for å avhjelpe fattige land rammet av matvarekrisen, så brukte OECD-landene 372 milliarder på å støtte jordbruket i egne land.
Ernæringssikkerhet
Unicef mener det er avgjørende å ha fokus på både generell matsikkerhet og på ernæringssikkerhet. 150 millioner barn under fem år i utviklingsland er underernærte.
- En grønn revolusjon er ikke nok. Uten økt fokus på ernæring risikerer verden å få en tapt generasjon av underernærte barn, sier Frafjord Johnson. Hun viser til India der matproduksjonen ble økt betraktelig takket være den såkalte grønne revolusjonen. Men der lider fortsatt ett av fem barn av alvorlig underernæring.
- Familier som opplever å komme i pengeknipe, vil ofte redusere kvaliteten på maten de spiser, ta barn ut av skolen og kanskje sette dem i arbeid, forklarer hun.
- De mest utsatte familiene trenger penger for å kunne kjøpe supplerende mat for å opprettholde et sunt kosthold, sier hun. I flere land har Unicef, i samarbeid med lokale myndigheter, satt i gang støtteprosjekter for utsatte familier.
- Fattige mennesker vet hvordan de skal bruke penger riktig. I Malawi bruker fattige familier som får månedlig pengestøtte 70 prosent av tilleggspengene til å kjøpe mat og sørge for at barna blir behandlet på offentlige helsesentre, sier Frafjord Johnson. Målet er å utvide slike støtteordninger til å gjelde de meste utsatte familiene i flere land.
Rett til mat
Under konferansen på Ås understreket Frafjord Johnson at retten til mat er både en del av FNs menneskerettighetserklæringen og en del av Barnekonvensjonen.
- Alt for ofte innser ikke myndigheter omfanget av hungersnøden og overser borgernes rett til mat. Regjeringer i rike land har også et ansvar for å sørge for at ingen barn lider på grunn av matmangel eller dårlig ernærning, sier barnas internasjonale talskvinne.
